Ola og Kari Nordmann
Ola Nordmann er både kallenavn på gjennomsnittsnordmannen og en personifikasjon av det norske folk. Det kvinnelige motstykket er Kari Nordmann, som oftest brukes i uttrykket Ola og Kari Nordmann for å beskrive en typisk norsk mann og kvinne.
Bakgrunn, bruk og liknende figurer
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1844 finner en boken Skåltaler, 474 samlede og utgivene av Ola Nordmann. Henrik Wergeland er mannen bak boken, men ikke før 1915 dukker navnet opp som begrep på hvermannsen og i 1926 for å beskrive nordmenn.[1]
Navnene Ola og Kari Nordmann blir brukt både i media og som standard navn og eksempel ved innfylling av skjemaer og annet. I juridiske sammenhenger brukes oftere eksempelnavnet Peder Ås.
Fornavnet «Ola» er et vanlig guttenavn i Norge og Sverige som opprinnelig betyr «stamfar». «Kari» er populær norsk kortform av kvinnenavnet Katarina. «Nordmann» er demonym (innbyggernavn) for nordmenn.
I karikaturer blir Ola Nordmann ofte framstilt med nisselue, gjerne også lusekofte, knebukser, bunad eller andre tradisjonelle plagg. I nasjonalromantikken på 1800-tallet ble norsk bondekultur og dølabonden gjerne brukt som symbol og representant for landet og innbyggerne. «Døl» («dalbeboer») var da vanlig betegnelse for nordmenn.[2] På tilsvarende måte var «Ola» kallenavn for en gjennomsnittsnordmann fra landet. Ola forekommer også i sammensetninger som olabukser og olasoldater, et populært navn på de norske soldatene i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig.
-
Det norske representert av en dølabonde på patriotisk scenedekor under Christian Michelsens tale på Akershus festning 17. mai 1905. Sitatet «For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd.» er hentet fra Henrik Wergelands bok om den norske grunnloven.[3] «Døler» («dalbeboere») var vanlig betegnelse for nordmenn.[2]
-
Skulptur av et typisk norsk par fra Hallingdal. Statue fra Nordmandsdalen, et hageanlegg ved Fredensborg Slott i Danmark med sandsteinsskulpturer av norske bønder, fiskere og andre. Anlegget ble reist 1764–1784, angivelig etter en idé av kong Frederik V av Danmark og Norge.
-
Under andre verdenskrig ble fascistpartiet Nasjonal Samlings skjellsord «jøssing» om engelskvennlige antinazister isteden en hedersbetegnelse blant «gode nordmenn».[4] Bildet viser et spøkefullt «våpenskjold» for en motortorpedobåt som Marinen bygde i Storbritannia under krigen og fikk kallenavnet «Jøssingen»; her symboliserer en norsk fjøsnisse i rød topplue på torpedoen det norske folk og motstandskampen.
Annet
[rediger | rediger kilde]Ola Nordmann er også tittelen på en av låtene til bandet Plumbo, som deltok i Melodi Grand Prix 2012.
På engelsk brukes blant andre navnene John Doe og Jane Doe for å beskrive en liknende gjennomsnittsperson, på svensk Medel-Svensson.
Normann og Norman kan være etternavn og fornavn i blant annet tysk og engelsk.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Nordmenn
- Mor Norge, kvinnelig personifikasjon av landet Norge
- Personer som nasjonalsymboler
- Nomen nescio (N.N.), latinsk betegnelse for et navn en ikke kjenner eller ikke vil nevne
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hvem er Ola Nordmann?, NRK 01.07.2002
- ^ a b Oppslagsordet «døl» i Ordbbog over det danske Sprog (etymologi og bruk i dansk 1700-1950)
- ^ Harald Fagerhus om Henrik Wergeland
- ^ «jøssing». Store norske leksikon (på norsk). 20. juni 2017. Besøkt 28. juli 2019.