Hopp til innhold

Høylandsmangabey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Rungwecebus»)
Høylandsmangabey
Nomenklatur
Rungwecebus kipunji
Ehardt, Butynski, Jones & Davenport, 2005
Synonymi
Lophocebus kipunji
Populærnavn
høylandsmangabey,
kipunji
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
FamilieDyreaper
TribusPapionini
SlektRungwecebus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: trelevende, høylandsskog
Utbredelse: Tanzania (endemisk)
endemisk for det sørsentrale Tanzania i Øst-Afrika

Høylandsmangabey (Rungwecebus kipunji), også kjent som kipunji, er en monotypisk art av dyreaper i den monotypiske slekten Rungwecebus. Arten ble først oppdaget i desember 2003 og senere i juli 2004,[2] og den ble beskrevet i 2005.[3] Forrige gang en ny primat ble beskrevet var i 1923, så dette var litt av en begivenhet. Den er ifølge IUCNs rødliste imidlertid sterkt truet av utryddelse.[1] Arten har også blitt oppført i CITES Appendix II, som består av truede arter der internasjonal handel må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Genetiske undersøkelser viser at denne underlige arten er en stabil hybrid mellom en mangabey- og en bavian-art, og trolig er eneste pattedyrart som er et resultat av hybridisering mellom to slekter.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til den lokale beskrivelsen kipunji stammer sannsynligvis fra flere språk. Uttrykket er imidlertid nyakyusa, et bantuspråk som trolig stammer fra sabaki. Beskrivelsen kipunji er sammensatt av de to uttrykkene kip og unji. Kip kan oversettes med en som bor på «taket», som på klipper, berg eller i fjellene, og stammer trolig fra swahili (som også er et sabakispråk), mens unji trolig er en omskrivning for blå. Kipunji bestyr altså blå ape fra fjellene,[4] noe som sammenfaller bra med beskrivelsen av fargenyansene i pelsen og habitatet arten lever i.[4]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Høylandsmangabeyen har kraftig pels og er godt tilpasset klimaet i fjellene i Tanzania. Den skiller seg klart fra artene i slektene Cercocebus og Lophocebus på den karakteristiske pelsmanken som rammer inne det sorte ansiktet, via pannen og kinnene.

Voksne hanner blir i snitt cirka 85–90 cm og har blitt estimert til å veie omkring 10–16 kg.[2] Arten har en forholdsvis langhåret og tett pels, som er lys mellombrun (blålig gråbrun) i fargen, med mørkere rødbrun pels i nakken og på issen, samt utover på lemmene, og nærmest hvit tupp på halen. Den bare huden i hendene, på føttene og i ansiktet er tilnærmet sort. Fremst på issen, like over øynene i pannen og nedover kinnene, har arten en krans av lengre oppreiste pelshår, som rammer inn ansiktet og skiller den klart fra artene i slektene Cercocebus og Lophocebus.

Arten viser liten eller ingen kjønnsdimorfisme hva pels og utfarging angår, men de voksne hannene blir marginalt større enn hunnene. Høylandsmangabeyen er en trelevende art som holder til oppe i trekronene. Den er, ikke overraskende, svært sky ovenfor mennesker. Vokaliseringen er høylydt og består av en slags lavfrekvent støtende bjeffing som skiller seg klart fra alle andre dyreaper, og som sådan var den en viktig faktor for å avklare at dette var en selvstendig art i tiden etter at den ble oppdaget.[2]

