Nissen-hytte
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
En Nissen-hytte er en prefabrikkert hytte som den amerikanske ingeniøren Peter Norman Nissen konstruerte til den britiske armé under første verdenskrig. Hytta består av et halvrundt stålskjelett som er kledd med bølgeblikk. Nissen-hyttene må ikke forveksles med moniermagasiner, som har den samme halvrunde profilen.
Hytta og varianter av den ble brukt i stor stil under andre verdenskrig av Storbritannia, Samvelde-landene og USA ved etablering av militærleirer og flystasjoner.
Hytta ble fremstilt i tre bredder, 16, 24 og 30 fot (henholdsvis 4,88, 7,32 og 9,15 meter), og lengden kunne varieres i seksjoner på 6 fot (1,83 meter). Bølgeblikkplatene som brukes kan lagres effektivt siden de kan stables. Nissen-hytter kan motstå jordskjelv, all den stund de ikke har rettvinklede bøyninger mellom vegger, tak og bunn samt på grunn av deres runde form.
Hyttenes historie
[rediger | rediger kilde]I løpet av første verdenskrig oppstod det behov for prefabrikkerte hytter til alle mulige formål. De skulle være lette å transportere og sette opp. I april 1916 begynte major Peter Norman Nissen å eksperimentere med utformning av hytter. Nissen, som var en middelaldrende gruveingeniør og oppfinner, laget tre prototyper av halvrunde hytter. Nissens konstruksjon ble utsatt for en grundig vurdering av hans offiserskolleger, oberstløytnantene Shelly, Sewell og McDonald samt general Liddell, som hjalp Nissen med å utvikle designet. Etter at den tredje prototypen var blitt bygget, ble designet lagt fast og Nissen-hytten ble satt i produksjon i august 1916. Det ble bygget minst 100 000 av dem under første verdenskrig.
Nissen tok patent på sin oppfinnelse i Storbritannia i 1916, og det ble tatt patent i USA, Canada, Sør-Afrika og Australia. Nissen mottok royalties fra den britiske stat, ikke for hytter fremstilt under krigen, men kun for de som ble solgt etter krigen. Nissen mottok omkring 13 000 pund foruten en DSO.
To faktorer hadde innflytelse på utformingen av hytta. For det første skulle den være billig i materialforbruk, især i betraktning av materialknappheten under krigen. For det annet skulle den være lett å flytte. Det var især av betydning på grunn av knappheten på skipskapasitet. Dette førte til en enkel form, som var prefabrikkert for å være lett å sette opp og fjerne. Nissen-hytten kunne lesses på en alminnelig militær lastebil og settes sammen av seks mann på fire timer. Verdensrekorden for oppstilling av en hytte var 1 time og 27 minutter.
Produksjonen av Nissen-hytter falt i mellomkrigsårene, men ble gjenopplivet i 1939. Nissen Buildings Ltd. gav avkall på deres patentrettigheter for krigstidsproduksjonen. Det ble utviklet nye typer hytter av samme form. Mest kjente er Romney-hytten i Storbritannia og Quonset-hytten i USA. Alle typene ble fremstilt i tusentall. Nissen-hytten ble brukt til en lang rekke formål. Utover boliger ble de for eksempel brukt som kirker og granatlagre.
Beretninger om livet i hytta var som regel ikke bare positive. I Storbritannia var de for kalde og trekkfulle, mens de i Midtøsten, Asia og Stillehavet ble opplevd som innestengte og fuktige.
Selv om den prefabrikkerte hytta var ment å imøtekomme behovet for boliger i krigstid, er det mange lignende situasjoner hvor prefabrikkerte boliger er nyttige.
Etter andre verdenskrig ble hyttene brukt i interneringsleirer og fangeleirer i Tyskland. På grunn av det store antallet flyktninger og utbombede ble hyttene brukt som nødboliger og kunne ses overalt i byenes utkanter. I noen tilfeller bodde det 2–3 familier i én hytte, og på grunn av dårlige hygieniske betingelser brøt det ofte ut epidemier blant beboerne. Noen steder ble Nissen-hytter brukt som permanent bolig helt frem til midten av 1990-årene.