Hopp til innhold

Sør-Varanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sør-Varanger

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Grunnlagt1858
Adm. senterKirkenes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

3 971,42 km²[3]
3 458,84 km²[2]
512,58 km²[2]
Befolkning9 850[4] (2023)
Bef.tetthet2,85 innb./km²
Antall husholdninger4 669
Kommunenr.5605
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerMagnus Mæland[1] (Høyre) (2023)
Kart
Sør-Varanger
69°43′43″N 30°02′31″Ø

Sør-Varanger (tidligere Sydvaranger; skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel; nordsamisk: Mátta-Várjjat) er en norsk kommune i Finnmark. Kommunen hadde per 1. januar 2019 10 156 innbyggere og et areal på omkring 3 967 km². Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørnet av fylket, og grenser til Finland og Russland: Finland i vest (Enare kommune og på ett punkt[5] Utsjok kommune) og Russland i sørøst (kommunene Petsjenga, Zapoljarnyj og Nikel i Petsjenga rajon i Murmansk oblast). I Norge grenser Sør-Varanger til Nesseby i nordvest, og i sjøen til Vadsø og Vardø i nord.

Kommunen består av Kirkenes, Hesseng, Sandnes, Bjørnevatn, Jarfjord, Svanvik, Skogfoss, Vaggatem, Neiden, Bugøyfjord og Bugøynes.

Tettsteder i Sør-Varanger kommune er Kirkenes 3 404 innbyggere, Bjørnevatn 2 536 innbyggere, Hesseng 1 636 innbyggere og Skytterhusfjellet 291 innbyggere per 1. januar 2023[6].

Tidligere ble området kalt Sydvaranger.skoltesamisk Saujj-Va'rjjel, nordsamisk Mátta-Várjjat; kvensk Etelä-Varenki; finsk: Etelä-Varanki.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Kirkenes havn.

Kommunesenteret ligger i Kirkenes, som har omkring 3 500 innbyggere.

Kirkenes vedtok bystatus 1. januar 1998,[7] før dette var byen et ladested,[8] og er endepunkt for hurtigruten og E6. Kommunen har også veiforbindelser til både Russland (E105) og Finland (Rv893). Flyplassen Høybuktmoen er hovedflyplass for Øst-Finnmark med direktefly til blant annet Oslo, Alta og Tromsø.

Stedet ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som drev gruvedrift etter jernmalm i Bjørnevatn frem til 1996. I 2009 begynte arbeidet med å forberede gruvene for ny drift, og Sydvaranger Gruve AS ble etablert. I den senere tid har turisme overtatt som en viktig næring i Sør-Varanger.

Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte midlertidig Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai 2006. Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet Northern Iron Limited, og fikk gjennom børsnoteringen finansiert oppstart av ny gruvedrift. Arbeidet med å forberede gruveområdet for ny drift og opprusting av gammelt utstyr begynte i januar 2009 og den første utskipingen av jernmalm ble foretatt ved utgangen av det samme året. I den forbindelse er jernbanelinjen Kirkenes–Bjørnevatnbanen tatt i bruk igjen.

I november 2015 ble Sydvaranger Gruve AS slått konkurs. Sør-Varanger mistet 422 arbeidsplasser og fikk status som en omstillingskommune. Sør-Varanger Utvikling AS ble opprettet for å lede omstillingsprogrammet.[9]

Kirkenes ligger geografisk sentralt plassert i Barentsregionen, og er i dag et viktig knutepunkt i utvikling av næringsmessig samarbeid med det nordvestlige Russland. De viktigste næringene i Kirkenes er havnerelaterte, skipsreparasjon og -service samt ulike virksomheter rettet mot det nordvestlige Russland. Internasjonale sanksjoner har begrenset samhandelen. Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver for kommunen. Garnisonen i Sør-Varanger er den største enkeltenheten. Lokalavisen i Sør-Varanger heter Sør-Varanger Avis.

Russland har et generalkonsulat i Kirkenes. Det ligger også et grensekommissariat i Kirkenes som skal overvåke at grenseavtalen mellom Norge og Russland blir håndhevet. Det finnes et tilsvarende russisk grensekommissariat.

Kommunen hadde i 2009 det høyeste sykefraværet (15,1 prosent) i Finnmark.[10]

Neiden, Sør-Varanger

Sør-Varanger kommune grenser til Finland i vest og Russland i øst. Kommunen grenser også til Nesseby kommune i vest, og til kommunene Vadsø og Vardø over Varangerfjorden i nord.

Klimaet er subarktisk, tørt innlandsklima preget av kalde vintre og relativt varme somrer. Dette gir rom for en frodig og mangfoldig natur som strekker seg fra viddelandskap via vakre fjorder til Pasviks dype furuskog. Naturen gir i så måte mange muligheter for turliv i fantastiske variasjoner.

Pasvikelva, Neidenelva, Jakobselva, Klokkerelva, Karpelva, Munkelva, Sandneselva, Braselva, Ropelva, Gallokelva

Varangerfjorden, Bøkfjorden, Langfjorden, Jarfjorden, Munkefjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden, Korsfjorden, Bugøyfjorden

Topper i Sør-Varanger over 400 moh

[rediger | rediger kilde]
  1. Gáranasčohkka (Bugøynesfjellet) 497 moh.
    • Sidetopper til Gáranasčohkka: 450 moh., 420 moh., 418 moh., 414 moh., 411 moh.
  2. Sáhpeluovttgáisá (Ravntinden) 468 moh.
  3. Bealjátčohkka (Øretoppen) 465 moh.
  4. Urraláš (Brastind) 446 moh.
  5. Ákkelgáisá (Skogerøytoppen) 445 moh.
  6. Boačhi (Reinsjøfjellet) 423 moh.
  7. Gearretoavi (Garsjøen) 416 moh.
  8. Ođđagopoaivi 414 moh.
  9. Fugletinden (Loddejárskáidi) 409 moh
  10. Stortoppen (Bøkfjord / Ucha Vináš) 408 moh.
  11. Gárddačearru (Garsjøheia) 408 moh.
  12. Várdoaivi (Ved Mohkkejávri) 408 moh.
  13. Govdoaivi (Midtfjellet) 405 moh.
  14. Vuosttamušaláš 404 moh.

