Hopp til innhold

Mimmi Löfwenius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mimmi Matilda Löfwenius Veum»)
Mimmi Löfwenius
FødtMimmi Matilda Löfwenius
16. feb. 1994[1]Rediger på Wikidata (30 år)
Alingsås, Sverige
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Norge
Høyde1,7 meter[2]
PosisjonAngrepsspiller[2]
Klubbinformasjon
Spiller forVålerenga
Draktnr.13
Ungdomsklubb
År Klubber
–2010 Holmalund
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2010–2011​ Dalsjöfors GoIF 20 (4)
2012​ Kopparbergs/Göteborg 7 (0)
2012–2013​ Jitex 28 (9)
2014–2017​ LSK Kvinner 46 (6)
2018–2020​ Lyn 26 (5)
2020​ → LSK Kvinner (lån) 11 (4)
2021–2023​ LSK Kvinner 27 (11)
2023–​ Vålerenga 8 (2)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2010–2011 Sverige U17 10 (2)
2011–2013 Sverige U19 20 (1)
2014–2018 Sverige U23 3 (0)
2023– Norge 2 (0)
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 19. november 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 1. november 2023.

Mimmi Matilda Löfwenius Veum (født 1994) er en svensk-norsk fotballspiller som spiller for Vålerenga.[3]

Löfwenius er opprinnelig svensk, men flyttet til Norge da hun signerte for LSK Kvinner i 2014. I 2022 ble hun norsk statsborger, og i 2023 ble hun tatt ut på det norske A-landslaget.[4][5]

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Löfwenius sin moderklubb er Holmalunds IF.[6]

I 2009 kollapset hun under en kamp og ble sendt til sykehus i ambulanse.[7] Hun ble diagnostisert med en hjertefeil, og legene ga henne beskjed om å slutte med fotball.[7] Men hun ville ikke gi opp og etter en operasjon var problemene borte og hun kunne fortsette med fotballen.[7]

Dalsjöfors GoIF (2010–2011)

[rediger | rediger kilde]

Hun signerte for Dalsjöfors GoIF i august 2010, og var samme høst med å rykke opp til Damallsvenskan.[8]

Kopparbergs/Göteborg FC (2012)

[rediger | rediger kilde]

Som 17-åring signerte hun i desember 2011 for toppklubben Kopparbergs/Göteborg FC.[9]

Jitex BK (2012–2013)

[rediger | rediger kilde]

I september 2012 signerte hun for Jitex BK for å få mer spilletid.[7] Hun spilte 29 kamper og scoret 9 mål på halvannen sesong for klubben i Damallsvenskan.[10]

LSK Kvinner (2014–2017)

[rediger | rediger kilde]

Foran 2014-sesongen signerte hun for LSK Kvinner. Hun debuterte i Toppserien med scoring mot Røa i 1. serierunde i 2014.[11] I desember 2014 skrev hun under på en ny toårskontrakt med klubben.[12] Hun mistet deler av 2015-sesongen med en skulderskade.[13]

Löfwenius var med å vinne The Double med LSK tre år på rad fra 2014 til 2016. Høsten 2016 var hun gravid og spilte sin siste kamp for LSK i august 2016.

Lyn (2018–2020)

[rediger | rediger kilde]

Halvannet år etter at hun spilte sin siste toppseriekamp, signerte hun for Lyn i januar 2018.[14] I sin første sesong for Lyn spilte hun 20 seriekamper og scoret 4 mål.[15] I 2019-sesongen var hun igjen ute med graviditet.[16]

I januar 2020 ble det kjent at hun ble lånt ut fra Lyn til sin tidligere klubb LSK Kvinner i vårsesongen.[17] Etter at utlånsavtalen løp ut var hun ønsket videre i LSK, men Lyn valgte å hente henne tilbake til høstsesongen.[18]

LSK Kvinner (2021–2023)

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2020 ble det kjent at hun hadde signert en toårskontrakt med LSK Kvinner fra 1. januar 2021.[19] Allerede i første treningskamp tilbake i LSK pådro hun seg en skade i leggen som gjorde at hun måtte operere.[20][21] Hun var tilbake på banen i slutten av juni, og fikk med seg 14 seriekamper og scoret fem mål i 2021-sesongen.

