Hopp til innhold

Sant’Agostino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sant'Agostino in Campo Marzio»)
«Sant'Agostino» har flere betydninger.
Sant'Agostino
Fasaden til Sant'Agostino, av Giacomo di Pietrasanta (1483).
LandItalia[1][2]
Historiske fakta
StilretningRenessansearkitektur
Etablert15. århundre
Ferdigstilt1483
Kart
Kart
Sant'Agostino
41°54′03″N 12°28′27″Ø
Posisjonskart
Sant’Agostino ligger i Roma
Sant’Agostino
 
Sant’Agostino (Roma)
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (it)
Sant’Agostino på Commons
Madonna di Loreto, av Caravaggio.
Strozzis kart fra 1474 - sør er opp

Sant'Agostino in Campo Marzio er en kirke og basilica minor i Roma, helliget den hellige Augustin, biskop av Hippo og kirkelærer. Kirken ligger ved Piazza di Sant'Agostino i Rione Sant'Eustachio, ikke langt fra torget Piazza Navona.[3] Den er en av de første kirkene i Roma som ble bygd i den italienske renessansen, og den huser Madonna di Loreto som er et av Caravaggios mesterverk. Den nåværende bygningen ble grunnlagt av Guillaume d'Estouteville, erkebiskop av Rouen og embedsmann for paven.

Fasaden ble bygd i 1483 av Giacomo di Pietrasanta, av marmor tatt fra Colosseum. Den har en fin og enkel finish i en stil som tilhører den tidlige renessansen.

I tillegg til maleriet av Caravaggio har kirken også et verk av Guercino der han portretterer helgenene Augustin, Evangelisten Johannes og Hyeronimus. I kirken befinner også den berømte fresken av Profeten Jesaja av Raphael seg, og dessuten statuene Madonna col Bambino av Andrea Contucci og Madonna del Parto av Jacopo Sansovino, som regnes som en kilde til mirakler ifølge tradisjonen. Ifølge legenden ble denne statuen lagd ved at en antikk statue av Agrippina, der hun holder Nero i sine armer, ble omdannet.

I kirken finnes også gravene til Sta. Monica, Augustin av Hippos mor, den til Fiammetta, en berømt kurtisane som var César de Borjas elskerinne.

Kirken var tidlig unik ved at den lot kurtisaner delta i gudstjenester.

Erkebiskop Olav Trondssons gravmæle

[rediger | rediger kilde]

Graven til Norges erkebiskop Olav Trondsson av ætten Aspa fra Nordmøre, som døde under en reise til Roma, er i denne kirkem. Hans gravplate har inskripsjonen CUI DEDERAT SACRAM MERITO NORVEGIA SEDEM HIC TEGIT OLAVI FRIGIDVS OSSA LAPIS, som betyr «Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stol. Her er hans ben lagt under den kalde stein». Under den latinske teksten står på nynorsk: «Under denne gravskrift kvilte fordum her i Sankt Augustins kyrkja nordmannen Olav Throndsson 24de erkebiskop i Nidaros 1459–1474 Det apostoliske sætes legatus i Noreg Ved hans lenge gløymde legstad sette landsmenner honom ein ny stein til minne i Herrens aar 1924»

Kirkens historie

[rediger | rediger kilde]

Kirken San Trifone in Posterula med aner fra 700-tallet ble i 1287 overlatt til augustinerordenen av pave Honorius IV (1285–1287). I begynnelsen av 1300-tallet lot ordenen oppføre en ny kirke, helliget den hellige Augustin. Med tiden ble kirken ansett for liten, og kardinal Guillaume d'Estouteville, som var augustinernes beskydder, lot årene 1479–1483 bekoste bygget av en ny, betydelig større kirkebygning.[4] Inskripsjonen på fasadens frise lyder:[5]

GVILLERMVS ⋅ DE ⋅ ESTOVTEVILLA ⋅ EPISC ⋅ OSTIEN ⋅ CARD ⋅ ROTHOMAGEN ⋅ S ⋅ R ⋅ E ⋅ CAMERARIVS ⋅ FECIT ⋅
⋅ M ⋅ CCCC ⋅ LXXXIII ⋅

Fasaden, tegnet av Leon Battista Alberti og oppført av Jacopo da Pietrasanta, er bygd i travertin fra Colosseum og er en av de tidligste renessansefasadene i Roma. Fasadrfresken frrmstiller hvordan den hellige Augustin overleverer sin ordensregel til munker og nonner. En temmelig bratt trapp leder opp til inngangsportalen; dette for å skåne kirken fra Tiberens oversvømmelser.[4]

