Hopp til innhold

Ruthwellkorset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ruthwell-korset»)
Ruthwell-korset i dagens kirke i Ruthwell, Skottland.

Ruthwellkorset (skotsk gælisk: /rɪvl/) er et angelsaksisk steinkors som antagelig er fra 700-tallet.[1] Korset befinner seg i landsbyen Ruthwell, nord for innsjøen Solway Firth. Den gangen var landsbyen en del av det angelsaksiske kongedømmet Northumbria (men er i dag en del av Skottland). Angelsaksiske kors er nært tilknyttet de samtidige irske høykorsene, og begge er en del av den insulære kunsttradisjonen.

Ruthwellkorset har de største figurative relieffer funnet på noe bevart angelsaksisk kors, og er bortimot de største angelsaksiske relieffer av noen form. Inskripsjonene er både på latin og (mer uvanlig for et kristent monument) med angelsaksiske runer. Det sistnevnte inneholder tekstlinjer som tilsvarer linjene 39-64 av det angelsaksiske diktet Drømmen om Kristi kors (engelsk The Dream of the Rood) som muligens har blitt innrisset senere. Korset er 5,5 meter høyt. Korset ble ødelagt av fanatiske presbyterianske ikonoklaster i 1664, og delene ble liggende i kirkegården inntil de ble satte sammen igjen i 1818 av Henry Duncan. I 1887 ble det flyttet til sitt nåværende lokalisering i kirken i Ruthwell i Dumfriesshire da apsiden i kirken var bygget særskilt for dette korset.[2]

Korset er både det mest berømte og det mest forseggjorte angelsaksiske monumentale skulptur,[3] og muligens den eldste bevarte «tekst» av gammelengelsk (angelsaksisk) poesi ved at det går forut noe kjent manuskript med tilsvarende gammelengelsk poesi.[4] Nikolaus Pevsner har beskrevet korset som «Korsene i Bewcastle og Ruthwell (...) er de største bedriftene av deres dato i hele Europa.»[5]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Kristus som dommer, med to dyr.

De to hovedsidene av korset (nord og sør) har figurative relieffer, i dag betydelig slitt, som avbilder Jesus Kristus og flere andre figurer; deres emner og fortolkninger har blitt diskutert i stor grad av kunsthistorikere, og korset fortsetter å være «et av de mest omfattende og mest studerte av alle bevarte visuelle programmer fra tidlig middelalder».[6] Det er åpenbart for de fleste forskere at bildene og teksten utgjør hver for seg en del av et sofistikert og forent program, «bortimot en akademikers monument»,[7] hvor det har vært foreslått et antall ulike systemer, og en del antyder at runeinskripsjonen har blitt lagt til senere.

Det største panelet på korset (nordsiden) viser enten Kristus som tramper på udyr, et emne som var særlig populært hos angelsakserne, eller en sjelden meklende variant av Kristus som dommer anerkjent av udyrene i ørkenen, som antydet av en unik latinsk inskripsjon som går rundt panelet: «IHS XPS iudex aequitatis; bestiae et dracones cognoverunt in deserto salvatorem mundi» – «Jesus Kristus: dommeren av rettferdighet: udyrene og dragene anerkjenner i ørkenen verdens frelser». Hva enn emnet er, er det åpenbart at det samme emne som på det meget tilsvarende relieffet på det store panelet på det nærliggende Bewcastle-korset som, i henhold til dateringen, var antagelig framstilt av de samme kunstnerne.

Nedenfor dette er Helgenene Paulus og Antonius bryter brød i ørkenen, et annet sjeldent emne som er identifisert av en inskripsjon («Sanctus Paulus et Antonius duo eremitae fregerunt panem in deserto»), deretter enten en Flukten til Egypt eller kanskje Tilbakekomst til Egypt, og på bunnen en scene som er for slitt til at den kan bli tolket, men kan ha vært en Kristi fødsel.[8]

På sørsiden er den største scenen Maria Magdalena som tørker Kristus' føtter med inskripsjonen «Attulit alabastrum unguenti et stans retro secus pedes eius lacrimis coepit rigare pedes eius et capillis capitas sui tergebat», se Evangeliet etter Lukas 7:37-38 og Evangeliet etter Johannes 12:3[død lenke]. Nedenfor dette er Mannen som var født blind fra Johannes 9:1[død lenke] med inskripsjonen «Et praeteriens vidit hominem caecum a natibitate et sanavit eum ab infirmitate», Maria Budskapsdag («Et ingressus angelus ad eam dixit ave gratia plena dominus tecum benedicta tu in mulieribus», Lukas 1:28[død lenke] og Korsfestelsen som av stilistiske grunner er betraktet som lagt til betydelig senere.

