Hopp til innhold

Sant’Agnese in Agone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sant'Agnese in Agone»)
Sant’Agnese in Agone
OmrådeRoma[1][2]
PlasseringPonte
BispedømmeRoma bispedømme
Byggeår1650 (1652–1657)
Arkitektur
Periodebarokkarkitektur
ArkitektCarlo Rainaldi
Francesco Borromini
Beliggenhet
Kart
Sant’Agnese in Agone
41°53′56″N 12°28′21″Ø

Sant'Agnese in Agone er en kirke i Roma, ved Piazza Navona i rione Parione. Kirken er dedisert til jomfrumartyren Agnes. Kirken ble påbegynt i 1652 under arkitekten Girolamo Rainaldi og hans sønn Carlo Rainaldi, men senere fikk Francesco Borromini stor innflytelse over kirkebygningens utformning. Sant'Agnese in Agone tilhører kirkesognet San Lorenzo in Damaso.[3]

Bygningshistorie

[rediger | rediger kilde]

Kirken står på ruinene av Domitians stadion, også kalt Circus Agonalis, der agonalis kommer av gresk ἀγών (agṓn) som betyr «tevling», «idrettslek».[4] Piazza Navonas navn har samme opphav, idrettslekene som ble holdt på plassen den gang den var et stadion. Med tiden ble in agone forvansket til «Navona».[5]

Stadionet ble gradvis revet, og marmoret skipet ut til Konstantinopel. I de gjenværende kjellerhvelvene ble det femte hvelvet gradvis tatt i bruk som et kapell der man dyrket St Agnes. I år 999 var området så forsømt at munker hadde tatt hvelvene i bruk som lagerplass. Fra slutten av 1000-tallet dukket de første bolighusene opp rundt ruinen av stadionet, og plassen ble igjen tatt i bruk for leker og forestillinger. Det opprinnelige oratoriet ble ombygd til basilika og konsekrert i 1123 av pave Callistus II. Den var trolig uendret da Pompeo Ugonio tegnet den i 1575.[6] Denne kirken var reist over femte hvelv, med inngang og fasade mot Via dell'Anima. Dokumenter fra middelalderen omtaler hvordan kirker ble gravd ut i stadionets hvelvinger, omtalt som «krypten in Agone».[7]

Sant'Agnese in Agone er etter tradisjonen stedet for St Agnes' martyrium. Biskop Ambrosius av Milano skrev at hun ble dømt til å brennes på bål, men at hun ble halshogd først. Hans venn pave Damasus skrev at hun døde på bålet. Prudentius utviklet dette videre i Peristephanon der historien ble sterkt seksualisert og piken ført til et bordell,[8] der Gud beskyttet hennes kyskhet gjennom en rekke mirakler.[9] Hennes relikvier æres i basilikaen Sant'Agnese fuori le Mura, unntatt hodet, som æres i Sant'Agnese in Agone.

Under pave Innocens X (1644–55) begynte en omfattende ombygning av kirken. Hans familie, Pamphilj, satt på eiendommen til venstre for kirken som han ønsket som sin gravkirke. Grunnsteinen til den nåværende kirke ble nedlagt 15. august 1652.[10] Arkitekten Girolamo Rainaldi planla å oppføre en åttekantet bygning med en mektig forhall og en temmelig lav kuppel. I juli 1653 stanset prosjektet på grunn av meningsforskjeller mellom paven og Camillo Pamphilj, som hadde utnevnt Girolamo Rainaldis sønn Carlo Rainaldi til sjef for byggingen. Mot pavens vilje aktet Camillo Pamphilj å utvide kirkens fritrapp. Det hele sluttet med at paven bad Francesco Borromini om å fortsette bygget. Borromini endret de tidligere tegningene. I stedet for en forhall formgav han en konkav fasade, gav kuppelen en høy tambur og omgestaltet interiøret. Fasadens balustrade har til høyre en statue forestillende St Agnes, men ingen til venstre.

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 1630 - Palazzo Pamphilj ble utvidet fra et lite bolighus i Via dell'Anima til et herskapshus med fasade mot Piazza Navona.
  • 1634 - Giovanni Battista Pamphilj ble utnevnt til kardinal og besluttet å utvide herskapshuset.
  • 1644 - Han ble valgt til pave Innocens X og engasjerte Girolamo Rainaldi til å utarbeide plan for et nytt palass.
  • 1650 - Pamphilj-familien innledetnå tradisjonen med feiring av St Agnes' festdag (21. januar).
  • 1651 - Paven engasjerte Giovan Mola til å undersøke den første Sant'Agnese-kirken.
  • 1652 - Caraccioline-fedrene[11] flyttet ut av kirken, men etterlot Francesca Romanas[12] døpefont. Paven skaffet seg også det tilliggende Mellini-palasset. Grunnsteinen til den nåværende Sant'Agnese-kirken ble lagt i den lille plassen i Via dell'Anima 15. august, og 3. september ble rivningsarbeidet påbegynt.
  • 1653 - Rainaldi ble fratatt oppgaven, og Borromini utnevnt til å overta.
  • 1655 - Etter Innocens' død avtok fremdriften i arbeidet.
  • 1656 - Innocens' etterfølger, pave Alexander, utpekte en nemnd til å vurdere om Borromini hadde gjort seg skyldig i tekniske feilberegninger.
  • 1657 - Borromini fratrådte før han ble avskjediget. Rainaldi ble kalt tilbake for å ferdigstille kirkebygget.
  • 1666 - Etter Camillo Pamphiljs død overtok hans enke Olimpia som tilsynsfører og utnevnte Bernini til å ferdigstille kirken.
  • 1666-73 - Andrea Baratta bygget trappepartiet mot piazza'en.
  • 1672 ble kirken innviet 17. januar.[13]

