Hopp til innhold

Søtvierslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Søtvierslekta»)
Søtvierslekten
Potetplanter
Nomenklatur
Solanum
L.
Populærnavn
søtvier
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSøtvierordenen
FamilieSøtvierfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 1700
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
  • Se teksten

Søtvierslekten (latin. Solanum) er en slekt i søtvierfamilien (Solanaceae) med ca. 1700 arter i verden, der plantene er urter eller klatreplanter. Bladene er hele eller fjærdelte. Begeret har fem fliker som står utover under frøsetting, men ellers ligger inntil frukten. Blomsterkrona er flat, og pollenknappene sitter som en kjegle midt i blomsten. De åpner seg med porer i spissen. Blomstene kan være hvite, blå, fiolette eller gule samlet i klaser eller skjerm.

I Norge er det kanskje bare slyngsøtvier som ikke er innført. Resten av artene er dyrket, eller kommet inn som frø-forurensning. Der det er bare svartsøtvier som klarer seg tålelig bra hos oss. Resten pleier å være ettårige forvillede planter, som dør når frosten kommer om høsten.

Potet og aubergine har alltid vært regnet med til slekten, mens innordningen av tomat har vært kontroversiell. Opprinnelig ble den av Carl von Linné regnet med, men den er idag klassifisert som en egen slekt (Lycopersicon).

Søtvierne har karakteristiske blomster med fem spisse kronblader og røde, gule eller svarte bærfrukter som ligner små tomater. Alle artene i slekten er mere eller mindre giftige. Hos de artene som er dyrket som grønnsak, er det bare rotknollene hos potet, og fruktene hos noen få arter. Der poteter som har stått i lys og blitt grønne, er også giftige. Det er spesielt ett giftstoff som er vanlig i slekten, dette er solanin et glykoalkaloid. Det er flere stoffer også solasonin, solamargin, soladulcin og tomatidin.

Arter

[rediger | rediger kilde]

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Blomster av varianten "Beate", Kristiansand midt i juli.
    Blomster av varianten "Beate", Kristiansand midt i juli.
  • Blomster av søtvier, Hurum midt i juli. Likheten med potetens blomster er slående.
    Blomster av søtvier, Hurum midt i juli. Likheten med potetens blomster er slående.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 679)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 524-527)
  • Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: Våre medisinske planter. ISBN 82-7010-156-7 (Side 324, 328 og 343)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 350)
  • North, Palmela: Poisonus plants and fungi in colour. Blandford 1967. (Side 97, 98, 100, 140, 141 og 142)
  • Nielsen, Harald, Sivertsen, Bente: Giftplanter J.W. Cappelens forlag 1979. ISBN 82-02-04225-9 (Side 116-118)
  • Starý, F., Berger, Z.: Giftpflanzen Werner Dausien – Hanau 1983. ISBN 3-7684-2315-8 (Side 198-199)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Artsnavnebasen[død lenke]

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Søtvierslekten&oldid=24654470»