Røra
Røra | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Trøndelag | ||
Kommune | Inderøy | ||
Postnummer | 7670 Inderøy | ||
Areal | 0,51 km² | ||
Befolkning | 475[a] (2023) | ||
Bef.tetthet | 931,4 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 51 meter | ||
Røra 63°51′27″N 11°24′00″Ø | |||
Røra er et sogn og ei bygd i Inderøy kommune i Trøndelag. Røra var en selvstendig kommune fra 1907 til den igjen ble slått sammen med Inderøy i 1962. Røra er også det ene av to tettsteder i sognet Røra.
Røra utgjør sørøstlige del av Inderøy, og grenser i sør mot Verdal og i nord mot Sparbu i Steinkjer kommune. E6 sørfra passerer Koatunnelen med kommunegrensen. Nordlandsbanen stopper på Røra stasjon. Tettstedene Røra og Hylla har henholdsvis 475 og 358 innbyggere per 1. januar 2023[1].
Røra ble eget herred i 1907 da det daværende Inderøy herred ble delt i tre – Inderøy, Røra og Sandvollan. Og de tre herredene ble forent igjen i 1962.[2] Strandstedet Hylla som hadde dampskipsanløp var det gamle senteret i bygda, men etter at jernbanen kom i 1905 vokste det opp en liten stasjonsby omkring stasjonen som overtok sentrumsfunksjonene. I 1950 hadde Røra herred 947 innbyggere og et areal på 29 km².[3]
Tradisjonelt har landbruket vært den viktigste næringsveien i distriktet, men i Røra ligger også to viktige industrivirksomheter som har hatt stor betydning. «Hylla kalkverk» ligger rett vest for tettstedet Hylla og var lenge den viktigste arbeidsplassen i herredet. Senere ble «Trønderfrukt» startet for å foredle frukt og grønnsaker fra distriktet. Bedriften kalles i dag «Røra fabrikker» og eies av Coop Norge.
Salberg kirke ligger her.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
- ^ John Følstad (1958). «Røra». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 171.