Otto I av Hellas

Otto I av Hellas
Født	Otto Friedrich Ludwig von Bayern; 1. juni 1815; Salzburg
Død	26. juli 1867 (52 år); Bamberg
Beskjeftigelse	Politiker, monark
Embete	Hellenernes konge (1832–1862) ;
Ektefelle	Amalie von Oldenburg (1836–ukjent)
Partner(e)	Jane Digby; Fotini Mauromixali
Far	Ludwig I av Bayern
Mor	Therese av Bayern
Søsken	7 oppføringer Mathilde Karoline von Bayern (familierelasjon: søster); Adelgunde Auguste von Bayern; Hildegard Luise von Bayern; Alexandra Amalie av Bayern; Luitpold av Bayern; Maximilian II av Bayern; Adalbert von Bayern
Nasjonalitet	Kongeriket Bayern; Kongeriket Hellas
Gravlagt	Theatinerkirche
Utmerkelser	Ridder av Det gyldne skinns orden; Andreasordenen; Frelserens orden; Sankt Stefans orden; Storkors av Den nederlandske løves orden (1843)
	Signatur
	Otto I av Hellas på Commons

Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 1832–62.

Den greske nasjonalforsamlingen valgte i august 1832 den liberale bayerske prinsen Otto av Wittelsbach, sønn av Ludwig I av Bayern, til konge.

Et opprør i 1843 tvang ham til å kalle sammen nasjonalforsamlingen, og i 1844 gav han landet en grunnlov som etablerer et representasjonsystem med to kamre; senatet og deputertkammeret. Fra Bayern hadde kong Otto med seg folk som bosatte seg i landsbyer rundt Athen. Under andre verdenskrig ble deres etterkommere hentet hjem som folketyskere og som SS ønsket omplassert til nye tyske kolonier. De fikk plass i en leir i Passau, enda de ønsket seg hjem til Hellas.^[13]

Gjennom hele sin tid som konge sto Otto overfor politiske utfordringer angående Hellas’ finansielle svakhet og myndighetenes rolle i kirkens anliggender. Hellas’ politikk var basert på landets tilknytning til de tre stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland, og Ottos evner og dyktighet til å skaffe seg støtte fra stormaktene var nøkkelen til hans grep om makten i Hellas. For å styrke egen posisjon forsøkte Otto å spille interessene til stormaktene opp mot hverandre uten å forverre situasjonen. Da Hellas ble blokkert av den britiske marine i 1850 og på nytt i 1853 for å forhindre at Hellas angrep Det osmanske rike under Krimkrigen, ble Ottos posisjon blant grekerne langt dårligere. Som et resultat var det et forsøk på å myrde dronningen og til sist den 13. februar 1862 brøt et nytt opprør ut, en militærrevolt som førte til at kongen ble avsatt 23. oktober 1862. Han døde i landflyktighet i Bayern i 1867.

I 1863 valgte den Greske Nasjonalforsamlingen den 17-årige prins Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg til ny konge under navnet Georg I.^[14]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ data.matricula-online.eu, besøkt 22. september 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45884, oppført som Oton I. (grčki kralj)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Salzburgwiki, oppført som Otto von Griechenland, Salzburgwiki ID 58937^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118787411, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Оттон I, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Otó I de Grècia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047975^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ESBE / Otton I, gretsjeskij korol^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p10180.htm#i101791, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 30. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nationaalarchief.nl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mazower, Mark (1999): Dark Continent, Penguin books, ISBN 0-14-024159-0, s. 166-167
^ «Otto of Greece». Wikipedia (på engelsk). 28. september 2024. Besøkt 8. oktober 2024.

Eksterne lenker

(en) Otto of Greece – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto of Greece – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger -	Konge av Hellas 1832–1862	Etterfølger Georg I

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7798c53c42d758e1d3dc493f3609d30daf30eab9-2] ta.matricula-online.eu, besøkt 22. september 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7136c96edc43a9e7897d384e0027de8a78e65877-3] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45884, oppført som Oton I. (grčki kralj)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2acb52127037aca7ed1fbaf51db19099cf3a4213-4] Salzburgwiki, oppført som Otto von Griechenland, Salzburgwiki ID 58937^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fdad0064e332e8616c1da69f289e48a29700fe0c-5] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118787411, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4c2cb3d4c6c4d0015b6fee621ff6a0b046941636-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Оттон I, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1a021220ca758be0b27271a4ebff720140b523cf-7] Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Otó I de Grècia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047975^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f9ffde7e460cfb80aed849dd293ad65cecf0395d-8] ESBE / Otton I, gretsjeskij korol^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-01d333f3f0b9c6e225740155b60efffddb255df4-9] The Peerage person ID p10180.htm#i101791, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-10] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4fa2393cd77309732156fe98fb01529a78565999-11] Find a Grave, besøkt 30. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-79c48924a07235994b00b022782a78c71ba952b7-12] www.nationaalarchief.nl^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] Mazower, Mark (1999): Dark Continent, Penguin books, ISBN 0-14-024159-0, s. 166-167

[14] «Otto of Greece». Wikipedia (på engelsk). 28. september 2024. Besøkt 8. oktober 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]