Moskvas Helsingforsgruppe
| Moskvas Helsingforsgruppe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1976 | ||
| Land | Russland | ||
| Hovedkontor | Moskva | ||
| Grunnlegger(e) | Jurij Orlov Ljudmila Aleksejeva Elena Bonner | ||
| Daglig leder | Yuri Orlov | ||
| Nettsted | www.mhg.ru | ||
| Opphørt | 25. januar 2023[1][2] | ||
Moskvas Helsingforsgruppe (russisk: Московская Хельсинкская группа, Moskovskaja Khelsinkskaja gruppa) er en russisk menneskerettighetsorganisasjon inspirert av Sovjetunionens signering av Helsingfors-erklæringen i 1975. Organisasjonen ble dannet i 1976 av 12 sovjetiske dissidenter som brukte erklæringens menneskerettighetskrav til å påpeke Sovjetunionens brudd på forskjellige rettigheter.[3] De originale medlemmene var blant annet Jurij Orlov og Ljudmila Aleksejeva.[4] I årene som fulgte, spredde Moskvas Helsingforsgruppe sitt mandat og modell til Vesten. MHG ble den første av flere Helsingforskomiteer: et nettverk av ikke-statlige overvåkningsorganisasjoner dedikert til å rapportere brudd på menneskerettigheter.
De originale medlemmene i Moskvas Helsingforsgruppe ble forfulgt, arrestert og sent i eksil av KGB og organisasjonen ble oppløst i 1982. I 1989 ble gruppen gjenopplivet og eksisterer i Russland den dag i dag. Som flere andre russiske frivillige organisasjoner, rammer den kontroversielle utenlandske agenter-loven også Moskvas Helsingforsgruppe.[5]
Historie[rediger | rediger kilde]
Sommeren 1975 holdt Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) en konferanse i Helsingfors i Finland angående landegrenser, menneskerettigheter, fredelig løsning av konflikter og samarbeid mellom stater. Erklæringen ble kjent som Helsingfors-erklæringen og blant de signerende landene var flere europeiske land, USA, Canada, og Sovjetunionen.[6]
Konferansen virket opprinnelig som en diplomatisk suksess for Sovjetunionen da den legitimerte Sovjets kontroll over Øst-Europa og forbedret sjansen for økonomisk samarbeid med Vest-Europa.[7] Etter hvert som innholdet i erklæringen spredte seg blant sovjetiske innbyggere ble det tydelig at dokumentet kunne brukes til å synliggjøre undertrykkelser og rettighetsbrudd. Den nye erklæringen og den voksende, internasjonale rettighetsbevegelsen støttet eksisterende dissidenters kritikk mot sovjetregime. 12 dissidenter, deriblant Jurij Orlov og Ljudmila Aleksejeva, opprettet Moskvas Helsingforsgruppe i 1976. Gruppen jobbet innenfor sovjetisk lovverk for å promotere internasjonale rettigheter og vedtak nevnt i deres egen grunnlov. Dermed svarte de på Helsingforserklæringens oppfordring til privatpersoner om å overvåke rettighetsbrudd.[3]
Ved å bruke det internasjonale rettighets-språket ble Moskvas Helsingforsgruppe første del av et transnasjonalt «watch» nettverk, også kjent som Helsingforsnettverket, som blant annet har kontor i Norge.
Helsingforsnettverket[rediger | rediger kilde]
I 2018 finnes det 44 Helsingforskomiteer i Europa, Sentral-Asia og Nord Amerika.[8] De første Helsingforskomiteene i Østblokken ble opprettet i Litauen (november 1976), Ukraina (november 1976) og Georgia (januar 1977).[4] I tillegg ble andre lignende grupper som Charta 77 etablert i Tsjekkoslovakia.[4]
I Vest-Europa ble søsterkomiteer opprettet i Norge (1977), Nederland, Sverige, Østerrike, Belgia, Frankrike og Canada. Den amerikanske US Helsinki Watch er forløperen til Human Rights Watch.[8]
Den internasjonale Helsingforsføderasjonen ble etablert i Wien i 1982 for å støtte de forskjellige søsterkomiteene og oppmuntre til tettere samarbeid. Føderasjonens korte levetid var omsvermet mye kontrovers og ble nedlagt i 2008 grunnet konkurs.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ meduza.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ zona.media[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Snyder, Sarah B. (2011). Human Rights Activism and the End of the Cold War: A Transnational History of the Helsinki Network. Cambridge: Cambridge University Press. s. 57.
- ^ a b c «The Moscow Helsinki Group 30th Anniversary: From the Secret Files». nsarchive2.gwu.edu. Besøkt 9. februar 2018.
- ^ «Russland: Ny lov sverter ikke-statlige organisasjoner som mottar støtte fra utlandet - Den norske Helsingforskomité». www.nhc.no (norsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2018. Besøkt 9. februar 2018.
- ^ «Helsinki Final Act | OSCE». www.osce.org (engelsk). Besøkt 9. februar 2018.
- ^ Thomas, Daniel C. (2001). The Helsinki Effect: International Norms, Human Rights and the Demise of Communism. Princeton, N.J.: Princeton University Press. s. 87.
- ^ a b «- Den norske Helsingforskomité». nhc.no (engelsk). Arkivert fra originalen 23. februar 2018. Besøkt 22. februar 2018.
- ^ NRK. «Konkurs etter puppeoperasjon». NRK. Besøkt 22. februar 2018.