Julius Thaulow
| Julius Thaulow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1812[1] Hertugdømmet Slesvig[1] | ||
| Død | 20. juli 1850[1] (37 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Professor i Kjemi | ||
| Foreldre | Johan Frederik Thaulow Caroline Henriette Looft | ||
| Søsken | Harald Thaulow Heinrich Arnold Thaulow | ||
| Barn | Johan Frederik Thaulow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Moritz Christian Julius Thaulow (1812–1850) var en norsk kjemiker.
Etter latinskole i Flensburg var han apotekerlærling i Oldenburg 1830-31, leste litt ved Universitetet i Kiel før han i 1832 kom til Kristiania. Her overtok han storebroren Heinrich Arnold Thaulows stilling som assistent i fysikk og kjemi hos professor Jens Jacob Keyser. I 1837 forlot han denne stillingen, som ble overtatt av lillebroren Harald Conrad Thaulow (1815–1881). Selv studerte Julius i de neste årene med stipend kjemi dels i Berlin, dels hos Justus von Liebig i Giessen, dels i Paris. Etter sin hjemkomst (1839) ble han lektor i kjemi ved Universitetet som den første læreren med dette som eget felt. I 1844 ble han professor og virket som det ved Universitetet frem til sin død. Den tyske Adolph Strecker overtok stillingen og virket 1850-60.
Faren var den norskfødte fogden Johan Fredrik Thaulow (1768–1833) i Åbenrå i Slesvig, tre av hvis fire sønner ble norske, som nevnte apoteker og kjemiker Harald Conrad Thaulow (1815–81), såvel som badelege og amanuensis Heinrich Arnold Thaulow (1808–94). Blant søskenbarna hans finner man Henrik Wergeland, Camilla Collett og Oscar Wergeland. Selv fikk Julius seks barn, blant andre legen Johan Frederik Thaulow som ble en aktet sanitetslege. Blant barnebarna finner man kjemikeren Axel Aubert (1873-1943) som var generaldirektør for Norsk Hydro 1926-41.[2][3]
- Se Thaulow for mer om slekten.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]Han var eneforfatter på alle. Artikkel 1 til 4 er publisert i Poggendorffs Annalen der Physik und Chemie
- M. C. J. Thaulow (1837). «Analyse eines Antimonertzes vom Nasafjeld in Lapland». Annalen der Physik und Chemie. 41: 216-221.
- M .C. J. Thaulow (1837). «Chemische Untersuchung des Bergholzes von Sterzing in Tyrol». Annalen der Physik und Chemie. 41: 635-642.
- M .C. J. Thaulow (1837). «Ueber die chemische Zusammensetzung des Periklin». Annalen der Physik und Chemie. 42: 571-577.
- M .C. J. Thaulow (1838). «Ueber die Zuckersäure». Annalen der Physik und Chemie. 44: 497-513. Også i Ann Pharm. 27(1838)113-130
- M .C. J. Thaulow, Ueber die Zusammensetzung der Rhodizonsäure. Ann. Pharm. 27(1838)1-3.
- M .C. J. Thaulow, Ueber die Zusammensetzung der Blasenoxyds (Cystic-Oxid). 27(1838)197
- M .C. J. Thaulow, Ueber das Atomgewicht der Citronsäure. 27(1838)333-337.
- M .C. J. Thaulow, Over Svovlsyrens Fremstilling af Gips. Skandinaviske naturforskeres møte [1] 1839. Forhandlinger, side 113-115.
- M .C. J. Thaulow, Chemiens anvendelse i Agerdyrkningen Christiania (1841) 89 sider
- M .C. J. Thaulow, Chemisk Undersøgelse af Mineralkilden i Eidsvoll. Nyt magazin for naturvidenskaperne 4(1845)11-48.
- M .C. J. Thaulow, Den qualitative chemiske Analyse. Christiania (1847) 36 sider.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Salmonsens konversationsleksikon, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Julius Thaulow» i Store norske leksikon
- ^ Thaulow, Moritz Christian Julius i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1927)