Hun røk korsbåndet i en treningskamp i februar 2022, og mistet med det hele 2022-sesongen.[22][23]

Hun var tilbake fra korsbåndskaden vinteren 2023. Under en treningsleir i Spania med LSK i mars, punkterte hun lungen under akupunktur i regi av klubben.[24] Löfwenius ble innlagt på sykehus, mens resten av laget reiste hjem til Norge. Hun rettet kritikk mot LSK og påsto at klubben ba henne om å ikke fortelle om årsaken til skaden.[25] Hun reagerte også på at alle i klubben reiste hjem uten henne.[24] Hun var tilbake på banen i april, og uttalte at det hadde vært tøft mentalt å miste 6-7 sesonger av karrieren til skader og graviditet.[26]

Hun spilte 13 kamper i løpet av vårsesongen og scoret seks mål for LSK Kvinner.[15]

Vålerenga (2023–)

[rediger | rediger kilde]

I juli 2023 kom sjokkbeskjeden om at hun hadde signert en kontrakt ut 2025 med LSK sin erkerival Vålerenga.[27]

I debuten for Vålerenga markerte hun seg med tre målgivende pasninger i toppseriekampen mot Åsane.[28] I sitt første møte med LSK etter at hun ble Vålerenga-spiller havnet hun igjen i fokus. Først med scoring og ved å kysse VIF-logoen i feiringen, før hun etter å ha laget et frispark sendte ironiske slengkyss til LSK-benken.[29][30]

Hun var i løpet av høsten med på å bli seriemester, og å spille laget til cupfinale. I forkant av cupfinalen ble sesongen hennes kalt en «eventyrsesong» med seriegull, landslagsdebut og cupfinale.[31] Men like før pause i cupfinalen gikk hun i bakken med det som umiddelbart så ut som en alvorlig kneskade.[32] Hun forlot banen på båre, og noen dager senere kom beskjeden om at hun hadde pådratt seg en alvorlig kneskade, deriblant en skade på korsbånd, som gjorde at hun ville utebli fra fotballbanen i minst ett år.[33][34]

Hun ble tatt ut på «årets lag» i Toppserien 2023.[35]

Til cupfinalen i 2024 var hun for første gang siden kneskaden i cupfinalen året før klarert til å være med i kamptropp.[36] Hun kom inn på tampen av kampen og bidro til at Vålerenga sikret cupgullet.[37]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Löfwenius har en rekke landskamper for aldersbestemte svenske landslag.[38] Hun var en del av det svenske U19-landslaget som tok gull i U19-EM 2012.[39]

Hun ble tatt med som reserve i troppen til det svenske A-landslaget til VM 2015.[40]

I 2021 søkte hun om norsk statsborgerskap, og fikk det innvilget i 2022.[4][5] I oktober 2023 ble hun kalt inn til det norske landslaget til kampene i Nations League mot Frankrike.[5][41] Hun debuterte for Norge mot Frankrike på Ullevaal Stadion, den 27. oktober 2023.[42]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Med LSK Kvinner

Med Vålerenga

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 7746, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  3. ^ Bergo, Fredrik (25. juli 2023). «Mimmi Löfwenius til Vålerenga». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 25. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  4. ^ a b AS, TV 2 (13. oktober 2021). «Nå skal LSK-svensken bli norsk». TV 2. Besøkt 18. oktober 2023. 
  5. ^ a b c Fotballforbund, Norges. «Löfwenius inn i Norges tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  6. ^ «F.d Holmalundare uttagen till VM truppen». www.holmalundsif.nu (på svensk). Besøkt 15. september 2023. 
  7. ^ a b c d «Mimmis hjärta tillhör fotbollen - Fotboll - www.gp.se». web.archive.org. 16. mai 2013. Archived from the original on 16. mai 2013. Besøkt 15. september 2023. 
  8. ^ «Blågul talang klar för Dalsjöfors». damfotboll.com. 27. august 2010. Besøkt 15. september 2023. 
  9. ^ «Mimmi Löfwenius fortsätter i Damallsvenskan». damfotboll.com. 6. desember 2011. Besøkt 15. september 2023. 
  10. ^ «Mimmi Löfwenius - Spelarstatistik - Svensk fotboll». www.svenskfotboll.se. (på svensk). 2013. Arkivert fra originalen 4. oktober 2023. Besøkt 15. september 2023. 
  11. ^ Holterhuset, Martin (21. april 2014). «Ingen perfekt premiere». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  12. ^ Holterhuset, Martin (16. desember 2014). «Löfwenius forlenget med LSK kvinner». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  13. ^ Vestgård, Fredrik (30. juli 2015). «(+) – Vi kommer ikke til å stresse». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  14. ^ «Facebook». www.facebook.com. Besøkt 15. september 2023. 
  15. ^ a b Fotballforbund, Norges. «Mimmi Matilda Löfwenius Veum - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  16. ^ Mollan, Trine (6. april 2019). «Lykke i Lyn-leiren, rekrutteringen går sin gang.». Lyn Fotball Damer. Arkivert fra originalen 4. oktober 2023. Besøkt 15. september 2023. 
  17. ^ Ruud, Emil Saglien (23. januar 2020). «Tilbake i gult og svart - på lån». LSK Kvinner. Besøkt 15. september 2023. 
  18. ^ «Strid om spiller: LSK Kvinner eller Lyn?». Dagsavisen (på norsk). 2. september 2020. Besøkt 15. september 2023. 
  19. ^ Svesengen, Morten (14. oktober 2020). «(+) Mamma Mimmi kommer «hjem»: – Det er her jeg vil være». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  20. ^ Opsann, Carina (7. februar 2021). «(+) Sendt til legevakten i comebacket: – Jeg krysser fingrene». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  21. ^ Opsann, Carina (2. mars 2021). «(+) Opereres i dag: – Det er så klart jævlig surt». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  22. ^ NTB (18. februar 2022). «LSK-spiss mister hele 2022-sesongen med korsbåndskade». Nettavisen (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  23. ^ Opsann, Carina (11. mars 2022). «(+) Kastet fotballskoene i søpla da korsbåndet røk: – Jeg elsker fotball mer enn mye annet i livet». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  24. ^ a b «LSK-spiller punkterte lungen på behandlingsbordet: – Jeg fikk sjokk». www.vg.no. 13. mars 2023. Besøkt 15. september 2023. 
  25. ^ AS, TV 2 (13. mars 2023). «Fikk punktert lungen under behandling: - Fikk sjokk». TV 2 (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  26. ^ Svesengen, Morten (4. april 2023). «(+) Löfwenius tilbake for fullt: – Jeg har mistet 6-7 sesonger, nå må det være ferdig». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  27. ^ AS, TV 2 (26. juli 2023). «- Den største «plot twisten» i Toppserien». TV 2 (på norsk). Besøkt 15. september 2023. 
  28. ^ «Vålerengas nye angrepskraft. Tre målgivende i debuten». Dagsavisen (på norsk). 26. august 2023. Besøkt 15. september 2023. 
  29. ^ AS, TV 2 (13. september 2023). «- Hun slapp ikke blikket mitt og kysset tre ganger». TV 2. Besøkt 25. oktober 2023. 
  30. ^ Nessler, Simon Zetlitz (13. september 2023). «Gamletreneren reagerer etter dette: – Hun slapp ikke blikket mitt og kysset tre ganger». NRK. Besøkt 25. oktober 2023. 
  31. ^ AS, TV 2 (25. november 2023). «- Det kribler i hele kroppen». TV 2. Besøkt 4. desember 2023. 
  32. ^ AS, TV 2 (25. november 2023). «VIF-stjernen ut på båre: - Helt forferdelig». TV 2. Besøkt 4. desember 2023. 
  33. ^ «Löfwenius med alvorlig kneskade: – Ute minst ett år». www.aftenposten.no. 28. november 2023. Besøkt 4. desember 2023. 
  34. ^ AS, TV 2 (28. november 2023). «Støtte etter brutal beskjed: - Fryktelig kjedelig». TV 2. Besøkt 4. desember 2023. 
  35. ^ AS, TV 2 (4. desember 2023). «Dette er årets lag i Toppserien». TV 2. Besøkt 4. desember 2023. 
  36. ^ ««Nå er jeg ingenting»». Spesialer (på norsk). 24. november 2024. Besøkt 11. desember 2024. 
  37. ^ Brandsnes, Håkon Østmoe (24. november 2024). «Mimmi Löfwenius kronet Vålerenga-comebacket med cupgull: – Helt ubeskrivelig». NRK. Besøkt 11. desember 2024. 
  38. ^ «Mimmi Löfwenius - Spelarstatistik - Svensk fotboll». www.svenskfotboll.se. (på svensk). 2013. Arkivert fra originalen 4. oktober 2023. Besøkt 15. september 2023. 
  39. ^ Sport, S. V. T. (27. juli 2015). «Fotboll: Så har det gått för guldtruppen från 2012». SVT Sport (på svensk). Besøkt 15. september 2023. 
  40. ^ «Mimmi Löfwenius: "I extas i flera timmar"». www.expressen.se (på svensk). 14. mai 2015. Besøkt 15. september 2023. 
  41. ^ «Norsk-svenske Mimmi Löfwenius Veum inn i Norges tropp». www.vg.no. 25. oktober 2023. Besøkt 25. oktober 2023. 
  42. ^ «Tårene trillet under nasjonalsangen: – Det betyr alt». www.aftenposten.no. 28. oktober 2023. Besøkt 4. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mimmi_Löfwenius&oldid=24848588»