Plankeadel

Godseieren Peder Anker (1749–1824), som i 1772 kjøpte gården Bogstad utenfor Oslo med tilhørende skoger og siden også industri, var en typisk representant for den rike «plankeadelen» i Norge. Han ble Norges første statsminister i unionen med Sverige, og dattera Karen gifta seg seinere med adelsmannen og godseieren Herman Wedel-Jarlsberg. Godseieren er iført uniformsinspirert justaucorps.

Plankeadel er en spøkefull betegnelse på en norsk overklasse som tjente seg rik på foredling og eksport av planker og trelast, særlig på 1700-tallet. Dette handelspatrisiatet eller trelastpatrisiatet var det mektigste norske storborgerskapet før skipsrederne og industriherrene kom på 1900-tallet. Plankeadelen hadde i likhet med den europeiske adelen høy sosial status i samfunnet.

Historie

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (1761-1828) tilhørte Skienspatrisiatet

I 1688 ble det innført sagbruksprivilegier i Norge, og disse rettighetene ble av stor økonomisk verdi for de familiene som rådde over dem. Produksjon og handel med trelast var den største næringa i landet fra slutten av 1600-tallet inntil Napoleonskrigene, da det i 1815 oppstod en krise i bransjen. Da Storbritannia, som var den viktigste kunden, innførte strenge tollregler, gikk mye av plankeadelen konkurs. På slutten av 1700-tallet ble dessuten grensa for hvor mye tømmer en kunne ta ut, opphevet, og fra 1825 fikk alle fritt hogge tømmer i egen skog.

Plankeadelen var særlig knyttet til Skien, Drammen, Christiania og Fredrikstad, byer som lå ved utløpet av elver og samtidig nær bankene og administrasjonen på Østlandet. Familiene i plankeadelen kom opprinnelig fra England (Aall, Collett og Bowman), Sverige (Anker), Tyskland (Cappelen, Løvenskiold), og Danmark-Norge (Adeler, Leuch, Holter, Stang, de Tonsberg, Elieson, Mathiesen, Monsen, Blom, Tank, Juel, Kiær). De pleide tett omgang med hverandre og giftet seg ofte inn i hverandres familier for å sikre rikdommene gjennom arv.

Tilsvarende formuende familier fantes også i Trondheim, fremfor alt representert ved handelspatrisiatet i Søgaden, noe som i vår tid er mest synlig gjennom Cecilie Christine Schøllers palé Stiftsgården.

Se også

• Patrisier
• Nordlandsslekt

Litteratur

• John Peter Collett og Bård Frydenlund (red.): Christianias handelspatrisiat: En elite i 1700-tallets Norge. Andresen & Butenschøn, 2008. ISBN 82-7694-220-2
• Lars Fasting og Jiri Havran. Trondheim - gullalder 1760-1860 = The golden age of Trondheim. ARFO, 1997. ISBN 82-91399-05-0
• Knut Sogner. Plankeadel : Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon. Oslo, Andresen & Butenschøn for Handelshøyskolen BI, 2001. ISBN 82-7694-078-1
• Erling Rimehaug. Trelastpatrisiatet og den økonomiske politikk i merkantelismens siste periode : en undersøkelse av pengepolitikkens virkninger for norsk trelasteksport 1760-1806. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, 1975
• Kari Telste. «Visittstuen som speilbilde av global handel? : handelspatrisiat, selskapsliv og forbruk i Christiania omkring 1760». I: Heimen, nr 4, 2009
• Apenes, Chr. B. (1960). Det grønne guld : utgitt i Fredrikstad i forbindelse med 100 års-dagen for sagbruksprivilegienes opphevelse 1. januar 1860. Dybwad. 
• «Plankeadel». PaxLeksikon. Bind 5. Pax forlag. 1980. s. 135. ISBN 8253009801. 

Eksterne lenker

• Om «trelastskongen» Julius Jakhelln
• Lars Fasting: Trearkitektur av rang; trondheim.com
• Handelspatrisiatet - en avgjørende elite i 1814, artikkel hos Norgeshistorie.no

Autoritetsdata