Salving
Salving er en seremoniell handling som innbefatter bruk av salve eller olje til å smøre eller helle på noen eller noe. Seremonien kan ha ulike betydninger, men i flere tilfeller har salving vært et tegn på at noen innsettes i en spesiell stilling.
Ifølge Bibelen ble salve brukt i flere tilfeller da kongene i oldtidens Israel ble innsatt, som da Saul og David ble salvet av Samuel. En slags salving ble også utført når prester ble innsatt i sin stilling. Betegnelsen Messias kommer fra det hebraiske Masjíach, som betyr «den salvede».
Noen ganger har kongelige personer blitt salvet som en del av kroningen, noe som også har vært vanlig i Europa. I Danmark ble konger i en lang periode salvet snarere enn kronet i kirken; de hadde allerede på seg kronen når de møtte opp. I Norge fant det sted siste gang da Haakon VII og Maud ble kronet i 1906. I Storbritannia inngår fortsatt salving som en del av kroningen av den britiske monarken.
I den katolske kirke og den ortodokse kirke utføres salving som en del av tre sakramenter: ferming, prestevielse og sykesalving.
