Norsk Målungdom
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Norsk Målungdom | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Norsk Målungdom, Norsk Målungdom, Vuona Giellanuora, Nöörjen Gïelenoerh, Norgga Giellanuorat, Norjan Kielinuoret | ||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 959358451 | ||
| Stiftet | 25. juli 1961[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Adresse | Lilletorget 1, 0184 Oslo | ||
| Utmerkelser | Skjervheimprisen (2019)[2] | ||
| Antall lokallag | 13 (2023) | ||
| Antall medlemmer | 1 344[3] (2023) | ||
| Nettsted | malungdom.no (nn)[4] | ||
Norsk Målungdom (forkortet NMU) er en norsk ungdomsorganisasjon som kjemper for å forsvare og fremme det nynorske skriftspråket og de norske dialektene. Norsk Målungdom er ungdomsoganisasjon for Noregs Mållag. Organisasjonen ble stiftet i 1961 som Noregs Student- og Elevmållag (NSEM), og var opprinnelig uavhengig av Noregs mållag. I 1969 inngikk NSEM og Noreg mållag en samarbeidsavtale som gjorde NSEM til ungdomslaget til mållaget og i 1972 byttet organisasjonen navn til Norsk Målungdom (NMU). Norsk Målungdom har ikke hatt like stor kontinuitet i lederskapet og medlemsmasse som Noregs Mållag har hatt. Fordi organisasjonen ofte inntar mer radikale eller kontroversielle standpunkt i målpolitiske spørsmål, har gjort at det til tider har vært vanskelig for de to organisasjonene å samarbeide. Uenighet om hva og hvorfor målreisinga skal være, om og hvordan målrørsla bør stille seg til spørsmål som faller utenfor det vi umiddelbart kan regne som «målsak» – for eksempel tilknytning til EU – og turbulens innad i NSEM/NMU, har ført til at forholdet i perioder har vært direkte fiendtlig. Norsk Målungdom har i dag om lag 900 medlemmer[trenger referanse]. Tidligere har NMU støttet parter på den ytre venstresiden, men de er i dag politisk uavhengig. NMU har hovedkontor i Oslo. Siden 2001 har Norsk Målungdom delt ut Dialektprisen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det opprinnelige navnet reflekterte organisasjonsstrukturen på 1960- og 1970-tallet, da Norsk Målungdom for det meste bestod av såkalte student- og elevmållag ved gymnas, høyskoler og universitet. Selv om Noregs Elev- og Studentmållag ikke ble stiftet før i 1961, hadde det vært forsøk på organisert målarbeid for ungdom i mange tiår allerede flere steder i landet. Målvinarlaget (målvenn-) ved lærerskolen på Stord, som ble stiftet i 1877, kan regnes som det første eksemplet på organisert målarbeid blant ungdom. I tiden som fulgte ble det stiftet lag ved en rekke andre lærerskoler, blant annet i Troms og Elverum. Tanken på å forene disse enkeltlagene i en nasjonal ungdomsorganisasjon, ble likevel ikke aktuell før langt ut på 1900-tallet. Dette er en klar parallell til arbeidet med å samle de enkelte mållagene til Noregs Mållag, som også var vanskelig på grunn av den historiske motviljen mot sentralisme lokale enheter i målrørsla tradisjonelt har fremvist.
Stiftelsesmøtet i Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) ble avholdt på Vinstra 3. august 1961, torsdagen før landsmøtet i Noregs Mållag begynte. NSEM ble ønsket velkomne i Noregs Mållag. Forholdet til Noregs Mållag ble først formelt avklart i 1969. De første årene var kjennetegnet av svak samordning lagene imellom. Fra 1967/68 fikk NSEM egne årsmøter. Frem til 1968 var Studentmållaget i Oslo det ledende laget, og sentralstyret holdt til i Oslo. I 1968 ble ledelsen flyttet til Studentmållaget i Bergen, for så å vende tilbake til SmiO i 1970. NSEM ble aldri noen sterk organisasjon, og ble først og fremst sett på som et samordningsorgan. I 1972 ble ledelsen igjen flyttet fra Oslo til Bergen, der den ble værende frem til høsten 1977. Da flyttet sentralstyret til Oslo, og fikk permanent skrivarstove (sekretariat) og en fast ansatt skrivar (generalsekretær).
