Nehanda Charwe Nyakasikana
| Nehanda Charwe Nyakasikana | |||
|---|---|---|---|
 Nehanda til venstre, Sekuru Kaguvi til høyre. 1897 | |||
| Født | 1840 | ||
| Død | 1898 Harare | ||
| Beskjeftigelse | Medium | ||
| Nasjonalitet | Zimbabwe | ||
Nehanda Charwe Nyakasikana også kjent som Mbuya Nehanda ( ca. 1840–1898) var en svikiro, et åndemedium, fra zezuru-shona-folket i det som nå er Zimbabwe. Hun var et medium for Nehanda Mhondoro, en kvinnelig shona mhondoro (en mektig og respektert forfedreånd). Som en av de åndelige lederne for shonafolket, var Mbuya Nehanda en av dem som sto bak den første frigjøringskrigen, Chimurenga, mot British South Africa Companys kolonisering av Zimbabwe i 1896–1897. Opprøret ble slått ned og hun ble til slutt tatt til fange, siktet for drap og henrettet av britene.
Etter hennes død fortsatte navnet hennes å være knyttet til motstand og opprør, spesielt under geriljakrigen som begynte i 1972 og ble vunnet med selvstendighet for Zimbabwe i 1980. Hun har også senere vært et forbilde for de nasjonalistiske bevegelsene i Zimbabwe.
Hun er blitt hedret av av sine landsmenn i Zimbabwe med sanger, romaner og dikt, en statue og navn på gater og sykehus.
Rundt 120 år etter at hun ble henrettet inkluderte UNESCO henne i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.
Biografi
[rediger | rediger kilde]På midten av 1800-tallet bodde flere underhøvdinger i åsene rundt Mazoe i Zimbabwe. En av dem var Chidamba. I hans landsby bodde Charwe Nyakasikana. Hun ble født i 1840, i det som i dag kalles Chishawasha-distriktet, sentralt i Mashonaland. Hun var datter av en mann som het Chitaura, som var sønn av Shayachimwe. Shayachimwe grunnla Hwata-dynastiet i den øvre Mazoe-dalen på slutten av det attende århundre.[1] Hun giftet seg og fikk to døtre og en sønn. Mannens navn er ikke lenger kjent.[2][1]
Åndemedium med makt
[rediger | rediger kilde]Etter at Charwe Nyakasikana ble besatt av ånden Nehanda Mhondoro, fikk hun navnet Nehanda Charwe Nyakasikana. Historikeren David Norman Beach (1943–1999) antydet at hun ble besatt av ånden i 1884.[1] Nehanda Mhondoro benyttet bare kvinner som sine medier gjennom århundrene. Mediene fikk tittelen Nehanda eller Mbuya Nehanda.[3] Etter hvert brukte også Charwe Nyakasikana Mbuya, (bestemor), en tittel som viste stor respekt for den som hadde den.[4]
Som inkarnasjonen av ånden Nehanda, kom Mbuya Nehanda med orakel-uttalelser og utførte tradisjonelle ritualer som ble antatt å sikre regn og gode avlinger. Hun var en kvinne med stor autoritet, opptatt av å opprettholde tradisjonell shona-kultur. Kong Lobengula anerkjente henne som et mektig åndelig medium i landet.[5]
Europeiske nybyggere, konflikter, opprør og død
[rediger | rediger kilde]Da de britiske nybyggerne ankom landet, hadde Mbuya Nehanda en viktig posisjon i det religiøse hierarkiet i Mashonaland, hvor hun er den eneste registrerte kvinnen som er kjent for å ha hatt en så betydelig stilling i løpet av 1800-tallet.[5]
I 1890 invaderte britene Mashonaland, under British South Africa Company (BSAC)s flagg. Britene ble ledet av Cecil Rhodes. De konfiskerte land og husdyr fra de innfødte. Den britiske regjeringen hadde gitt britene eksklusive gruverettigheter, og BSAC forsøkte å pålegge de innfødte tvangsarbeid og ulike former for skatt og avgifter.[6]
Forholdet mellom britene og de innfødte ble stadig dårligere, og Ndebele-folket i Matebeland gjorde opprør i mars 1896, ledet av åndemediet Mukwati. Målet var å drive europeerne ut av landet. Shona-folket ble med i opprøret i juni 1896, i det som ble kjent som den første Chimurenga («Frigjøringskrigen») eller andre Matabele-krigen. Opprøret i Mashonaland ble organisert og ledet av Sekuru Kaguvi og Mbuya Nehanda.[4] Kaguvi var antatt å være ånde-ektemannen til den store ånden Nehanda Mhondoro. Troen på åndemedienes betydning var stor. Når de oppmuntret til kamp, var det Mwari (Gud) som gjorde det. Mbuya Nehanda forkynte at ifølge Mwari var de hvite mennene årsaken til alle problemene som hadde kommet over landet. De hadde kommet med gresshoppesvermer og kvegpest. Mwari bestemte at de hvite mennene skulle drives fra landet. De innfødte kunne kjempe uten frykt, fordi Mwari ville gjøre kulene til den hvite mann om til vann.[7]
De innfødte hadde flere krigere, men færre og dårligere våpen enn britene, og i 1897 hadde de ikke flere forsyninger, og opprøret ble slått ned. Mbuya Nehanda ble tatt til fange, enkelte kilder sier hun lot seg ta til fange for å unngå mer blodsutgytelse.[8] Hun ble siktet for drapet på den brutale britiske kommissæren Henry Hawkins Pollard i 1896. Hun ble funnet skyldig, etter at øyenvitner hevdet at hun hadde beordret en kollega til å hugge hodet av Pollard. Hun og Sekuru Kaguvi ble hengt i mars 1898.[9][10]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Rundt 120 år etter Mbuya Nehandas død inkluderte UNESCO henne i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[11]
Etter hennes død fortsatte navnet hennes å være knyttet til motstand og opprør, spesielt under geriljakrigen som begynte i 1972 og ble vunnet med selvstendighet for Zimbabwe i 1980. Hun har også senere vært en ikonisk skikkelse og forbilde for de nasjonalistiske bevegelsene i Zimbabwe.[8]
Hun er blitt hedret av av sine landsmenn med sanger, romaner og dikt, en statue og navn på gater og sykehus.
