Saint-Jean-d’Angély
| Saint-Jean-d'Angély | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Frankrike | ||
| Region | Nouvelle-Aquitaine | ||
| Departement | Charente-Maritime | ||
| Arrondissement | Saint-Jean-d'Angély | ||
| Kanton | Saint-Jean-d'Angély | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 17400 | ||
| Areal | 18,78 km²[1] | ||
| Befolkning | 6 705[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 357,03 innb./km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | 76 8 | ||
| Høyde o.h. | 4 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Maire | Paul-Henri Denieul (2008–2014) | ||
 Saint-Jean-d'Angély 45°56′39″N 0°31′16″V | |||
.svg)
Saint-Jean-d'Angély er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Nouvelle-Aquitaine sørvest i Frankrike. Saint-Jean-d'Angély er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Charente-Maritime og har om lag 8 000 innbyggere.
Stedet har sin historiske opprinnelse i Klosteret i Saint-Jean-d'Angély. Det tidligere kongelige klosteret i byen er bevart og står i dag på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»).
Historie
[rediger | rediger kilde]En nekropolis som er dateres tilbake 9000 år er blitt funnet ved bredden av Boutonne.
Det gallisk-romerske Angeriacum ble herjet av germanere og av bagaudae, bondeopprørere på 300-tallet.
I middelalderen ble en bolig og et kapell bygget for hertugene av Aquitaine på samme sted.
I 817 ble et kloster grunnlagt av Pepin I av Aquitaine, konge av Aquitaine, for å oppbevare relikviene til den hellige Johannes Døperen.
I 860 gjorde vikinger som hadde base i Taillebourg et strandhogg, ødela klosteret og drepte munkene.
I 1010 ble et nytt kloster grunnlagt på det samme stedet av benediktinerordenen fra deres kloster i Cluny, noe som sørget for byens utvikling.
Mellom 1100-tallet og 1400-tallet er byen delvis engelsk og delvis fransk. Byen får rettigheter av den franske og engelske dronningen Eleonora av Aquitaine og hennes sønn Johan av England i 1199 og deretter av Filip II August av Frankrike i 1204.
5. mars 1588 ble Henrik II av Bourbon, prins av Condé, drept av en mann som hadde et forhold til hans hustru Charlotte de la Tremoille.
I 1621 ble Saint-Jean-d’Angély erobret av Ludvig XIII av Frankrike.
Under den franske revolusjonen ble byen omdøpt, etter påbud, til Angély-Boutonne.
Kongelig kloster
[rediger | rediger kilde]Klosteret i Saint-Jean-d'Angély ble grunnlagt på 800-tallet for å kunne huse relikviene til den hellige Johannes Døperen og ble ombygd på 1300-, 1600- og 1700-tallet på grunn av gjentatte ødeleggelser. Klosteret ble senere oppgitt og bygningene er i dag vernet. Det har forblitt den mest bemerkelsesverdige arkitekturen i Saint-Jean-d'Angély, en by som har beholdt sitt middelalderpreg. Den ligger ved pilegrimsvegen som fører til Santiago de Compostela[3], byggverket utgjør fortsatt et betydelige stoppested langs pilegrimsvegen. Siden 1989 har klosteret huset Senter for europeisk kultur som gitt nytt liv til klosteret ved at det har blitt restaurert som et historisk og kulturelt sted og som et sted for ide- og tankeutveksling.
Fra 1989 til 1997 har restaureringen av klosterbygningen blitt utført i henhold til behovet til senteret med hovedvekt på husly og restaurantvirksomhet foruten rom for konferanser, sammenkomster og arbeidsverksteder. Senteret har vært og er grunnen til en revitalisering av bygningen slik at i dag er senteret og det tidligere klosteret sammenvevd til beboerne.
Senter for europeisk kultur
[rediger | rediger kilde]Senter for europeisk kultur i Saint-Jean-d'Angély, grunnlagt i 1989, er et felles initiativ som er tatt av den franske kulturministeren, byen Saint-Jean-d'Angély, det regionale rådet for Poitou-Charentes og rådet for Charente Maritime. Senteret har vært vert for flernasjonale sesjoner med fokus på europeisk kultur og statsborgerskap som er dedikert fra yngre til eldre som har kommet fra alle europeiske nasjoner.
Dagens Saint-Jean
[rediger | rediger kilde]Saint-Jean D'Angely er i dag sted for et livlig bysentrum som har marked hver onsdag og lørdag. Det finnes også en svømmehall og et mosjonssenter, Atlantys, som ligger i byens utkant. Økonomien til byen og omgivelsene med om lag 30 000 innbyggere er basert på levnetmiddelindustri, produksjon av alkohol (Pineau) og konjakk. Turistindustrien er i ferd med å utvikles.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Saint-Jean d'Angély ligg i sentrum av Le Pays des Vals de Saintonge nær motorvegen A10, 140 km fra Bordeaux og 410 km fra Paris.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde] |
 |
 |
|
|---|
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Antall innbyggere i kommunen Saint-Jean-d’Angély
 |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brisset-Guibert, H.: Saint-Jean d’Angély et le Val de Boutonne, Ed. Bordessoules 1991, 64 p.;
- Combes, J.: Visiter Saint-Jean d’Angély, Ed. Sud-Ouest 2006, 32 p.;
- Lavallee, P.: Dictionnaire historique des rues de Saint-Jean d’Angély, Ed. Bordessoules 1991.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html
- ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
- ^ Pilegrimsvegen er også registrert hos UNESCO som en del av verdens kultur- og naturarvsteder.
- ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Saint-Jean-d'Angély – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Saint-Jean-d'Angély – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Kommunedata INSEE
- IGN
- The Centre of European Culture, Senter for europeisk kultur
