Rudolf Kristian Andresen
| Rudolf Kristian Andresen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1914[1] | ||
| Død | 9. nov. 1990[1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren[2] | ||
Rudolf Kristian Andresen (født 18. januar 1914 i Kristiania, død 9. november 1990 samme sted) var en norsk sjøoffiser og diplomat, kjent som første direktør i Norsk Utviklingshjelp.[3][4]
Han var sønn av ekspeditør Kristian Fredrik Andresen (1896–1952) og Magda Johanne Olsen (1897–1973). Etter å ha avsluttet Sjøkrigsskolen, øverste avdeling, i 1939, tjenestegjorde han på ubåten A3. Andresen forlot Norge ombord på MB «Pokal» 26. oktober og ankom Lerwick 7. november.[5]. Han ble gift i 1942 med engelske Thelma May Perrin (1922–1979). I 1943 ble han torpedert i Den engelske kanal. Etter krigen bygde han opp Sjøforsvarets Stabsskole mellom 1948 og 1950, men måtte gå over i lærerjobb ved Forsvarets høgskole i 1950. Han var kontreadmiral da han i 1964 sluttet i Forsvaret. Fra 1962 ledet han Norsk Utviklingshjelp, i dag Direktoratet for utviklingssamarbeid, fra 1968 eget direktorat. Ikke uventet ble han i 1975 ambassadør til Norges ambassade i Nairobi i Kenya med tillegg av Etiopia og Madagaskar, og i 1979 etter at Idi Amin hadde gitt seg, ambassadør til Norges ambassade i Kampala i Uganda. Han pensjonerte seg i 1982.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Andresen mottok St. Olavsmedaljen med ekegren [6] og Deltakermedaljen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dag Nissen, Rudolf Andresen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Andresen, Rudolf Kristian i Hvem er Hvem 1973.
- ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 302. ISBN 8252109829.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 196. ISBN 8250421906.