Kirken, som er oppført i renessansestil med et latinsk kors som grunnplan, be ombygd av Luigi Vanvitelli på 1750-tallet. Freskene i midtskipet, kuppelen og koret er utførte av Pietro Gagliardi på 1850-tallet. Unntaket er Rafaels freske Profeten Jesaja fra 1512 på tredje søyle på venstre hånd. Bestillere var Johann Goritz, humanist og apostolisk protonotar fra Luxembourg. Denne Goritz bestilte også Andrea Sansovinos skulptur Anna selvtredje fra 1512, som befinner srg nedenfor Rafaels freske.[4]

Interiøret

[rediger | rediger kilde]

Høyalteret

[rediger | rediger kilde]

Høyalteropsatsen, tegnet av Orazio Torriani, med kolonner i svart marmor med forgylte korintiske kapiteler omrammer et 1300-tallsikon med Madonnaen og Barnet. Altrroppsatsens kronende tilbedende engler antas å være utførte av Giuliano Finelli, elev til Giovanni Lorenzo Bernini.[6][7][8][9]

Fasadens innside har et alter innviet til Madonna del Parto, barnefødslenes skyddsmadonna, med en skulptur utført av Jacopo Sansovino i 1521.[10]

Sidekapeller

[rediger | rediger kilde]
Høyre side

Det første sidekapellet på høyre hånd er viet Katarina av Alexandria og har alterbildet Den hellige Katarina krones av to engler. Sidepanelene fremstiller de hellige Stefanos og Laurentius. Samtlige tre malerier er verk av Marcello Venusti. I det andre kapellet, innviet til Josef fra Nasaret, har Avanzino Nucci malt en kopi av Rafaels Madonna del velo. Det tredje kapellet, tregnet av Giovanni Battista Contini, er innviet Rita av Cascia; alterbildet er Giacinto Brandis Den hellige Ritas henrykkelse. I det fjerde kapellet, til apostelen Peter, er marmorskulpturen Kristus overlater himmelrikets nøkler til den hellige Peter, utført av Giovanni Battista Cassignola, og freskene Jomfru Marie himmelferd og Den uplettede unnfangelse av Giuseppe Vasconio. Det femte kapellet er inviet den korsfestede Kristus og har et trekrusifiks fra tidlige 1400-tall, som den hellige Filippo Neri bleide å be foran.[11][12][13][14]

Ved inngangen til sakristiet har Francesco Moretti utført gravmonumentet over kardinal Enrico Noris, som var tittelinnehave fra 1695 til 1704. Kapellet i høyre tverrskep er dedisert til den hellige Augustin. Fire kolonner i svart marmor med hvite korintiske kapiteler flankerer Guercinos alterbilde Den hellige Augustin med de hellige Johannes Døperen og Paulus Eremiyten (1637). Utenfor kapellet, til venstre, kan man beskue gravmonumentet over kardinal Giuseppe Renato Imperiali, tregnet av Paolo Posi og med skulpturer av Pietro Bracci.[13][15][16][17]

Kapellet til høyre for koret er viet Nikolaus av Tolentino. Altermaleriet forestillende tittelhelgenen er et verk av Tommaso Salini og takfreskene med scener fra den helliges liv er utførta av Giovanni Battista Ricci.[18][19][20][21]

Venstre side

Det første kapellet på venstre hånd er dedisert Vår Frue av Loreto og huser Caravaggios maleri Madonna dei Pellegrini, utført 1603–1605. På et tydelig realistisk vis har Caravaggio avbildet to pilegrimer som besøker Jomfru Marias hus i Nasaret for å tilbe Jesusbarnet. Det andrr kapellet, viet Jomfru Marias mor Anna, ble dekorert mellom 1643 og 1649 under ledelse av Giovanni Lorenzo Bernini. Gravmonumentene over Angelo Pio og Baldassarre Pio ble tidligere attribuert til Andrea Bolgi. I neste kapell, det tredje, har Sebastiano Conca malt Kristus åpenbarer seg for den hellige Klara av Montefalco; Conca fremstiller hvordan den hellige Klara av Montefalco mottar Kristi pasjonsmerkene i sitt hjerte. Det fjerde kapellet, til jomfrumartyren Apollonia, har senrenessansemaleriet Den hellige Apollonia i fengsel, attribuert Girolamo Muziano. Det femte og siste kapellet til venstre er dedisert den spanske augustineren Juan de Sahagún og Giacinto Brandi har utfurt altermaleriet fra 1650, som avbilder den hellige.[10][22][23][24]