Som andre Cercopithecinae har også denne arten velutviklede hjørnetenner og tomler, samt karakteristiske kinnposer (Saccus paraoralis) som de midlertidig kan gjemme vekk og oppbevare mat i.[5]. Likeledes er den alteter, og kosten består blant annet av frukt, blader, skudd og knopper, frø, sopp, og ulike insekter, edderkopper og små virveldyr. Det er imidlertid også kjent, at arten raider maisåkre i utkanten av sitt utbredelsesområde. Dette har ført til konflikter med lokale bønder, som kan ha drept opp mot 10 prosent av individene i ei gruppe. For å motvirke dette har IUCN igangsatt et program for å skremme vekk apene ved de mest utsatte åkrene. Bøndene læres opp til å bruke høylydte, men enkle trompetlignende blåseinstrumenter av plast (vuvuzela) når apene kommer for å ete, noe som gjerne har skjedd i forbindelse med regntiden (januar–april). Forsøkene tok til i 2013 og har vært effektive. Etter å ha blitt skremt vekk holder apene seg gjerne unna åkrene i opp mot et døgn.[6]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten består av to isolerte populasjoner som overlever i Tanzanias høyland, i skogområder som tilsammen utgjør cirka 20,6 km², men de to lokasjonene ligger omkring 350 km fra hverandre.

Den største populasjonen teller noe over 1 000 individer, men er sterkt fragmentert og befinner seg i et skog og fjellområde som utgjør cirka 12,4 km², i en høyde på cirka 1 750–2 450 moh. og i et skogområde kjent som Rungwe-Kitulo (09.12º–09.18ºS, 33.67º–33.92ºØ) i Southern Highlands i det sørvestre Tanzania.[1] Populasjonen består av flere mindre subpopulasjoner som lever i grupper på 25–39 individer.

Den andre populasjonen teller kun omkring 75 individer og er trolig ikke levedyktig på litt sikt. Den befinner seg i Vikongwa Valley (07.67º–07.85ºS, 35.17º–36.83ºØ), i et skog og fjell område som utgjør cirka 8,2 km².[1] Dette ligger i en høyde på cirka 1 300–1 750 moh. og er kjent som Ndundulu-skogen, et skogområde som ligger i naturreservatet Kilombero Nature Reserve i Udzungwa Mountains, i det sørsentrale Tanzania.[1] Den lever i grupper på 15–25 individer.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Arten ble til å begynne med kjent under det vitenskapelige navnet Lophocebus kipunji,[2] fordi den morfologisk lignet mest på toppmangabeyer (Lophocebus), men litt senere ble den omplassert til sin egen slekt (Rungwecebus) av Davenport et al. (2006).[7] Dette støttes også av det nye store referanseverket Handbook of the Mammals of the World.[8]

I en tid regnet man med, at Rungwecebus var søstergruppen til bavianene, slektenPapio og at arten var nærmere i slekt med bavianer enn mangabeyer.[7] Selv om den opprinnelig fikk navnet høylandsmangabeyi dagligtale, begynte man derfor å kalle den kipunji. Etter å ha gjort en ny og grundigere fylogenetisk analyse av artens DNA hevdet imidlertid Burrell et al. (2009), at R. kipunji kan ha oppstått som følge av hybridisering mellom en hunn av arten P. cynocephalus (gulbavian) og en hann av slekten Lophocebus (toppmangabeyer) for cirka 650 000 år siden.[9] Det er i så fall det første tilfellet blant pattedyr, der man kan dokumentere intergenerisk hybridisering, som har ført fram til en ny, distinkt, langtidsoverlevende art, etter hybridisering på kryss av slektsgrensene.[9]

En studie av Roberts et al. (2009) hevder at populasjonen i Southern Highlands trolig har blitt eksponert for genflyt fra slekten Papio, men at populasjonen i Ndundulu ikke viser tegn til slik genflyt og er mer opprinnelig i sin form.[10] Det betyr i så fall at de to populasjonene er genetisk ulike, men noen nærmere studier av hver av dem mangler. Studien hevder også at Rungwecebus og Papio er søstergrupper.

En enda nyere fylogenetisk analyse viser imidlertid at R. kipunji er nærmest beslektet med artene i slekten Lophocebus,[11] slik den opprinnelig også ble beskrevet.[2] Men støtten i bootstrap er lav innenfor grupperingen Theropithecus/Papio/Lophocebus/Rungwecebus, fordi en stor mengde data mangler for Rungwecebus. Om man legger til grunn tidligere molekylære, fenetiske og økologiske analyser er Rungwecebus i henhold til denne studien trolig greiest å betrakte som ei distinkt slekt nært beslektet med slektene Papio, Lophocebus, og Theropithecus.