Den nåværende kirken var egentlig tentk som pave Innocens' gravkirke. I Borrominis utkast fra 1853 er graven hans plassert på høyre side, mens Rainaldi i 1656 flyttet pavens grav til venstresiden. I 1667 stod Bernini for prosjektet, men hans planer ble aldri virkeliggjort, og i 1698 besluttet man endelig å plassere graven over hovedinngangen. Den stod ferdig i 1729.[14]

Tittelkirke

[rediger | rediger kilde]

Sant'Agnese in Agone ble stiftet som tittelkirke av pave Leo X i 1517. Pave Innocens XI opphevet tittelverdigheten i 1654 og overførte den til Sant'Agnese fuori le Mura.[15]

Kardinalprester

Titteldiakonia

[rediger | rediger kilde]

Sant'Agnese in Agone ble stiftet som titeldiakonia av pave Johannes Paul II i 1998.[16]

Kardinaldiakoner

Kunstverk

[rediger | rediger kilde]
  • Ciro Ferri: Jomfru Marie himmelopptakelse (1689; fullført av Sebastiano Corbellini)
  • Giovanni Battista Gaulli: Dydene Visdom, Rettferd, Kjætlighet og Måtehold (1672; i de fire pendentivene)
  • Giovanni Battista Maini: Gravmonument over Innocens X (1729)
  • Giovanni Francesco Rossi: Den hellige Alexius' død (1660–63)
  • Ercole Ferrata: Den hellige Agnes på bålet (1660)
  • Ercole Ferrata: Den hellige Emerentianas martyrium (1660–61; fullbyrdet av Leonardo Reti[17])
  • Domenico Guidi: Den hellige Familie (høyalteret)
  • Antonio Raggi: Den hellige Cecilias martyrium (1660–67; bozzetto av Giuseppe Peroni)
  • Pietro Paolo Campi: Den hellige Sebastian (1719)
  • Melchiorre Cafà: Den hellige Eustachius martyrium (fullbyrdet av Ercole Ferrata)
  • Anonymus: Den hellige Agnes reddes av engelen
  • Giovanni Buratti: Den hellige Agnes føres til sitt martyrium (1662–63; tidligere tilskrevet Alessandro Algardi)

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Detalj av fasaden.
    Detalj av fasaden.
  • Kuppelinteriøret.
    Kuppelinteriøret.
  • Høyalteret med Domenico Guidis relieff Den hellige familien'.
    Høyalteret med Domenico Guidis relieff Den hellige familien'.
  • St Agnes kranierelikvie.
    St Agnes kranierelikvie.
  • Gravmonument over pave Innocens X av Giovanni Battista Maini.
    Gravmonument over pave Innocens X av Giovanni Battista Maini.
  • Den hellige Agnes på bålet av Ercole Ferrata.
    Den hellige Agnes på bålet av Ercole Ferrata.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ catalogo.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ archINFORM, archINFORM project ID 7453, besøkt 31. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Vicariatus Urbis: Chiesa rettoria Sant'Agnese in Agone». Arkivert fra originalen 7. april 2013. Besøkt 16. mars 2020. 
  4. ^ Simonetta, Gigli & Marchetti 2003, s. 18
  5. ^ The legends of the most beloved square
  6. ^ Pompeo Ugonio: Historia delle stationi di Roma
  7. ^ Don Giovanni Todescato: Brief guide of Sant'Agnese in Agone (s. 5-8), ISBN 978-88-89896-46-4
  8. ^ Thomas Tsartsidis: Prudentius' Agnes and the Elegiac puella
  9. ^ «Agnes of Rome»
  10. ^ Simonetta, Gigli & Marchetti 2003, s. 82
  11. ^ Francis Caracciolo og hans bevegelse
  12. ^ St Francesca Romana
  13. ^ Don Giovanni Todescato: Brief guide of Sant'Agnese in Agone (s. 56)
  14. ^ Don Giovanni Todescato: Brief guide of Sant'Agnese in Agone (s. 53)
  15. ^ «S. Agnese in Agone». The Cardinals of the Holy Roman Church. Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 9. september 2017. 
  16. ^ «S. Agnese in Agone». The Cardinals of the Holy Roman Church (på italiensk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 9. september 2017. 
  17. ^ Simonetta, Gigli & Marchetti 2004, s. 187

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Sant'Agnese in Agone a Piazza Navona: Bellezza, proporzione, armonia nelle fabbriche Pamphili (på italiensk). Roma: Gangemi. 2003. ISBN 88-492-0370-5. 
  • Sant'Agnese in Agone a Piazza Navona: Immagine, luce, ordine, suono nelle fabbriche Pamphilj (på italiensk). Roma: Gangemi. 2004. ISBN 88-492-0687-9. 
  • The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (på engelsk). Collegeville, Minnesota: The Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3. 
  • La fabbrica di S. Agnese in Navona: römische Architekten, Bauherren und Handwerker im Zeitalter des Nepotismus (på tysk). Stockholm: Almqvist & Wiksell. 1970–1971. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sant’Agnese_in_Agone&oldid=24145567»