Kepaløk
| Kepaløk | |||
|---|---|---|---|
 En hel og en oppkutta matløk
| |||
| Nomenklatur | |||
| Allium cepa L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| løk, vanlig løk, matløk, kepaløk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | aspargesordenen | ||
| Familie | påskeliljefamilien | ||
| Underfamilie | Allioideae | ||
| Slekt | løkslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sentral-Asia | ||
Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i påskeliljefamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Vårløk kan være denne arten, men kan også være pipeløk eller andre løkarter. Hvitløk er ikke samme art som vanlig løk.
Vanlig løk har sin opprinnelse i Sentral-Asia hvor planten går i dvale (i form av løkdanning) etter en tid med tørke og varme. Løken kan også overleve kuldeperioder og starter å gro når det blir fuktig og passe varmt. I dag fins ikke lenger Allium cepa som viltvoksende plante noe sted i verden, men nære slektninger fins fortsatt i Sentral Asia.
Dyrkingen av vanlig løk har lange tradisjoner. Kineserne dyrket planten allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til videre til Amerika. I dag er løk en global vekst som fins på alle kontinenter og er en viktig matvekst.
Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging. Den brukes rå eller stekt, og er særlig populær i krydderrike middagsretter (som i indisk curry) eller i saltatretter (som gresk salat). Løk inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Den inneholder dessuten cystein, som i seg selv inneholder svovel-innholdende aminosyre og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena.
Det fins mange ulike sorter av løk. Dette er varianter som vi mennesker gjennom årene har avlet fram. Sortene kan ha gult, hvitt eller lillaaktig farge på løkskjellene. Løkformen kan være rund, høyoval eller flatoval, og størrelsen kan variere mye. Sjalottløk er en variant av vanlig løk men denne formeres vegetativt (en løk setter flere sideløker). Smak og styrke kan også variere. Milde varianter anvendes ofte i salater. Tradisjonell planteforedling skjer gjennom kryssing og utvalg av de planter som har de beste egenskapene i forhold til våre ønskemål.
Ved å bruke en genteknologi som kalles RNAi, har forskere ved Crop & Food Research i New Zealand kunnet endre egenskapene til løken gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen. Slike genmodifiserte planter er ikke tillatt brukt i Norge og mange andre land i verden.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) category:Onions – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) vanlig løk i Encyclopedia of Life
- (en) vanlig løk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vanlig løk hos Artsdatabanken
- (sv) vanlig løk hos Dyntaxa
- (en) vanlig løk hos ITIS
- (en) vanlig løk hos NCBI
- (en) vanlig løk hos The International Plant Names Index
- (en) vanlig løk hos Tropicos
- (en) Kategori:Allium cepa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Allium cepa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Allium cepa – detaljert informasjon på Wikispecies
