Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen. Naturvitenskap bruker vitenskapelig metode for å lage hypoteser og så teste disse ved hjelp av observasjoner og målinger. Naturvitenskap og teknologi er nært forbundet, ved at ny kunnskap kan gi nye produkter.
Vitenskapene som regnes til naturvitenskapene, er:
Denne listen er ikke utfyllende, i og med at disse vitenskapene overlapper med hverandre, og at det har oppstått mange forskningsfelt langs disse skjæringslinjene. Eksempler er astrofysikk, biogeografi, geofysikk eller mineralogi.
Medisin og psykologi er i en viss særstilling. Sammen med mange andre vitenskaper som er viet mennesket, regnes disse vanligvis til samfunnsvitenskapene. I den grad medisin og psykologi bruker naturvitenskapelige metoder (biologi, kjemi, fysikk) i sine undersøkelser av mennesket, kan de imidlertid også regnes til naturvitenskapene.
Matematikk er et viktig hjelpemiddel for samtlige naturvitenskaper, men regnes ikke selv som naturvitenskap (jf. realfag), da matematikk ikke er empirisk.
Historie
[rediger | rediger kilde]Helt frem til renessansen var det vi i dag kaller «naturvitenskap» nært knyttet til filosofi og teologi. Grunnlaget for moderne naturvitenskap ble etablert under den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet. Da ble den teleologisk (aristoteliske) naturoppfatningen gradvis erstattet av et mekanistisk natursyn. [1] Aristoteles skilte i sitt verk "Organon" mellom induktiv og deduktiv viten, og ble utgangspunkt for vitenskap gjennom antikken og middelalderen. [2] Nikolaus Kopernikus og Isaac Newton bidro til at naturvitenskap etter hvert ble forstått som selve Vitenskapen, og naturvitenskapen har siden i stor grad fungert som norm for andre og nyere vitenskaper. [1] På 1900-tallet ble naturvitenskapen utfordret rent vitenskapsteoretisk ved at Albert Einsteins teorier utfordret alle tidligere observasjoner. I kjølvannet kom mye ny tenking og teknologi, og en vitenskapspositivisme og fremtidsoptimisme gjorde naturvitenskapen til et ideale også for andre vitenskaper. Til tross for at naturvitenskapenes rammer, funksjon og status er avhengig av samfunnsmessige politiske føringer, på linje med kulturvitenskapene, finnes det fremdeles et sterkt vitenskapsfilosofisk ideal om naturvitenskapelig objektivitet og et ønske om at naturvitenskapens rolle i samfunnet er avgrenset og autonom.[1]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ragnar Fjelland «Universet er ikke slik det synes å være» Filosofi og naturvitenskap i historisk perspektiv, 2007 ISBN 9788215008400
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Sletnes, Kari Berit (19. august 2019). «naturvitenskap». Store norske leksikon. Besøkt 28. september 2020.
- ^ Andersen, Hanne (2016). «Scientific Method». I Zalta, Edward N. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Metaphysics Research Lab, Stanford University. Besøkt 28. september 2020.
| Naturvitenskap |  | |
|---|---|---|
| Helse | ||
| Samfunnsvitenskap | ||
| Humaniora | ||
| Teknologi | ||
| Relaterte artikler | ||
