Oirater

Oiratene (oirader, oyirader, oiroter; mongolsk: Ойрд) er det vanligste navnet på en rekke nomadiske stammer av mongolsk opprinnelse. Et eldre navn på folkegruppen var eleuter.^[1]

Deres opprinnelsesområder var regionene Dzungaria og Amdo i det vestlige Mongolia og det vestlige Kina. Selv om oiratene stammer fra de østlige deler av Sentral-Asia, er deres viktigste nærvær i dag (2009) i Kalmykia vestover i Den russiske føderasjon.^{[trenger referanse]} Oiratene der kalles kalmyker.

Kalmykene migrerte fra Dzungaria til den sørøstlige europeiske del av Russland på 1600-tallet.

Historisk bestod oiratene av fire større stammer: choros eller ölöt, torghut, dörbet og khoshut.^{[trenger referanse]} De mindre stammene var khoit, bayid, mangit, zakhachin og darkhat.^{[trenger referanse]}

Referanser

^ Owen Lattimore: The Desert Road to Turkestan. (For Lattimore, Euleuths are "the great western group of tribes which marks in all probability a primitive racial cleavage" (p. 101 in the ca. 1929 edition). Lattimore further (p. 139 refers to Samuel Couling of The Encyclopaedia Sinica (1917), according to whom the spelling "Eleuth" was due to French missionaries, representing the sound of something like Ölöt. Into Chinese, the same name was transcribed as 卫拉特|厄鲁特 (pinyin: Elute; Mongolian: Olot).))

Litteratur

Qôijûngjabû (确精扎布 Quejingzhabu) o. a. (utg.): Ôirad ayalgû û uge helelge yin materiyal (卫拉特方言话语材料 Weilate fangyan huayu cailiao). 内蒙古人民出版社 Nei Menggu renmin chubanshe), 呼和浩特 Hohhot 1986/1987. (tospråklig mongolsk.kinesisk, oiratisk i IPA).
Michael Weiers (utg.): Die Mongolen – Beiträge zu ihrer Geschichte. Darmstadt 1986. ISBN 3-534-03579-8.
Grousset: Empire of the Steppes. Rutgers Univ. Press, New Brunswick NJ 2000. ISBN 0-8135-0627-1.

Se også

Dzungarene

[1] Owen Lattimore: The Desert Road to Turkestan. (For Lattimore, Euleuths are "the great western group of tribes which marks in all probability a primitive racial cleavage" (p. 101 in the ca. 1929 edition). Lattimore further (p. 139 refers to Samuel Couling of The Encyclopaedia Sinica (1917), according to whom the spelling "Eleuth" was due to French missionaries, representing the sound of something like Ölöt. Into Chinese, the same name was transcribed as 卫拉特|厄鲁特 (pinyin: Elute; Mongolian: Olot).))

[1]