Disse scenene er på den nedre hovedseksjon av skaftet, som ble brukket over den største scenen, og muligens er de to seksjonene ikke restaurert den riktige vegen rundt. Over den største scenen på nordsiden er enten Johannes Døperen holder et lam, eller muligens Gud Fader holder Guds lam, som åpner en bok som i Apokalypsen, se Johannes’ åpenbaring 5:1-10. Over dette (og et annet brudd) er to gjenværende figurer av De fire evangelister med deres symboler som opprinnelig var av fire armer på korshodet: Matteus på den laveste armen, og Johannes på den øverste armen. Sidearmene og sentrert på rundsirkelen av korset er moderne erstatninger som er rent spekulative.[9]

På sørsiden er Marta og Maria (med inskripsjoner) fulgt av en bueskytter, et emne av bortimot like stor faglig debatt som den dømmende Kristus, på den laveste armen av korset, og en ørn på den øverste armen.[10]

Ødeleggelse og restaurering

[rediger | rediger kilde]
Korsets sørside med symbolene til blant annet evangelistene.
Flettverk og figurer fra vestfasaden ved bunnen.

Ruthwellkorset pleide å stå i kirken i Ruthwell, noe som den igjen gjør, og som ble bygget rundt det. Om det opprinnelig sto i kirkegården eller for seg selv er uklart. Det unnslapp ødeleggelse på tiden da det generelt ble ødelagt mange kirkeskatter under reformasjonen på 1500-tallet, men i 1662 beordret generalforsamling i Den skotske kirke at «mange avgudsdyrkende monumenter reist og gjort for religiøs dyrkelse» skulle bli tatt ned, knuses og ødelegges. Det er antatt at korset i Ruthwell ble tatt ned i kirken eller i kirkegården kort tid etter at vedtaket var blitt vedtatt i 1462, og deretter ødelagt. Det synes som om det deretter ble brukt som en benk av stein til å sitte på. Stykkene ble senere fjernet fra kirken og etterlatt i kirkegården. I 1818 samlet Henry Duncan sammen de steinbitene han kunne finne, og satte dem sammen igjen, la til to nye korsbærere (de opprinnelige var gått tapt), og lot hullene bli fylt med små biter av stein.

Duncans restaurering er diskutabel. Han var overbevist at han rekonstruerte et «papistisk», det vil si katolsk monument, og baserte sitt verk på «tegninger av tilsvarende papistiske relikvier». Duncan oppga den sjeldne motivet fra tidlig middelalder av de egyptiske helgenene Paulus og Antonius som bryter brød i ørkenen som sannsynligvis «grunnlagt på en eller annen papistiske tradisjon».

Det har blitt foreslått at verket i virkeligheten ikke var opprinnelig et kors. I en artikkel fra 2007 av Patrick W. Conner, professor i engelsk, skrev at han ville ikke kalle strukturen et kors: «Fred Orton har argumentert overbevisende at den nedre steinen som runediktet ble funnet på kan faktisk aldri ha tilhørt et frittstående kors, og om det så gjorde, kan det ikke hevdes med sikkert nå. Av den grunn vil jeg referere til Ruthwell-monumentet framfor Ruthwell-korset.»

I sitt essay fra 1998, «Rethinking the Ruthwell Monument: Fragments and Critique; Tradition and History; Tongues and Sockets», diskuterte forskeren Fred Orton et notat som Reginald Bainbrigg skrev til William Camden i 1600 for en mulig nyutgivelse av hans utgave av Britannia av 1586: «Bainbrigg så en 'søyle' som han refererte til som et 'kors'».[11] Orton er også overbevist om at stykket er gjort av to forskjellige typer stein: «... det synes som det gir mer mening å se Ruthwell-monumentet som opprinnelig en søyle... endret med tillegget av en korsfestelsescene, og deretter... ytterligere endret med tillegget av et kors gjort i en helt forskjellig type stein.»[12]

Runeinskripsjonen

[rediger | rediger kilde]
Ruthwell-korsets runeinskripsjoner.

På hver side av mønsteret bestående av et flettverk av vinranker er en inskripsjon i runer hogd inn. Runene ble første gang beskrevet en gang rundt 1600, og Reginald Bainbrigg av Appleby nedtegnet inskripsjonen for Britannia til William Camden. En gang ved 1832 ble runene anerkjent som forskjellige fra norrøne runer av den yngre futharken, og kategorisert som angelsaksiske runer av Thorleif Repp med referanse til Exeterboken. Hans gjengivelse refererte til et sted kalt dalen til Ashlafr, utjevning av skade på monumentet, en døpefont og et kloster i Therfuse.

