Sant’Ignazio

Sant’Ignazio
Område		Roma
Bispedømme		Roma bispedømme
Byggeår		1624
Arkitektur
Periode		barokkarkitektur barokken
Arkitekt		Orazio Grassi
Beliggenhet
Sant'Ignazio 41°53′57″N 12°28′47″Ø

Skinnkuppelen

Sant'Ignazio, egentlig Sant'Ignazio di Loyola a Campo Marzio, er en barokkkirke i Roma, litt øst for Pantheon. Det er jesuittordenens andre kirke i Roma, etter moderkirken Il Gesù.

Beskrivelse

Sant'Ignazio, som ble påbegynt i 1626, er dedisert til den hellige Ignatius av Loyola. Il Gesù har fått tjene som forebilde både hva gjelder fasadens utforming og grunnplanens design. Byggingen av kirkens kuppel ble hindret av dominikanerne, hvis store konvent lå som nabo til jesuittkollegiet; de mente at kuppelen skulle skygge for deres bibliotek. I stedet fikk jesuittbroderen Andrea Pozzo i oppdrag å male en skinnkuppel, som ble ferdig i 1685.

Pozzo utførte også den storslagne fresken i langhusets tønnehvelv (1685-1694). Ifølge Pozzos egen forklaring tar freskeprogrammet sitt utgangspunkt i Kristi ord: « Ild er jeg kommet for å kaste på jorden» (Lukasevangeliet 12,49a). Fra Kristusgestalten utgår en stråle av ild som treffer den svartkledte Ignatius og reflekteres videre til hans disipler og etterfølgere, som sprer troen til verdens fire hjørnrt. Fresken är en quadratura i full skala med skinnarkitektur og illusjonistisk maleri. Det er et spesielt punkt i langhuset fra hvilken betrakteren kan oppleve illusjonen fullt. Betrakter man fresken fra andre hold brytes illusjonen i varierende grad. Det samme gjelder for skinnkuppelen.

Interiøret huser den franske skulptøren Pierre Legros den yngres mesterverk – Den hellige Aloysius Gonzagas gravmonument.

Litteratur

• Church of St. Ignatius of Loyola, Rome (på engelsk). Roma: Chiesa di Sant'Ignazio. 1991. 
• The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (på engelsk). Collegeville, Minnesota: Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3. 

Eksterne kirker

• Churches of Rome Wiki
• (en) Sant'Ignazio (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons