Muhammad al-Mahdi al-Muntazar
Muhammad ibn Hasan ibn ʿAlī (al-Mahdī) (arabisk: الإمام محمد ابن الحسن المهدى, født 869-872 formodentlig i Samarra, okkultasjon 941) var den tolvte og siste imām i den sjiittiske tolvergren.
Forskjellige kilder er enige om at Muhammad al-Mahdī ble født en 15. shaʿbān, men det hersker uenighet om året, som angis som henholdsvis 869, 872 eller 875. Ifølge de eldste kilder var hans mor en umm walad som het Narjis.[1]
Ifølge tolver-sjiismen forsøkte Hasan al-ʿAskarī såvidt mulig å skjule det faktum at han hadde en sønn, på grunn av den harde ʿabbāsidiske forfølgelse. Derfor var det kun noen få utvalgte tilhengere som fikk lov til å møte al-Mahdī. Og det er også av samme grunn at al-Mahdī gikk i okkultasjon umiddelbart etter sin fars død i 873-74. Denne okkultasjon ble kalt Den Lille Okkultasjon (al-ghayba al-kasīra eller al-ghayba al-sughrā). I denne perioden drev Muhammad al-Mahdī sin funksjon som imām via talsmenn. Det var igjennom disse talsmenn at imāmen holdt kontakt med sine tilhengere og omverdenen. Da den siste talsmann gikk bort i 941, ble dette begynnelsen på den endelige og Store Okkultasjon (al-ghayba al-kubrā), som ifølge tolver-sjiitene vil fortsette inntil den tolvte imāms tilbakevenden til Dommedagen.[1]