Se Topper over 400 moh i Sør-Varanger

Innsjøer

[rediger | rediger kilde]

Landet sør for Varangerfjorden var inntil Grensekonvensjonen av 1826 del av fellesdistriktet som ble skattlagt av både Norge og Russland. Sør-Varanger ble egen kommune i 1858, da den ble skilt ut fra Vadsø.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sør-Varanger.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 29,9 +14,2 1 373 +624 8 +4 3
Arbeiderpartiet 27,7 −10,7 1 273 −558 7 −4 2
Sosialistisk Venstreparti 13,1 +3,4 602 +142 3 1
Fremskrittspartiet 12,1 +7,5 556 +339 3 +2 1
Senterpartiet 8,9 −13,6 411 −659 2 −4 1
Rødt 6,7 +2,5 307 +119 2 +1 1
Venstre 1,5 +0,1 71 +4
Andre −1,2 −174 −1
Valgdeltakelse/Total 59,0 % 4 686 25 9
Ordfører: Magnus Mæland (H) Varaordfører: Tore Fredrik Nilsen (FrP)
Merknader: Kilder: valgresultat.no og Sør-Varanger kommune

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har flere barneskoler, der den største er Kirkenes barne- og ungdomsskole. Sør-Varanger kommune bygger ny skole i Kirkenes, som er planlagt ferdigstilt høsten 2011.

Kirkenes videregående skole ligger på Hesseng, fem kilometer utenfor Kirkenes. Skolen har byggfag, elektrofag, mekaniske fag, formgivningsfag, hotell- og næringsmiddelfag, helse- og sosialfag, studieforberedende fag og anleggsmaskinfag. Pasvik Folkehøgskole ligger også i kommunen.

Forsvaret

[rediger | rediger kilde]

Forsvaret har hatt en sterk tilstedeværelse i kommunen, spesielt i etterkrigstiden. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ligger på Høybuktmoen. GSV har som hovedoppgave å bevokte den 196 km lange grensen mot Russland.

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er kulturhuset Malmklang. Huset ble utsatt for en større brann i 2005 og kommunen jobber med å bygge det opp igjen til et moderne hus for scenekunst.

Grenselandmuseet er underlagt Varanger museum, og ligger på Kirkenes. Grenselandmuseet har permanente utstillinger om områdets spesielle grensehistorie, 2. verdenskrig og gruveindustrien til A/S Sydvaranger. Saviomuseet.

Arrangementer

[rediger | rediger kilde]
  • Kirkenesdagene, markeds- og kulturdager som arrangeres årlig, første helg i august.
  • Barents Spektakel, arrangeres årlig første helg i februar.
  • Grenseløsfestivalen, musikkfestival som arrangeres første helga i september hvert år.
  • Aprilstevnet, bryteturnering med internasjonale deltagere fra hele barentsregionen.
  • Pasvik Trail, Norges tredje største hundeløp.
  • Deltakere på Finnmarksløpets (hundeløp) lengste distanse, snur i Kirkenes.
  • Barentsstevnet som er et stort svømmestevne med deltakere fra hele barentsregionen (de siste årene fra Finnmark og Russland samt noen fra Oslo-området)
  • Sandnes alpinsenter, Det største alpinanlegget i Øst-Finnmark. En heis og en nedfart.
  • Barentsbadet, flott badeanlegg i Kirkenes

Vennskapskommuner

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/magnus-maeland-_h_-ny-ordforer-i-sor-varanger-1.16591504
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ riksrøys 349
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ Wollmann, Siv (13. mai 2024). «(+) Kirkenes - en perletur gjennom historien». Sør-Varanger Avis (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  8. ^ Henriksen, Hallgeir (17. juni 2022). «(+) Store endringer i Kirkenes». Ságat (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  9. ^ «Sør-Varanger Utvikling». 13. mai 2024. Besøkt 30. oktober 2024. 
  10. ^ Nitteberg, Helge (14. desember 2009). «Denne kommunen har høyest sykefravær». Nordlys (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  11. ^ Hegna, Kjersti Binh; Kaalaas, Sunniva Berggreen (22. mars 2024). «Sør-Varanger kutter bånd med russisk vennskapsby». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 30. oktober 2024. 
  12. ^ «Samarbeid mellom Sør-Varanger og Severnomorsk». Finnmarken. 25. februar 1995. s. 7. 
  13. ^ Jan-Erik Steine (2. juni 2023). «Nekter å si opp avtale med russisk vennskapsby: – Direkte pinlig!». NRK. Besøkt 2. juni 2023. «26. april i år behandlet kommunestyret i Sør-Varanger samarbeidsavtalene med de to russiske vennskapsbyene Severomorsk og Petsjenga i Murmansk region. Samarbeidsavtalen med førstnevnte ble sagt opp, mens avtalen med Petsjenga ble lagt på is – ikke sagt opp.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]