Barselavdelingen ved Parirenyatwa sykehus i Harare, der også College of Health Sciences ved University of Zimbabwe ligger, er oppkalt etter henne.[12]
Kontroversiell statue
[rediger | rediger kilde]I mai 2021 ble en statue av Mbuya Nehanda avduket i Zimbabwes hovedstad Harare. Den zimbabwiske skulptøren David Guy Mutasa designet statuen. Det var store kontroverser knyttet til kunstverket, både på grunn av landets dårlige økonomi – og fordi statuen, som var utført i en naturalistisk stil, ikke hadde noen likhet med Mbuya Nehanda. Statuen ble revet og billedhuggeren måtte lage en ny, basert på det eneste fotografiet som finnes av Mbuya Nehanda.[13][14][15]
Mbuya Nehandas hodeskalle
[rediger | rediger kilde]Etter at hun var henrettet ble det påstått at britene hadde tatt hodet hennes med til England, for å stille det ut i National History Museum som trofé, et bevis på hvor vellykket krigen hadde vært for britene. Ryktene har levd siden, og i 2015 forlangte daværende president Robert Mugabe at Mbuya Nehandas, og andre opprøreres, hodeskaller skulle tilbakeføres til Zimbabwe.[16] Museet har benektet at de har skallene i sine samlinger, men i 2020 inviterte likevel britiske myndigheter zimbabwiske eksperter til å komme og undersøke museets samling av skaller, for å se om noen kunne relateres til henrettelsen av Mbuya Nehanda, Sekuru Kaguvi eller andre zimbabwiske opprørere.[17] Før ekspertene kunne komme, ble verden rammet av Covid-19-pandemien, så reisen måtte utsettes.[8][18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Beach, D. N. «An Innocent Woman, Unjustly Accused? Charwe, Medium of the Nehanda Mhondoro Spirit, and the 1896–97 Central Shona Rising in Zimbabwe»: 27–54. doi:10.2307/3172179.
- ^ Hasegawa, Tsuyoshi. Bloody Sunday: February 26. The February Revolution, Petrograd, 1917. Brill. ISBN 9789004354937. doi:10.1163/9789004354937_016.
- ^ «Nehanda | Shona religion». Besøkt 26. april 2019.
- ^ a b «Charwe | Shona Spiritual Leader, Zimbabwean Healer & Diviner | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 7. september 2024.
- ^ a b Mutunhu, Tendai (1976–1977). Nehanda of Zimbabwe (Rhodesia) : the story of a woman liberation leader and fighter. OCLC 772541723.
- ^ buenosairesit.com, Buenos Aires IT-. «Nehanda and Kaguvi Mediums’ Judgment Dockets». CIPDH - UNESCO (spansk). Besøkt 7. september 2024.
- ^ Yvonne Vera: The fearless taboo queen, Ivor Hartmann, Munyori Literary Journal, March / April 2009 http://archive.kubatana.net/html/archive/artcul/090415ih.asp?sector=ARTCUL&year=0&range_start=1
- ^ a b c Gershon, Livia (26. mai 2021). «Spiritual Medium Mbuya Nehanda Defied Colonialists in 19th-Century Zimbabwe». Smithsonian Magazine (engelsk). Besøkt 7. september 2024.
- ^ The Struggle for Zimbabwe : The Chimurenga War, David Martin and Phyllis Johnson, Zimbabwe Publishing House,1981
- ^ Modern Africa: A social and political history (2nd ed.), Basil Davidson, Longman Group, 1989
- ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». webarchive.unesco.org. Besøkt 8. september 2024.
- ^ Herald. «Editorial Comment: Nehanda statue: We make our own history». Besøkt 15. mai 2022.
- ^ «Zimbabwe unveils statue of icon 'Grandmother' Nehanda». Deutsche Welle.
- ^ «President Mnangagwa unveils Mbuya Nehanda statue in Harare».
- ^ Herald, The. «Sculptor explains Mbuya Nehanda statue». Besøkt 31. mai 2021.
- ^ Smith, David; correspondent, David Smith Africa (13. august 2015). «Robert Mugabe tells Natural History Museum to return human skulls». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. september 2024.
- ^ Akhalbey, Francis (17. februar 2020). «Skull of Zimbabwean spiritual leader who led resistance against British colonialists to be returned from UK after 100 years». Face2Face Africa (engelsk). Besøkt 7. september 2024.
- ^ Da denne artikkelen ble opprettet, var det ikke mulig å finne ut hva som skjedde videre. Både National History Museum og The Guardian er kontaktet. Hvis oppdatert informasjon mottas, blir den selvsagt lagt til i artikkelen