Hopp til innhold

Christmassule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Papasula»)
Christmassule
Nomenklatur
Papasula abbotti
(Ridgway, 1893)
Synonymi
Sula abbotti
Populærnavn
christmassule
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSulefugler
FamilieSulefamilien
SlektPapasula
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
BirdLife International (2019)[1]

Økologi
Habitat: strengt marin og pelagisk
Utbredelse: Christmasøya

Christmassule (Papasula abbotti) inngår i sulefamilien (Sulidae) og er monotypisk i slekten Papasula. Den er endemisk til Christmasøya, langt øst i Indiahavet, og hele området der disse fuglene hekker er omgjort til nasjonalpark. Christmassula er sterkt truet av utryddelse.[1]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Som andre suler har også christmassula lange, smale vinger og er en usedvanlig dyktig flyger som stupdykker etter stimfisker.

Typelokaliteten er Assumption Island. Christmassule var tidligere plassert i slekten Sula. Christmassule viste seg imidlertid å tilhøre en primitiv søstergruppe til andre eksisterende suler. Fordi fossile data viser at splittelsen mellom Sula og Morus allerede hadde funnet sted i midten av miocen, for cirka 16 millioner år siden, så måtte man anta at splittelsen mellom S. abbotti og andre gjenværende suler var enda eldre. Det ble derfor foreslått å flytte arten til den monotypiske slekten Papasula. Arten er også monotypisk i seg selv.[2]

Christmassula blir cirka 79 cm lang, og hanner blir såvidt litt mindre enn hunner. Hannene veier typisk 1 370–1 620 g, mens hunnene typisk veier 1 470–1 700 g.[2]

Arten er strengt marin og pelagisk. Fuglene hekker i trekronene i regnskogen på det sentrale platået på øya, omkring 160–260 moh. Voksne fugler er trolig standfugler, men de foretar lange flyturer ut på havet etter mat. Føden består i hovedsak av flygefisker og tiarmet blekksprut, som den stupdykker etter for å fange.[2]

Arten har en relativt sesongbetont hekketid, som regel i maijuli. Fuglene hekker i toårige sykluser eller enda sjeldnere, når de lykkes. Hekkingen foregår relativt solitært, med en maksimum tetthet på 9 par per hektar. Redet er en rufsete plattform av pinner og kvister i kronen av et høyt tre i regnskogen, ofte Planchonella eller Eugenia. Hunnen legger alltid kun ett egg, som inkuberes i cirka 57 dager. Kyllingen har hvit dun når den klekker. Flygedyktig fjærdrakt oppstår etter cirka 140–175 dager, men foreldrene vil ivareta avkommet i 162–280 dager. Arten hekker normalt ikke selv før den blir omkring 8 år gammel, selv om noe hekker alt etter 4–6 år. Gjennomsnittlig levetid for arten kan vært opp mot 40 år.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og Clementslista.[3][4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[5]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b BirdLife International. 2019. Papasula abbotti. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22696649A152726109. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22696649A152726109.en. Accessed on 25 April 2023.
  2. ^ a b c d Carboneras, C., D. A. Christie, F. Jutglar, and E. F. J. Garcia (2020). Abbott's Booby (Papasula abbotti), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.abbboo2.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01
  4. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2022. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2022. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]