Hopp til innhold

Vann- og avløpsetaten (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Oslo vann- og avløpsetat»)
Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
Oslos byvåpen
Stiftet1876
LandNorge
HovedkontorHerslebs g 5, Oslo
DirektørAnna Maria Aursund
VirkeområdeOslo
EierOslo kommune
Nettstedwww.oslo.kommune.no (no)

Vann- og avløpsetaten (VAV) er en etat i Oslo kommune under Byrådsavdeling for miljø og samferdsel.

VAV sitt hovedmål er å sikre innbyggerne nok drikkevann av høy kvalitet og håndtere avløpsvannet slik at byens miljø, vassdrag og fjord blir ivaretatt på en god måte. VAV er Norges ledende fagmiljø innen vann og avløp.

Vannforsyning[rediger | rediger kilde]

Etaten leverer vann til innbyggerne i Oslo og Nordre Follo kommune. Hvert døgn produseres 245 millioner liter. Dette forutsetter tilstrekkelige vannressurser fra nedbørsfeltene i Marka og et vannforsyningssystem med evne og kapasitet til å produsere og transportere drikkevannet ut til forbrukerne. VAV forvalter infrastruktur til en verdi av ca. 120 milliarder kroner.

Etaten har ansvar for vedlikehold og utvikling av ledningsnett, bassenger og pumpestasjoner rundt om i byen; til sammen 3 750 kilometer rørledninger.

Etaten har fire vannbehandlingsanlegg. Det nyeste, Oset, er også Nordens største kommunale vannbehandlingsanlegg. Her behandles cirka 90 prosent av det vannet befolkningen i Oslo bruker basert på Maridalsvannet.[1] Dette gjøres gjennom to rensetrinn (koagulering og filtrering), deretter desinfiserer vannet med UV-lys for å sikre at alle bakterier, virus, parasitter og sporer er deaktivert.

Reservevannforsyning fra Holsfjorden[rediger | rediger kilde]

Holsfjorden er drikkevannskilde for Asker og Bærum, og i 2020 begynte utbygging en reservevannforsyning for Oslo med tilførsel fra Holsfjorden. Fremdriftsplan legger opp til en planleggingsperiode fra sommeren 2017 med byggestart i 2020 og ferdigstillelse i 2028. Prosjektet berører kommunene Hole, Lier, Bærum og Oslo.[2][3] Anlegget omfatter vanninntak ved Vefsrud i Lier, 19 km tunnel til Huseby og underjordisk vannbehandlingsanlegg under Husebygskogen med fordeling gjennom tunnel til byen. Reservevannforsyningen skal blant annet kobles til eksisterende fordelingsnett på Bjølsen.[1] Tunnelen fra Holsfjorden drives med tunnelboremaskin som er spesialbygd for prosjektet; maskinen er 300 meter lang.[4] Bjølsen, Disen, Maridalsvannet, Stubberud og Trosterud skal samtidig knyttes sammen med nye tunneler i det såkalte stamnettprosjektet; ved Trosterud skal det sprenges ut beredskapsbasseng. Anlegget antas å koste over 30 milliarder kroner.[5][6]

Bakgrunnen for anlegg av reservevannforsyning er vannforsyningen i Oslo er sårbar med 90 % basert på Maridalsvannet samt en voksende befolkning i byen. [1]

Avløp[rediger | rediger kilde]

Oslo har to renseanlegg som tar i mot avløpsvann. Med avløpsvann menes både kloakk og regnvann. Bekkelaget renseanlegg ligger ved E18 på Bekkelaget og i fjellhaller i Ekebergåsen, og behandler avløpsvann fra ca. 300 000 personer. Det resterende fraktes til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) i Slemmestad gjennom en 40 kilometer lang tunnel. VEAS eies av Oslo-, Asker- og Bærum kommune.

Ren Oslofjord har vært en prioritert oppgave for Vann- og avløpsetaten og andre etater de siste 25 årene. Etatens ansvar er å sikre at avløpshåndteringen ikke kommer i veien for den enkeltes bruk av fjorden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Slik bygger vi ny vannforsyning - Ny vannforsyning Oslo». Oslo kommune (norsk). 12. juni 2019. Besøkt 28. juni 2024. 
  2. ^ «Vannforsyning Oslo». Oslo kommune (norsk). Besøkt 17. april 2018. 
  3. ^ NTB (13. november 2019). «Oslo får ny vannforsyning i 2028». www.bygg.no (norsk). Besøkt 28. juni 2024. 
  4. ^ «Den er 300 meter lang og 1000 tonn tung. Nå skal denne «meitemarken» sno seg under byen.». www.aftenposten.no. 10. januar 2023. Besøkt 28. juni 2024. 
  5. ^ Juven, Olav (31. mars 2023). «Ny milliardsprekk for Oslos vannforsyning». NRK. Besøkt 28. juni 2024. 
  6. ^ Setså, Ronny (30. november 2022). «Har startet tunneldriving under Oslo». Geo365. Besøkt 28. juni 2024.