Pei Wenzhong
| Pei Wenzhong | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. jan. 1904[1] Fengnan | ||
| Død | 18. sep. 1982[2] (78 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Paleontolog, paleoantropolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pekinguniversitetet | ||
| Parti | Jiusan Society | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Medlem av | Academic Division of Earth Sciences of the Chinese Academy of Sciences (1955–) | ||
| Utmerkelser | Academician of the Chinese Academy of Sciences (1955) | ||
Pei Wenzhong (kinesisk: 裴文中; pinyin: Péi Wénzhōng; Wade–Giles: P'ei Wen-chung; født 19. januar 1904 i Fengnan i Zhili i Qing-Kina. død 18. september 1982 i Beijing), også kjent som W. C. Pei, var en kinesisk paleontolog, arkeolog. Han regnes som en grunnleggende skikkelse innen kinesisk antropologi.[3] Han var med på utgravningene der den såkalte Pekingmannen ble funnet. De ble slik døpt i 1927 av den kanadiske anatomen Davidson Black (Sinanthropus pekinensis); på 1960-tallet ble det tilregnet arten Homo erectus.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Karriere
[rediger | rediger kilde]Pei Winzhong studerte på Pekinguniversitetet med tyngdepunkt i paleontologi og ble i 1928 med et arbeide innen geologi; og arbeidet så for «Kenozoisk forskningslaboratorium» (新生代地质与环境研究室; Cenozoic Research Laboratory) ved Kinas geologiske undersøkelser.
Zhoukoudian
[rediger | rediger kilde]Han ble deretter med på utgravningene i Zhoukoudian, der det mest kjente funnet var av Pekingmannen. Der hadde det vært granskninger på gang i flere år, og særlig etter at østerrikeren Otto Zdansky i 1921 fant en hominin tann der. Pei Wenzhong utførte tafonomiske studier på stedet,[4], og ble feltdirektør for utgravningene året etter. Arbeidet ved Zhoukoudian ble utført under vanskelige forhold: for eksempel måtte forskerne ri dit på muldyr, rundt 40 km sørvest for byen Beijing. Den første fossile hominine hodeskallen ble funnet av Pei «arbeidende i en 40 meter lang sprekk i kaldt vær med en hammer i den ene hånden og et stearinlys i den andre, den 2. desember 1929, kl. 16.00 (lokal tid).»[3]
Han arbeidet på funnstedet ikke bare med kinesiske landsmenn, men også med mange europeiske og nordamerikanske forskere, som den franske paleontologen og jesuittpresten Pierre Teilhard de Chardin.[5]
Fra 1933 til 1934 overvåket han utgravningen av Ypper Cave (Øvre grotte), en hule på toppen av fjellet Longgushan (龙骨山, Lónggǔshān, «drageknokkelberget») i Zhoukoudian, og var direktør for Zhoukoudian-avdelingen ved Kenozoisk forskningslaboratorium. Her oppdaget og klassifiserte han den lille, utdødde «Zhoukoudianulven» (Canis lupus variabilis).
Han forlot utgravningen i 1935 for å ta en doktorgrad ved universitetet i Paris, og ble etterfulgt av professor Jia Lanpo.
Han vendte tilbake til utgravningen i 1937, kort tid før de opphørte på grunn av den japanske invasjonen av Nord-Kina.[6]
Senere virke
[rediger | rediger kilde]Etter Zhoukoudian arbeidet Pei på mange andre arkeologiske funnsteder, som blant annet Djalainor (Zhalainu'er) i det østlige indre Mongolia og i provinsen Gansu. I 1955 ble han valgt til medlem i Det kinesiske vitenskapsakademi, og ble den første styreleder for Chinese Association of Natural Science Museums, og den andre direktør for Beijing naturhistoriske museum. Fram til sin død i 1982 jobbet han ved Institute of Vertebrate Paleontology and Paleoanthropology (IVPP) ved Det kinesiske vitenskapsakademi.[7]
Han skrev også flere bøker, blant annet den første om kinesisk prehistorie skrevet på kinesisk.[3]
Hans kremerte levninger er gravlagt bak museet på Zhoukoudian-funnstedet sammen med hans kolleger Yang Zhongjians (1897-1979) og Jia Lanpos (1908-2001) levninger.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]Pei, W.C. (1934). The carnivora from locality 1 of Choukoutien. Palaeontologia Sinica, Geological Survey of China, Beijing
PEI, W. C. (1934), REPORT ON THE EXCAVATION OF THE LOCALITY 13 IN CHOUKOUTIEN. Bulletin of the Geological Society of China, 13: 359–368. doi: 10.1111/j.1755-6724.1934.mp13001021.x
PEI, W. C. (1934), A PRELIMINARY REPORT ON THE LATE-PALÆOLITHIC CAVE OF CHOUKOUTIEN. Bulletin of the Geological Society of China, 13: 327–358. doi: 10.1111/j.1755-6724.1934.mp13001020.x
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116073535, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Chinese Academy of Science - Members - Pei». lest 20. januar 2015
- ^ Pei Wenzhong: «Le rôle des animaux et des causes naturelles dans la cassure des os», i The geological survey of China, 1933
- ^ Davidson Black, Pierre Teilhard de Chardin, C.C. Young, W.C. Pei: «Fossil man in China : the Choukoutien cave deposits with a synopsis of our present knowledge of the late cenozoic in China, with a foreword by Wong Wen Hao», i Geological memoirs; series A, n 11, 1933
- ^ «Pei Wenzhong (1904-1982)». Peking Man Site Museum. «Chinese prehistoric archaeologist and palaeontologist. Finder of the first skull of Peking Man. He confirmed the existence of stone tools, burned bones and fire ash used at Peking Man Site at Zhoukoudian and specified the cultural nature of Peking Man. During 1933 to 1934, he presided over the excavation of Upper Cave site and worked as the director of Zhoukoudian Office of Cenozoic Research Laboratory of the Geological Survey of China.»
- ^ JIA Lan-Po. IN MEMORY OF DR. PEI WENZHONG (W. C. PEI)[J]., 1994, 14(4): 289-292 http://www.dsjyj.com.cn/EN/abstract/abstract9817.shtml