Plankeadel
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Peder_Anker_and_family.jpg/250px-Peder_Anker_and_family.jpg)
Plankeadel er en spøkefull betegnelse på en norsk overklasse som tjente seg rik på foredling og eksport av planker og trelast, særlig på 1700-tallet. Dette handelspatrisiatet eller trelastpatrisiatet var det mektigste norske storborgerskapet før skipsrederne og industriherrene kom på 1900-tallet. Plankeadelen hadde i likhet med den europeiske adelen høy sosial status i samfunnet.
Historie
[rediger | rediger kilde]![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Christian_Olsen_-_Portrett_av_Diderik_von_Cappelen_-_Eidsvoll_1814_-_EM.01548_%28cropped%29.jpg/190px-Christian_Olsen_-_Portrett_av_Diderik_von_Cappelen_-_Eidsvoll_1814_-_EM.01548_%28cropped%29.jpg)
I 1688 ble det innført sagbruksprivilegier i Norge, og disse rettighetene ble av stor økonomisk verdi for de familiene som rådde over dem. Produksjon og handel med trelast var den største næringa i landet fra slutten av 1600-tallet inntil Napoleonskrigene, da det i 1815 oppstod en krise i bransjen. Da Storbritannia, som var den viktigste kunden, innførte strenge tollregler, gikk mye av plankeadelen konkurs. På slutten av 1700-tallet ble dessuten grensa for hvor mye tømmer en kunne ta ut, opphevet, og fra 1825 fikk alle fritt hogge tømmer i egen skog.
Plankeadelen var særlig knyttet til Skien, Drammen, Christiania og Fredrikstad, byer som lå ved utløpet av elver og samtidig nær bankene og administrasjonen på Østlandet. Familiene i plankeadelen kom opprinnelig fra England (Aall, Collett og Bowman), Sverige (Anker), Tyskland (Cappelen, Løvenskiold), og Danmark-Norge (Adeler, Leuch, Holter, Stang, de Tonsberg, Elieson, Mathiesen, Monsen, Blom, Tank, Juel, Kiær). De pleide tett omgang med hverandre og giftet seg ofte inn i hverandres familier for å sikre rikdommene gjennom arv.
Tilsvarende formuende familier fantes også i Trondheim, fremfor alt representert ved handelspatrisiatet i Søgaden, noe som i vår tid er mest synlig gjennom Cecilie Christine Schøllers palé Stiftsgården.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Peter Collett og Bård Frydenlund (red.): Christianias handelspatrisiat: En elite i 1700-tallets Norge. Andresen & Butenschøn, 2008. ISBN 82-7694-220-2
- Lars Fasting og Jiri Havran. Trondheim - gullalder 1760-1860 = The golden age of Trondheim. ARFO, 1997. ISBN 82-91399-05-0
- Knut Sogner. Plankeadel : Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon. Oslo, Andresen & Butenschøn for Handelshøyskolen BI, 2001. ISBN 82-7694-078-1
- Erling Rimehaug. Trelastpatrisiatet og den økonomiske politikk i merkantelismens siste periode : en undersøkelse av pengepolitikkens virkninger for norsk trelasteksport 1760-1806. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, 1975
- Kari Telste. «Visittstuen som speilbilde av global handel? : handelspatrisiat, selskapsliv og forbruk i Christiania omkring 1760». I: Heimen, nr 4, 2009
- Apenes, Chr. B. (1960). Det grønne guld : utgitt i Fredrikstad i forbindelse med 100 års-dagen for sagbruksprivilegienes opphevelse 1. januar 1860. Dybwad.
- «Plankeadel». PaxLeksikon. Bind 5. Pax forlag. 1980. s. 135. ISBN 8253009801.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om «trelastskongen» Julius Jakhelln
- Lars Fasting: Trearkitektur av rang; trondheim.com
- Handelspatrisiatet - en avgjørende elite i 1814, artikkel hos Norgeshistorie.no