Kapellet i venstre tverskip er viet augustinermunken og erkebiskopen Tomas av Villanova. I dette kapell, bestilt av Camillo Pamphili, samspiller arkitektur of skulptur i barokkens smak for scenografiske effekter. Den konkave alteroppsatsens skulpturgruppe forestiller helgener som utdeler almisser. Skulpturen ble påbegynt av Melchiorre Cafà og ble ferdigstilt etter hans død av Ercole Ferrata. Også sideveggene har skulpturer: Tomas av Villanova boter en besatt og Tomas av Villanova velsigner et barn, attribuert Andrea Bergondi.[25][26][27][28]

Til venstre for koret er ytterligere to kapeller. Det nærmest koret er viet Monika, mor til Augustin. Her æres hennes relikvier. Hennes gravmonument har en liggende skulptur av Isaia da Pisa. Takfreskene av Giovanni Battista Ricci viser scener fra den hellige Monikas liv. Gottardi di Faenza har malt alterbildet Madonna della Consolazione med de hellige Augustin og Monika. Det andre kapellet er viet til de hellige Augustin og Guglielmo av Maleval; det gikk tidligere under navnet Sancta Sanctorum. Alteret prydes av bildet Jomfru Marie kroning og de hellige Augustin og Guglielmo, et verk av Giovanni Lanfranco. Han har også utført sideveggenes begge malerier Den hellige Augustin mediterer over Den helligea Treenighet og Den hellige Guglielmo helbredes av Jomfru Maria. Utenfor dette kapell er gravmonumentet over kardinal Lorenzo Imperiali av Domenico Guidi.[8][29][30][31]

Tittelkirke

[rediger | rediger kilde]

Sant'Agostino ble stiftet som tittelkirke av pave Sixtus V i 1587.[32]

Kardinalprester på 1900- og 2000-tallet

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm 
  2. ^ catalogo.beniculturali.it, Wikidata Q52897564, https://catalogo.beniculturali.it/ 
  3. ^ «Parrocchia Sant'Agostino in Campo Marzio». Vicariatus Urbis (på italiensk). Diocesi di Roma. Arkivert fra originalen 31. august 2017. Besøkt 31. august 2017. 
  4. ^ a b c Tylenda 1993, s. 89
  5. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 14 «Guillaume d'Estouteville, biskop av Ostia, kardinal fra Rouen, camerlengo av den hellige romerske kirke lot oppførr [dennr bygning]».
  6. ^ Corradini, s. 13–14
  7. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 23–24
  8. ^ a b Tylenda 1993, s. 91
  9. ^ Catalano 1996, s. 16
  10. ^ a b Tylenda 1993, s. 92
  11. ^ Corradini, s. 6–9
  12. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 20–22
  13. ^ a b Tylenda 1993, s. 90
  14. ^ Catalano 1996, s. 11–15
  15. ^ Corradini, s. 10–11
  16. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 22–24
  17. ^ Catalano 1996, s. 14–16
  18. ^ Corradini, s. 12
  19. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 24
  20. ^ Tylenda 1993, s. 90–91
  21. ^ Catalano 1996, s. 15–16
  22. ^ Corradini, s. 20–23
  23. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 30
  24. ^ Catalano 1996, s. 19–22
  25. ^ Corradini, s. 19
  26. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 28
  27. ^ Tylenda 1993, s. 91–92
  28. ^ Catalano 1996, s. 18–19
  29. ^ Corradini, s. 15–18
  30. ^ Pericoli Ridolfini 1984, s. 24–28
  31. ^ Catalano 1996, s. 16–18
  32. ^ «S. Agostino». The Cardinals of the Holy Roman Church (på engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 31. august 2017. Besøkt 31. august 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (på italiensk). Roma: Tipografia Vaticana. 1891. 
  • Roma (på italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. ISBN 88-365-2541-5. 
  • S. Agostino in Campo Marzio, Roma (på italiensk). Casalecchio di Reno: R.C. 
  • Le chiese di Roma nel medio evo (på italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927. 
  • Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (på italiensk). Roma: Edilstampa. 1993. 
  • Rione VIII Sant'Eustachio (på italiensk). Roma: Fratelli Palombi Editori. 1984. 
  • Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (på italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. s. 121. ISBN 88-8289-419-3. 
  • The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (på engelsk). Collegeville, Minnesota: The Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sant’Agostino&oldid=24582415»