Sankt Petri kirke (Malmö)
| Sankt Petri kirke (Malmö) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Malmö kommune[1] | ||
| Bispedømme | Lund erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1300-tallet | ||
| Viet til | Opprinnelig til Skt. Peter og Povl | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | gotisk arkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 Sankt Petri kirke 55°36′25″N 13°00′12″Ø | |||
| Sankt Petri kirke (Malmö) på Commons | |||
Sankt Petri kirke er en kirke i det sentrale Malmö i Skåne, oppført på 1300-tallet som en basilika i gotisk stil, med tre skip og et tverrskip. Eksteriørt har bygningen både strebepillarer- og buer og byggematerialet er tegl, innimellem glasert og i flere farver.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kirken omtales første gang i 1346 som viet til Peter og Paulus. Et forbilde har vært Maria kirke i Lübeck. I middeladeren styrtet det første tårn ned og siden har kirken vært utsatt for flere ødeleggelser. Spiret stammer fra 1890.[2] På samme sted sto tidligere en mindre kirke, omtalt første gang i 1269 og viet til Sankt Nikolai.[3] I katolsk tid sto Sankt Petri sterk politisk og økonomisk, den eide f.eks. 1/6 av alle eiendommer i Malmø.[3]
Kirken fikk i løpet av årene en rekke tilbygninger: På 1400-tallet oppførtes det nordre dobbeltkapell og det såkalte Kremmekapellet. Hundre år senere tilkom søndre kapell, kalt Sankta Annas Kapell. I 1792 ble det Dringenbergske kapell i øst revet, mens sakristiet på kirkens sydside forsvant i 1852.[4]
Kalkmalerier
[rediger | rediger kilde]I 1555 ble kirkens kalkmalerier, bortsett fra noen få våpenskjold, overkalket. På midten av 1800-tallet ble kirkens kalkpuss banket ned som ledd i et beskjeftigelsesprosjekt for arbeidsløse, som trengte fysisk arbeide for å holde varmen i den kalde vinteren.[5] De mange gravplatene som dekket kirkens gulv, ble samtidig gravd opp og knust.[6] I mellomtiden var Kremmerkapellet blitt oppbevaringsrom for byens brannsprøyte, og døren mellom kirken og kapellet var blendet. Kalkmaleriene her ble derfor reddet. De er fra 1460- og 1520-årene, og er blant de best bevarte kalkmalerier i Norden fra senmiddelalderen.[7]
Motivene er blant andre en dødedans med pave, keiser, biskop, konge, dronning og borger. På sydveggen ses mot øst Sankt Jørgens kamp mot dragen, i bakgrunnen til høyre står prinsessen med lam, til venstre ses borgen. Landskapet er perspektivistisk utført mens klesdrakter og hus er samtidige. Forlegget til dette bildet er et stikk av Albrecht Dürer fra ca. 1500.[5] Sydveggen deles av en pilaster hvorpå Sankt Lars er avbildet med risten. På sydveggen mot vest ses Kristus i vinpressen.
Høyalteret
[rediger | rediger kilde]Kirkens opprinnelige alter var viet til Skt. Nikolai. Dette skyldtes at Skt. Nikolais relikvier ble overført til det nye alterets relikviegjemme ved innvielsen på begynnelsen av 1300-tallet .[7] Den nåværende altertavle i tre er fra 1611, ca. 15 m høy og er en av Nordeuropas største.[3] Den består av fire bilder plassert over hverandre omgitt av arkitektonisk oppbyggede treskjæringer og dansk tekst. Nederste bilde viser Nattverden flankert av treskulpturene Moses til venstre og Johannes Døperen til høyre. Andre etasje viser korsfestelsen og er omgitt av to våpenskjold hvis skjoldholdere til venstre er de danske villmenn og til høyre to kvinnefigurer. Skjoldene er overmalt med et svensk kongemonogram. Tredje etasje viser Kristi himmelfart og er omgitt av de fire evangelister. Det øverste bildet viser Jahvenavnet, flankert av Peter og Paulus. Helt øverst ses Kristus med seiersfanen. Altertavlens skaper er snekkeren Henrik Könnicke i samarbeide med billedhuggerne Statius Otto og Jacob Kremberg. Maleriene er utført av Peiter Hartmann.[4]
Prekestolen
[rediger | rediger kilde]Prekestolen i sandsten og sort kalkesten med forgyldt ornamentikk, er fra 1599. Den er Daniel Tommisens hovedverk og tydelig inspirert av Johannes Ganssogs prekestol i Lund domkirke.[8] Kurven bæres oppe av en Mosesfigur og krones av en himmel i tre etasjer på hvis topp ses Kristus som verdens frelser. Prekestolens felter har motiver hentet fra Jesu liv. Prekestolen ble skjenket av rådmann i Malmø Engelbrekt Friis.
Annet interiør
[rediger | rediger kilde]I kirken ses en rekke epitafier, de fleste fra 15- og 1600-tallet. Etter en gulvrenovering på 1850-tallet, ligger kun få av gravstenene på deres opprinnelige plasser. I kirkens sakristi finnes blant andre klenodier boksamlingen Dringenbergske liberiet fra 1500-tallet. Her oppbevares også tekstiler i form av velbevarte fragmenter av rikt broderte prestekåper. Kirkens opprinnelige orgel fra slutten av 1400-tallet oppbevares i Malmö museum. Den nåværende orgelfasade er et sengustaviansk verk fra slutten av 1700-tallet. Dagens orgel ble innviet i 1951, og er bygget av firmaet Marcussen & Søn i Aabenraa.[2]
Berømte prester i Sankt Petri kirke har blant andre vært Claus Mortensen Tøndebinder og Hans Christensen Sthen. Tidligere borgermester i Malmø Jørgen Kock ligger begravet i kirkens midtergang,
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Om kyrkan». Svenska kyrkan. Besøkt 5. mars 2017.
- ^ a b c Jesper Asmussen (2012). På historisk rundrejse i Skåne. Den dansk-svenske historie. (1 utg.). Forlaget Globe. s. 15. ISBN 9788779009721.
- ^ a b Mait Molander (2001). Sankt Petri Kyrka Malmö. Malmö.
- ^ a b Peter Bondesen. «Malmö Sankt Petri kirke». Nordens Kirker. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. Besøkt 5. mars 2017.
- ^ Martin Hagstrøm. «Dødedans i Malmø». Besøkt 5. mars 2017.
- ^ a b Sven Rosborn (2015). «Sankt Petri kyrkas kapell och altare i Malmö». Besøkt 5. mars 2017.
- ^ Eva Louise Lillie. «Daniel Tommisen». Weilbachs Kunstnerleksikon. Kunstindeks Danmark. Besøkt 5. mars 2017.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Griff med tekstbånd i Kremmerkapellet (dåpskapellet) -
Dåpshimmel i Kremmerkapellet -
Epitafier -
Den siste nattverden, detalj fra høyalteret -
Skipet -
Jesusbarnet med papegøye, Kremmerkapellet -
Alteroppsatsen i kirken, nye tegninger ble laget av Didrik Moll i 1607 -
Musiserende engel i Kremmerkapellet. I høyre hjørne ses jomfru Maria som viser bryst for Jesusbarnet -
Tommisens prekestol -
Sankt Petri kirkes sigill.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||