John Mitchell Kemble fremmet i 1840 en annen lesning eller tolkning som refererte til Maria Magdalena. I henhold til en revidert lesning av Kemble i en artikkel fra 1842 ble runene knyttet til diktet Drømmen om Kristi kors:

ᛣᚱᛁᛋᛏ ᚹᚫᛋ ᚩᚾ ᚱᚩᛞᛁ ᚻᚹᛖᚦᚱᚨ / ᚦᛖᚱ ᚠᚳᛋᚨ ᚠᛠᚱᚱᚪᚾ ᛣᚹᚩᛗᚳ / ᚨᚦᚦᛁᛚᚨ ᛏᛁᛚ ᚪᚾᚢᛗ
Krist wæs on rodi. Hweþræ'/ þer fusæ fearran kwomu / æþþilæ til anum.
«Kristus var på korset. Likevel / den modige kom dit langveisfra / til deres herre.»

Kembles reviderte lesning er basert på diktet i slik det er gjengitt i Vercelliboken i den grad at de manglende ord i hver utgave er erstattet i begge utgaver. Dets ekthet er omdiskutert og kan like gjerne være en gjetting som er satt inn av Kemple selv: Pamela O'Neill anfekter at Kembles «bortimot patologiske motvilje til skandinavisk innblanding i hva han så på som engelsk enemerker».[13] Kemble selv bemerket hvordan inskripsjonen kan bli «korrigert» ved hjelp av Vercelliboken.

Det har blitt hevdet av andre at runene, i kontrast til de latinske inskripsjonene, ble lagt til senere, muligens så sent som 900-tallet. Conner er enig med Paul Meyvaerts konklusjon at runediktet er datert til etter den perioden hvor monumentet ble skapt.[14] Han sier at Meyvaert har «tilfredsstillende forklart» at formgivningen på runene antyder «at steinen var allerede stående da beslutningen om å legge til runediktet ble tatt.»[14] Runeinskripsjonen på monumentet er ikke en «formalistisk» minneskrift av den type som ble vanligvis risset inn på steiner på angelsaksiske. Isteden ser Conner innholdet av runene som beslektet med bønner benyttet på tilbedelsedekorasjoner av kors som først ble komponert på 900-tallet.[15] Han har derfor konkludert at diktet ble utviklet på 900-tallet, lenge etter at monumentet ble skapt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wilson, 72. Andre dateringer er vanligvis tidligere framfor senere.
  2. ^ Informasjonpanel i Ruthwellkirken
  3. ^ Wilson, 72.
  4. ^ Dette avhenger av dateringen av korset i seg selv og av runeinskripsjonen som kan være av senere dato (se nedenfor). Det tidligste engelske manuskript som inneholder poesi er to versjoner av Beda som inneholder Cædmons hymne, og er datert til 700-tallet, manuskriptene Moore-Beda og Sankt Petersburg-Beda
  5. ^ Pevsner – Introduction.
  6. ^ Farr, 45.
  7. ^ Wilson, 72.
  8. ^ Raw, og Wilson, 72.
  9. ^ Raw
  10. ^ Raw, Schapiro, 177-186 om bueskytteren som han gir en ren sekulær, dekorativ mening.
  11. ^ Orton, ss. 83.
  12. ^ Orton, ss. 88.
  13. ^ O'Neill, , 2005.
  14. ^ a b Conner, ss. 34.
  15. ^ Conner, ss. 43-51.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]
  • Brendan Cassidy (red.) (1992): The Ruthwell Cross, Princeton University Press.
  • Conner, Patrick W. (2007): «The Ruthwell Monument Runic Poem in a Tenth-Century Context» i: Review of English Studies Advance Access. ss. 1-27. Print.
  • Richard J. Kelly (red.) (1999): Stone, Skin and Silver, Litho Press / Sheed & Ward. ISBN 978-1-871121-35-3
  • Jane Hawkes & Susan Mills (red.) (1999): Northumbria's Golden Age, Sutton Publishing Ltd.
  • Royal Commission on Ancient and Historical Monuments of Scotland, County of Dumfries, (1920).
  • Article by Bammesberger (PDF)
  • Saxl, Fritz (1943): The Ruthwell Cross, Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 6, ss. 1-19, The Warburg Institute, JSTOR

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ruthwellkorset&oldid=22982467»