Uavhengig av om hendelsen(e) av genflyt er gamle eller har skjedd i nyere tid, så har R. kipunji et genom som består av elementer fra ulike slekter hevder Gontier (2015) i sin bok.[12]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005),[13] men det interne forholdet mellom slekter og arter regnes fortsatt ikke endelig avklart. Slekten Rungwecebus er lagt til i henhold til Davenport et al. (2006)[7], noe som blant annet støttes av Handbook of the Mammals of the World i henhold til Mittermeier, Rylands & Wilson (2013).[8] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Davenport, T.R.B. & Jones, T. 2008. Rungwecebus kipunji. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T136791A4340286. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T136791A4340286.en. Downloaded on 16 November 2017.
  2. ^ a b c d e Jones, Trevor; Carolyn L. Ehardt; Thomas M. Butynski; Tim R. B. Davenport; Noah E. Mpunga; Sophy J. Machaga; Daniela W. De Luca (2005). "The Highland Mangabey Lopocebus kipunji: A New Species of African Monkey". Science. 308 (5725): 1161–1164. Bibcode:2005Sci...308.1161J. doi:10.1126/science.1109191. PMID 15905399.
  3. ^ Davenport, T. R. B. 2005. Finding kipunji. Africa Geographic 13(7): 56-61.
  4. ^ a b Philip Briggs, Kim Wildman (2009) Tanzania: With Zanzibar, Pemba and Mafia. Bradt Travel Guides, 2009, pp. 598. ISBN 978-1841622880
  5. ^ Strier, Karen B. (2007). Primate behavioral ecology (3rd ed.). Boston: Pearson Allyn and Bacon. p. 61. ISBN 978-0205444328.
  6. ^ IUCN (2015) How vuvuzelas are helping foster coexistence between Kipunji monkeys and Tanzanian farmers Arkivert 18. november 2017 hos Wayback Machine.. International Union for Conservation of Nature, 20 Jan 2015. Besøkt 2017-11-17
  7. ^ a b c Davenport, T.; Stanley, W. T.; Sargis, E. J.; De Luca, D. W.; Mpunga, N. E.; Machaga, S. J.; Olson, L. E. (May 11, 2006). "A new genus of African monkey, Rungwecebus: morphology, ecology and molecular phylogenetics". Science. 312 (5778): 1378–81. Bibcode:2006Sci...312.1378D. PMID 16690815. doi:10.1126/science.1125631.
  8. ^ a b Mittermeier, R.A., Rylands, A.B. and Wilson D.E. 2013. Handbook of the Mammals of the World: Volume 3 Primates. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-89-7
  9. ^ a b Burrell, A. S., Jolly, C. J., Tosi, A. J., & Disotell, T. R. (2009). Mitochondrial evidence for the hybrid origin of the kipunji, Rungwecebus kipunji (Primates: Papionini). Molecular phylogenetics and evolution, 51(2), 340-348. doi:10.1016/j.ympev.2009.02.004
  10. ^ Roberts, T. E., Davenport, T. R., Hildebrandt, K. B., Jones, T., Stanley, W. T., Sargis, E. J., & Olson, L. E. (2009). The biogeography of introgression in the critically endangered African monkey Rungwecebus kipunji. Biology letters, rsbl20090741. doi:10.1098/rsbl.2009.0741
  11. ^ Gilbert, Christopher C, Stanley, William T, Olson, Link E, Davenport, Tim R B, Sargis, Eric J (2011) Morphological systematics of the kipunji (Rungwecebus kipunji) and the ontogenetic development of phylogenetically informative characters in the Papionini. Journal of human evolution, 60(6) 731-45. doi:10.1016/j.jhevol.2011.01.005
  12. ^ Nathalie Gontier (2015) Reticulate Evolution: Symbiogenesis, Lateral Gene Transfer, Hybridization and Infectious Heredity. Volum 3 av Interdisciplinary Evolution Research. Springer, 2015 pp. 337. ISBN 978-3319163451
  13. ^ Groves, C.P. (2005). «Cercopithecidae». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Høylandsmangabey&oldid=23050277»