Deretter var det duket for intern strid mellom tilhengere av de nasjonale og sosiale linjene i norsk målreising da tufta (prinsipprogrammet) var oppe til diskusjon fra 1974 til 1976. Striden bar preg av dominans fra AKP(m-l) på den nasjonale siden og SV på den sosiale siden, men var også en strid mellom sentralstyret, som hadde sete i Bergen, og som stod på den nasjonale linjen og ville at formålet skulle være «nynorsk som einaste riksmål», og Studentmållaget i Oslo, som stod fast på folkemålslinjen. Ettspråkslinjen vant frem, men selve formuleringen ble et kompromiss der det het at «NMU arbeider for full språkleg frigjering for heile det norske folket, i tale som i skrift».
I 1975 gikk de første dialektaksjonene av stabelen. Fra 1977 til 1983 ble dialektaksjonene samordnet mellom Noregs Ungdomslag, Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Innad i organisasjonen var det uenighet om i hvor stor grad man skulle tone ned nynorsk og bare fokusere på dialekt. Målorganisasjonene holdt fast på tilknytningen til nynorsk og målreisinga, og gjorde det vanskelig å bygge en bredere allianse. I 1983-1984 flatet dialektbølgen ut.
Mellom 1985 og 1987 blusset tuftdiskusjonen opp igjen. Organisasjonen landet på et langt mer offensivt standpunkt med bakgrunn i ettspråkslinjen. Det førte til splid mellom studentmållagene i Bergen og Oslo og resten av organisasjonen, og Studentmållaget i Bergen meldte seg ut av Norsk Målungdom og inn i Noregs Mållag. Dette førte til at Norsk Målungdom brøt samarbeidet med Noregs Mållag frem til den nye samarbeidsavtalen var på plass i 1993.
I første halvdel av 1990-tallet ble spørsmålet om hvordan Norge skulle knytte seg til Det europeiske fellesskapet reaktualisert, og Norsk Målungdom var blant andre sentrale i stiftelsen av ungdomsorganisasjonen på nei-siden, Ungdom mot EU.
I 2002 kom det frem at organisasjonen hadde drevet systematisk medlemsjuks i flere år. Flere tillitsvalgte måtte i fengsel og betale erstatning, og organisasjonen ble pålagt å betale tilbake uberettigede tilskudd. Dette kom til å prege arbeidet fremover.
På 2000-tallet fikk organisasjonen blant annet gjennomslag for nynorsk teksting på kino og ekstrabevilgninger til nynorske læremidler. Nynorsk programvare var også et arbeidsområde på dette tidspunktet, og ble tema for Aksjon for språkleg rettferd i skulen. 1. august 2006 tok kravet om språklige parallellutgaver i alle fag utenom norsk til å gjelde for programvare så vel som lærebøker.
Kampsaker
[rediger | rediger kilde]Norsk Målungdom har kjempet for at «alle skal velja å skriva nynorsk i staden for bokmål». Denne formuleringen i formålsparagrafen et grunnleggende spørsmål i den moderne målrørsla og har vært gjenstand for lange diskusjoner på flere landsmøter.[trenger referanse]
Spørsmålet har vært oppe til diskusjon i mange ulike former. På 1970- og 1980-tallet dominerte spenningene mellom de som regnet seg til den sosiale og den nasjonale linjen.
Tilhengerne av den sosiale linjen mente at nynorsken var verd å kjempe for først og fremst fordi den var et uttrykk for folkemålet, og det var ikke tilfeldig at venstresidekreftene som etter hvert fant veien inn i organisasjonen, gjerne sognet til denne forståelsen av målstriden.
Tilhengerne av den nasjonale linjen mente at nynorsken fant sin verdi i at den var norsk, og at den burde odles frem på selvstendig grunnlag. Disse ulike forståelsene av målstriden resulterte ofte også i ulike tilnærminger til rettskrivning, normering og samnorsk.
Fra 80-tallet og utover har disse skillelinjene blitt mindre viktige, og spørsmålet om organisasjonen fremdeles skal gå inn for at nynorsk skal bli "einaste riksmål" – som formulert i formålsparagrafen – har vært det viktigste prinsipielle ordskiftet.
