Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur

Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur
Bibliotekstype	Nasjonalbibliotek, blindebibliotek
Hovedkontor	Oslo
Etablert	1989
Nettside	nlb.no

Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur er en bibliotektjeneste fra Nasjonalbiblioteket som lager og låner ut tilrettelagt litteratur som lydbøker, e-bøker og punktskrift. Tilbudet retter seg mot alle som strever med å lese visuell tekst på grunn av funksjonsnedsettelse eller sykdom. Biblioteket betjener lånere fra hele landet.

Bibliotektilbudet omfatter allmenn litteratur for alle aldersgrupper og studielitteratur for studenter ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Gjennom sin virksomhet bidrar Tibi til samfunnsmessig likestilling for en stor gruppe av landets innbyggere.

Nasjonalbibliotekets rett til å produsere og låne ut tilrettelagt litteratur er hjemlet i åndsverkloven § 55 og § 56.

Tibi (da NLB) ble 1. juli 2023 en del av Nasjonalbiblioteket.^[1]

Historikk

I 1910 etablerte Norges Blindeforbund landets første blindeskriftbibliotek i Bergen. Avdelingene i Oslo og Trondheim ble åpnet i henholdsvis 1913 og 1916. Norges Blindeforbund eide og drev blindeskriftbibliotekene frem til 1989, da ansvaret for bibliotektjenester for syns- og lesehemmede ble overført til staten ved Kultur- og kirkedepartementet (nå Kultur- og likestillingsdepartementet). Biblioteket fikk på samme tid navnet Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). I 2007 ble NLBs avdelingskontor i Bergen og Trondheim avviklet.

1. juli 2023 gikk NLB fra å være en egen virksomhet til en del av Nasjonalbiblioteket som avdeling for tilrettelagt litteratur. Oppdraget og tilbudet er videreført som en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. I 2024 fikk tjenesten dagens navn, Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Navnet er ment å ivareta og inkludere hele mangfoldet av lånere, og gjenspeiler at både språket, teknologien, tilbudet og brukergruppene har endret seg de siste tiårene.

Tjenesten

Tibi er både et folkebibliotek og et studiebibliotek. Registrerte lånere har tilgang til hele boksamlingen. Tilbudet omfatter skjønnlitteratur for barn, ungdom og voksne, i tillegg til aviser og tidsskrifter.

Lånere kan søke etter, låne, laste ned og strømme bøker på nettsidene eller i appene Tibi (tidligere Lydhør) og Tibi junior (tidligere Maneno). Tibi låner ut lydbøker, e-bøker og bøker i punktskrift, i tillegg til følebøker med taktile bilder. Det går også an å bestille lydbøkene som CD og få dem tilsendt i posten.

Apper

Tibi drifter og utvikler to apper til sine lånere: appen Tibi og Tibi junior. Begge appene kan lastes ned i App Store eller Google Play.

Tibi-appen er et tilbud for lånere i alle aldre og gir tilgang til hele biblioteket rett på mobil eller nettbrett.

Tibi junior retter seg mot lånere med dysleksi eller andre lesevansker fra ca. 8 til 12 år. Appen inneholder pedagogiske funksjoner for lesestøtte og spillelementer som skal motivere til lesing.

Tilbudet

Studielitteratur

Blinde og sterkt svaksynte studenter har rett til å få produsert studielitteraturen de trenger. Studenter med dysleksi eller andre lesevansker som oppfyller kriteriene for å få tilrettelagt litteratur har rett til å låne lydbøker som allerede er produsert av Tibi eller av bibliotek i andre land som Tibi samarbeider med.

Lydbøker

Tibi tilbyr ulike typer lydbøker: innleste lydbøker, lydbøker med talesyntese og lydbøker med tekst.

Innleste lydbøker

Lydbøkene blir lest inn av profesjonelle innlesere i Nasjonalbibliotekets lokaler. Det kjøpes i tillegg inn lydbøker som produseres av kommersielle forlag. Lydbøkene er produsert i DAISY-format. Dette er et digitalt format som gjør det mulig å navigere i bøkene etter deler, kapitler og avsnitt, omtrent som i papirboka.

Lydfilene i en DAISY-bok er i MP3-format. Synshemmede kan låne DAISY-spillere gjennom NAV Hjelpemiddelsentral i fylket de tilhører.

Lydbøker med talesyntese

Cirka 80 % av studielitteraturen, samt de fleste aviser og tidsskrifter i lydutgave, blir produsert med talesyntese. Teksten følger med så du kan lytte og lese samtidig. I bøker, tidsskrifter og aviser som blir produsert med talesyntese følger teksten med sånn at man kan lytte og lese teksten samtidig. Bøker med talesyntese er raskere å produsere og gir lånere rask tilgang til aktuelt stoff. Dette er spesielt viktig for studenter og alle som leser aviser og tidsskrifter på lyd.

Tibi har tre talesyntese-stemmer for å produsere tekster på bokmål, nynorsk og engelsk. Stemmen Clara leser bokmål og har et øst-norsk tonefall. Hulda er stemmen med et vest-norsk tonefall og er laget for nynorske utgivelser, mens stemmen William brukes for å produsere studielitteratur på engelsk.

E-bøker

Tibi produserer både studielitteratur, skjønn- og faglitteratur som e-bøker. E-bøkene inneholder tekst, tabeller, illustrasjoner og bilder, men ikke lyd. Lånere som leser e-bøker i Tibi-appen får likevel lest opp teksten med Tibis talesynteser.

Bøker i punktskrift

Tibi tilrettelegger tekster for produksjon i punktskrift. Punktbøker trykkes på bestilling ved Norges Blindeforbunds trykkeri i Bergen og leveres i hefter. I tillegg til bøker kan Tibis lånere abonnere på nyhetsbrev, tidsskrifter og punktklubber.

Samarbeidspartnere

Tibi samarbeider med flere interesseorganisasjoner og andre som er i kontakt med Tibis målgrupper.

DAISY Consortium og Norsk DAISY-konsortium

Deltagelse i DAISY Consortium (DC) er av vesentlig betydning for utviklingsarbeidet i Tibi. Nasjonalbiblioteket er representert i styret for DC.

I 2006 tok Tibi (da NLB) initiativ til opprettelsen av Norsk DAISY-konsortium (NDK). NDK er tilsluttet det internasjonale DC og har følgende medlemmer: Statped, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB), Norges Blindeforbund og Nasjonalbiblioteket.

IFLA

Tibi er medlem av Standing Committee i IFLAs seksjon Libraries Serving Persons with Print Disabilities. Seksjonen har som hovedoppgave å arbeide for at personer med syns- og lesehemminger får tilgang til de samme bibliotektjenestene som andre.

Nordisk samarbeid

Tibi samarbeider med sine nordiske søsterbibliotek om å legge til rette for universell utforming av litteratur: Nota i Danmark, Myndigheten för tillgängliga medier (MTM) i Sverige, Hljóðbókasafn Íslands (HBS) på Island og Celia i Finland.

Høsten 2009 undertegnet bibliotekene en avtale om utveksling av tilrettelagt litteratur over landegrensene. Avtalen omfatter både ferdige produksjoner og tilgang til filer for å kunne produsere litteratur i ønsket format. Avtalen utvider tilbudet til lånerne og bidrar til å unngå unødvendige dobbeltproduksjoner. I tillegg åpner avtalen for at lånere bosatt i Norden fritt kan låne tilrettelagt litteratur fra de øvrige nordiske landene.

Referanser

^ [1]

Eksterne lenker

[1] [1]

[1]