Salmanassar III
| Salmanassar III Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
 Statue av basalt, Istanbul museum | |||
| Født | 9. århundre f.Kr. | ||
| Død | 824 f.Kr.[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Asurnasirpal II | ||
| Mor | Mullissu-mukannišat-Ninua | ||
| Barn | Sjamsi-Adad V | ||
| Nasjonalitet | Assyria | ||
| Annet navn | Šulmānu-ašarēdu | ||
| Regjeringstid | 859–824 f.Kr. | ||
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, «[guden] Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr. Han etterfulgte sin far Asurnasirpal II. Hans lange styre på 35 år var en konstant rekke av kriger mot østlige stammer, babylonerne, nasjonene i Mesopotamia og Syria, foruten også Kizzuwatna i den sørøstlige delen av Anatolia ved Kilikia, og mot Urartu på det armenske høylandet i østlige Anatolia. Hans hærstyrker trengte seg fram til Vansjøen og til Taurusfjellene i Anatolia. Nyhettittene i Karkemisj ble tvunget til å betale tributt, og kongedømmene Hamat og Aram-Damaskus ble underkastet.
Styre
[rediger | rediger kilde]
I 853 f.Kr. ble det opprettet et forbund mellom kongedømmene Egypt, Hamat, Arvad, Ammon, Akab av Israel og andre nabostater. Den som ledet forbundet var kong Hadadeser av Damaskus. Dette forbundet møtte den assyriske kongen i slaget ved Karkar i 853 f.Kr. etter at assyrerne dro østover, gikk over Eufrat ved Til-Barsip og deretter mot Aleppo. Derfra mot Hama og en rekke mindre steder som ble erobret og brent ned. Deretter dro assyrerne nedover elven Orontes til festningen Karkar (Ḳarḳar eller Qarqar). Assyrerne greide å erobre festningen, men vant ikke slaget og ingen av de syriske allierte ble underkuet. Nye slag fulgte i 849 f.Kr. og 846 f.Kr.[2][3] Akab av Israel døde kort tid etter i et annet, ikke tilknyttet slag.
Mot Israel
[rediger | rediger kilde]I 842 f.Kr. drev Salmanassar krig mot Hadadesers etterfølger Hasael og tvang ham til å søke tilflukt bak murene av sin hovedstad. Da Salmanassar ikke klarte å erobre Damaskus, ødela han landet rundt, og Jehu av Israel (som er, eller hans ambassadører, er representert på den svarte obelisk i British Museum) sendte sammen med de fønikiske byene tributt til ham i 841 f.Kr. i frykt for den assyriske krigsmaskinen. Babylonia hadde allerede blitt erobret så langt som de bløtmyrene til kaldeerne i sør, og den babylonske kongen var blitt drept.
Mot Tabal
[rediger | rediger kilde]
I 836 f.Kr. sendte Salmanassar en hær mot bystaten Tibareni (Tabal) som fulgt opp med en hær mot Kappadokia, og i 832 f.Kr. kom det ytterligere en hærtokt mot Urartu. I den følgende året krevde alderen at kongen overlot kommandoen av sin hærer til tartan (turtānu, øverstkommanderende) Dayyan-Assur, noe som var uvanlig. Seks år senere gjorde Nineve og andre byer opprør mot Salmanassar ledet av hans sønn Assur-danin-pal. Borgerkrigen raste i to år inntil den ble knust av Sjamsi-Adad V, en annen sønn av Salmanassar. Hva som skjedde med Assur-danin-pal finnes det ingen opplysninger om. Salmanassar døde kort tid etter.
Betydning for Bibelen
[rediger | rediger kilde]Salmanassars styre har betydning for den hebraiske Bibelen (tilsvarende i Det gamle testamente) ettersom to av hans monumenter bærer bibelske navn. Den svarte obelisk navngir Jehu sønn av Omri, og Kurkhmonolitten navngir kong Akab av Israel i referanse til slaget ved Karkar.
Byggearbeider og den sorte obelisk
[rediger | rediger kilde]
Salmanassar hadde bygget et palass ved Kalhu (Nimrud) og etterlot flere utgaver av de kongelige annaler som nedtegnet hans militære kampanjer, den siste er inngravert på den sorte obelisk fra Kalhu.
Den sorte obelisk er betydningsfull oldtidsgjenstand fra hans kongedømme. Den er svart kalkstein omgjort til relieffskulptur og reist i Kalhu i hva som er dagens nordlige Irak. Det er den mest komplette assyriske obelisk som hittil er funnet, og er historisk betydningsfull ettersom den viser den tidligste oldtidsbeskrivelse av en israelitt. På toppen og ved bunnen av relieffene er det en lang kileskriftinskripsjon som nedtegnet Salmanassars annaler. De lister hans militære kampanjer som kongen og hans tartan, øverstkommanderende, utførte hvert år for å kue naboriker fram til hans 31. regjeringsår. En del trekk kan antyde at arbeidet hadde blitt bestilt av hans hærfører Dayyan-Assur.
Den andre listen fra toppen omfattet den tidligste bevarte avbildningen av en israelitt i form av bibelske Jehu. Denne hadde deltatt i kongedømmet Israels allianse med Fønikia og Judea, og ble underlagt som vasall av Assyria. Antegningen beskrev hvordan Jehu brakte eller sendte sin tributt i eller en gang rundt år 841 f.Kr. Angivelsen over bildet, skrevet i assyrisk kileskrift, kan bli oversatt som:
- «Tributten fra Jehu, sønn av Omri: jeg mottok fra ham sølv, gull, en gyllen bolle, en gyllen vase med spiss bunn, gylne spann, tinn, en stav for en konge [og] spyd.»
Obelisken ble reist som et offentlig monument i 825 f.Kr. i tid med borgerkrig. Den ble oppdaget av arkeologen Austen Henry Layard i 1846.[4] Obelisken er i dag i British Museum i London.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Cambridge Encyclopedia of Language, side(r) 198[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Battle of Qarqar (853 BCE)» hos Livius.org
- ^ Bunnens, Guy; Hawkins, J.D.; Leirens, I. (2006): Tell Ahmar II. A New Luwian Stele and the Cult of the Storm-God at Til Barsib-Masuwari. Leuven, Belgium: Peeters. ISBN 978-90-429-1817-7. s. 90-91.
- ^ «The Discovery of the Black Obelisk of Shalmaneser», Bible History
- ^ «The Black Obelisk of Shalmaneser III», British Museum
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Gates of Shalmanser III and Assunasirpal, bronserelieffer fra Salmanassars port, konge av Assyria
- Black Obelisk of Shalmaneser III Babylonian and Assyrian Literature. Gutenberg.org
- Black Obelisk of Shalmaneser III