Norsk Målungdom var aktive i kampen mot norsk medlemskap i EF (1972) og EU (1994). Dette bunner i en programfestet overbevisning i organisasjonen om nasjonens rett til å råde over seg selv og nasjonalstaten som det best egnede organet til å bygge et godt folkestyre.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Ledere av Norsk Målungdom
[rediger | rediger kilde]- Eirik Aksel Larsen (1961–1962)
- Eivind Oterholm (1962–1963)
- Arve Sæbø (1963–1964)
- Kolbein Dahle (1964–1965)
- Tor Gabrielsen (1965–1966)
- Kjellaug Jetne (1966–1968)
- Jarle Varpe (1968–1969)
- Aslak L. Helleve (våren 1969)
- Olaf Nøkleby (1969–1970)
- Åse Hjørnevik (1970–1971)
- Ola Svein Stugu (1971–1972)
- Ola E. Bø og Arve Elvik (1972–1973)
- Brita Helleland (1973–1976)
- Bodil Røyset (1976–1977)
- Åsmund Forfang (1977–1978)
- Magnhild Bruheim (1978–1979)
- Nils Kårfald (1979–1980)
- Thomas Skålnes (1980–1981)
- Aud Søyland (1981–1982)
- Atle Faye (1982–1984)
- Roar Madsen (1984–1985)
- Marit Fjordheim (1985–1986)
- Paul Sandøy (1986–1987)
- Lise Kvande (1987–1988)
- Ingar Arnøy (1988–1989)
- Hans Olav Brendberg (1989–1990)
- Bård Eskeland (1990–1991)
- Kari Bjørnsvik (1991–1992)
- Gro Morken Endresen (1992–1995)
- Trond Sæbø (1995–1996)
- Håkon Kolmannskog (1996–1998)
- Magnus Bernhardsen (1998–2000)
- Astrid Sverresdotter Dypvik (2000–2002)
- Gudrun Kløve Juuhl (2002–2003)
- Fredrik Gustavsen (2003)
- Unn Catodotter Fyllingsnes (2003–2004)
- Sigbjørn Hjelmbrekke (2004–2005)
- Synnøve Midtbø Myking (2005–2007)
- Jens Kihl (2007–2009)
- Maria Kristine Svendsen (2009–2010)
- Janne-Kristin Svarstad Nygård (2010–2012)
- Vebjørn Sture (2012–2014)
- Karl Peder Mork (2014–2015)
- Synnøve Marie Sætre[5] (2015–2017)
- Fredrik Hope (2017–2020)[6]
- Gunnhild Skjold (2020-2021)
- Frida Pernille Mikkelsen (2021-2022)
- Tobias Christensen Eikeland (2022-2024)
- Sebastian Vinsent Natvik (2024-)
Aktiviteter
[rediger | rediger kilde]Forhold til Noregs Mållag
[rediger | rediger kilde]Norsk Målungdom er ungdomsorganisasjonen til Noregs Mållag, og har status som et fylkeslag i Noregs Mållag. Organisasjonene har per 2020 samlokalisert sekretariatet, og samarbeider tett. Samarbeidet er formalisert i en samarbeidsavtale som ble inngått i 1969. Avtalen ble revidert i 1974 og 1993, og presisert i 1998. Norsk Målungdom har en fast representant i styret, valgkomiteen og landsrådet til Noregs Mållag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Enhetsregisteret[Hentet fra Wikidata]
- ^ skjervheimseminaret.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Årsmelding 2023–2024.pdf». s. 4. Besøkt 1. september 2024.
- ^ «Årsmelding 2023–2024.pdf», side(r) 20, besøkt 1. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ smp.no (22. mars 2015). «Synnøve Marie Sætre ny leiar i Målungdomen». Sunnmørsposten. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 7. juni 2017.
- ^ «Firda - Fredrik Hope (23) er ny leiar i Målungdommen». Firda (på norsk). 3. april 2017. Besøkt 7. juni 2017.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Almenningen, Olaf (m. fl.): Målreising i 75 år – Noregs Mållag 1906–1981 (Oslo, 1981).
- Almemnningen, O., Hoel, O.L., Pilskog, G.M., Tangen, H.: Studentar i Målstrid, studentmållaget i Oslo 1900–2000 (Oslo: Studentmållaget i Oslo og Det Norske Samlaget, 2003).
- Almenningen, Olaf: «Målarbeid mellom ungdomen – gjennom 20 år» i Mål og Makt nr. 1/1987 (Oslo: Studentmållaget i Oslo, 1987)
