Ørehund
| Ørehund | |||
|---|---|---|---|
 Ørehund (Otocyon megalotis)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Otocyon megalotis Desmarest, 1822 | |||
| Populærnavn | |||
| ørehund, flaggermusrev | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Gruppe | Revelignende canider | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | savanne | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
Ørehund (Otocyon megalotis) kalles også flaggermusrev og er et rovpattedyr i hundefamilien. Den er eneste nålevende art i slekten Otocyon.
Klassifisering
[rediger | rediger kilde]Ørehunden volder problemer med hensyn til klassifiseringen, siden den har hele 72 diploide kromosomer. Tidligere ble den regnet til gruppen med revelignende canider, men Wayne[2] mente det var mer korrekt å plassere den i ei ny gruppe kalt andre canider, sammen med mårhund og grårever.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Ørehunden har fått navnet sitt etter de enorme flaggermuslignende ørene, som gjerne blir 114-135 mm lange. Pelsen er gulbrun til brun i fargen på kroppen, til nærmest sort nedover benene og den ytre delen av halen. Halsen og undersiden er blekbrune. Ansiktet har et brillelignende maske som minner om vaskebjørnens. Ørehunden skiller seg fra andre rever også gjennom å ha en annerledes dentalutrustning. Den har normalt 46-50 tenner i kjeften, som blant annet inkluderer tre øvre og fire nedre molarer på hver side.
Ørehunden veier normalt 3-5,3 kg og måler ca. 46-66 cm fra snuten til haleroten.
Utbredelse og habitat
[rediger | rediger kilde]Kun to populasjoner er kjent av ørehund. Den ene holder til fra Etiopia og sør i Sudan, ned til Tanzania. Den andre holder til fra sør i Angola og Zimbabwe (tidligere Rhodesia) til Sør-Afrika. Arten finnes i følgende land: Angola, Botswana, Etiopia, Kenya, Mosambik, Namibia, Somalia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda og Zimbabwe.[1]
Ørehunden trives på savanne og gressland, der gresset er kort. De tar tilhold i huler, som de enten graver ut selv eller overtar etter andre dyr. Hulene har gjerne flere ut-/innganger. Innenfor territoriet har familien gjerne flere slike huler.
Atferd og matvaner
[rediger | rediger kilde]Ørehunden er for det meste nattaktiv, men ikke alltid. Den lever i små familiegrupper, som oftest foreldre og deres avkom. I Serengeti er den 85% nattaktiv, mens den i Sør-Afrika gjerne er døgnaktiv om vinteren og nattaktiv om sommeren. En studie gjort i Serengeti nasjonalpark viste at territoriet varierte fra 0,25 til 1,5 km² i størrelse. Dyra markerte territoriet sitt ved å urinere langs grensene. Dyra i gruppen sover, jakter og hviler sammen. De vil også forsvare hverandre og sosialisere seg internt gjennom å stelle hverandre.
Kosten består av insekter og andre leddyr, av og til også små gnagere, øgler, fugleunger, egg og forskjellig plantemateriale. De lange ørene er et viktig redskap når den leter etter bytte. Termitter (Hodotermes) og skarabider kan utgjøre opp mot 80% av dietten. De får også mye av sitt væskebehov dekket gjennom kroppsvæsken til disse individene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hoffmann, M. 2014. Otocyon megalotis. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T15642A46123809. Besøkt 3. februar 2018.
- ^ Robert K. Wayne. «Molecular evolution of the dog family.» Institute of Zoology, Zoological Society of London. Arkivert 23. mai 2007 hos Wayback Machine. Data per 20. juni 2007
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) ørehund i Encyclopedia of Life
- (en) ørehund i Global Biodiversity Information Facility
- (en) ørehund hos Fossilworks
- (en) ørehund hos ITIS
- (en) ørehund hos NCBI
- (en) Kategori:Otocyon megalotis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Otocyon megalotis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Otocyon megalotis – detaljert informasjon på Wikispecies
