Trolling (Internett)

«Internett-troll» er kallenavn på dem som deltar i debatter og kommentarfelt på internett med innlegg som bevisst skal provosere, avspore og forlenge diskusjonene. «Ikke mat trollene», her formidlet i form av et forbudsskilt, er derfor en vanlig oppfordring i flere nettfora.

Trolling er et fenomen som forekommer i mange ulike former i debatter og diskusjoner på internett. Utøverne omtales ofte som «troll», «internett-troll» eller «nett-troll». Trolling kan defineres som «å lokke andre inn i meningsløse og endeløse diskusjoner [som ikke handler om temaet og sløser bort tid]». Et troll på nettet skriver innlegg som skal provosere folk, fremkalle krangler og avspore den opprinnelige diskusjonen. Et troll mener ikke nødvendigvis det hen skriver; det viktigste målet er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».

Ordbakgrunn

Opprinnelsen til ordet er antakelig det engelske verbet to troll, som er i slekt med det norske «tråle». Imidlertid henviser ordet på engelsk til fiskemetoden der man sleper en krok med påsatt agn gjennom vannet og venter på at noe skal bite på, en variant av fisketeknikken dorging, der flere stenger benyttes samtidig.

Nett-trolling har altså ikke fått navn etter det mer kjente ordet «troll» som brukes om dumme og farlige skapninger i folkeeventyrene. Fordi den plagsomme internett-aktiviteten og utøverne minner om det man vanligvis forbinder med ondskapsfulle eventyr-troll, har likevel forestillingene om nett-troll blitt knyttet til tradisjonelle troll i folketroen. Således ser man for eksempel at de som svarer på et «troll-innlegg» i en nett-debatt, blir bedt om ikke å «fôre trollene».

Metoder

Et troll kan bruke en rekke forskjellige metoder til å narre folk. Én metode er å fremsette en rekke meget skarpt formulerte avvisninger av det felles verdigrunnlaget som eksisterer i en nyhetsgruppe, for eksempel ved å avvise Guds eksistens i en religiøs diskusjonsgruppe. Noe annet et troll kan velge å gjøre, er å trolle en enkelt person. En annen metode er å kryssposte et innlegg til flere grupper, slik at svar fra én gruppe kan ses i begge grupper. Her vil et troll velge to grupper hvor deltakerne har meninger og debattformer som adskiller seg sterkt fra hverandre, for eksempel en selvhjelpsgruppe for alkoholikere og en gruppe for ølbryggere. Her kan et troll typisk nøye seg med et enkelt innlegg som utfordrer deltakerne i den ene gruppen, hvoretter diskusjonen ofte vil utvikle seg eksplosivt.

Se også

• Trollfabrikk, politisk løgnfabrikk som lager og sprer falske nyheter, kommentarer og nettaktivitet
• Netthat, hets og trakassering på nettet
• Flaming, oppblussing i nettdebatter der motstanderne, ikke sakene kritiseres
• Reductio ad Hitlerum, å trekke Hitler og nazister inn i en diskusjon om et annet tema
• Digital mobbing
• Nettvett

Litteratur

• Artikkelen The trolls among us. Om ulike troll-prakiser. New York Times 2008.
• Morrissey, Lochlan: Trolling is a art: Towards a schematic classification of intention in internet trolling. Griffith Working Papers in Pragmatics and Intercultural Communication 2, 75‐82