Michael Rodgers

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for USA
	VM i friidrett
	VM i friidrett innendørs
	Stafett-VM i friidrett
	Panamerikanske leker
Konkurrerte for Amerika
	Verdenscupen i friidrett

Michael Rodgers
Født	24. apr. 1985 (39 år); St. Louis
Beskjeftigelse	Sprinter, friidrettsutøver
Utdannet ved	Berkeley High School; Lindenwood University; Oklahoma Baptist University
Partner(e)	{{{partner(e)}}}
Nasjonalitet	USA
Sport	Friidrett
Høyde	175 centimeter
Trener	Darryl Woodson
Nasjonale titler	2008 (60 m), 2009 (100 m)
	Personlige rekorder, utendørs
	Personlige rekorder, innendørs
	Michael Rodgers på Commons

Michael «Mike» Rodgers (født 1985) er en amerikansk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hans fremste medalje til nå er sølv på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha.

Karriere

2005 - 2008

Mens han gikk ved Berkeley High School drev han både med friidrett og basketball. Etter dette gikk han ved Lindenwood University og Oklahoma Baptist University, der han vant NAIA-mesterskapet 10 ganger fra 2005 til 2007, og han har fortsatt NAIA-rekorden på 60 meter med tiden 6,65.

I 2008 ble han nasjonal mester i USA på 60 meter innendørs, og deltok i sitt første innendørs-VM da han deltok i VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia. Her løp han på 6,57 s i finalen, og kom på 4.-plass. Olusoji Fasuba vant gull med tiden 6,51. Ved World Athletics Final samme år kom han på 6.-plass på 100 m.

2009 - 2011

Han startet 2009-sesongen med å forbedre sine personlige rekorder utendørs på både 100 og 200 meter, med tidene 10,01 og 20,24.^[2] I juni brøt han 10-sekundersgrensen for første gang, da han løp på 9,94 ved Prefontaine Classic.^[3] Senere i juni vant han 100 meter ved USA-mesterskapet i friidrett 2009, med tiden 9,91, ett hundredels sekund foran Darvis Patton. Dette gjorde at han kvalifiserte seg til VM i friidrett 2009 i Berlin. Her kom han imidlertid på femteplass i sin semifinale, og gikk ikke til finalen. Han avsluttet sesongen med en fjerdeplass ved IAAF World Athletics Final.

Ved VM i friidrett innendørs 2010 vant han sin første VM-medalje. Han fikk sølv på 60 meter, slått av bare Dwain Chambers. Tiden hans ble 6,53 sekunder. I juni 2011 forbedret han sine personlige rekord på 100 meter til 9,85 sekunder under Prefontaine classic 2011.

Han testet positivt på det forbudte stoffet Metylheksanamin under et stevne i Italia 19. juli 2011. Han forklarte dette først med at han hadde fått i seg stoffet gjennom en energidrikk, men godtok en utestengelse på ni måneder, fram til 19. april 2012.^[4]^[5]

2012

Rodgers' første konkurranse etter dopingdommen var USAs uttakningsstevne for OL - 2012 U.S. Olympic Team Trials. Han kom der på fjerdeplass på 100 meter, med tiden 9,94, én hundredel bak Ryan Bailey. Rodgers ble dermed ikke tatt ut til Sommer-OL 2012.^[6]

2013

Han sesongåpnet 2013-sesongen 21. april med tiden 10,04 under Mt. SAC Relays.^[7] I USA-mesterskapet i friidrett 2013 løp han inn til fjerdeplass på 100 meter, men etter at Tyson Gay ble diskvalifisert for doping etter en test i mai 2013 rykket Rodgers opp til tredjeplass i dette mesterskapet.^[8]^[9] I Athletissima-stevnet i juli kom han på tredjeplass på 100 meter. Han deltok i VM i friidrett 2013 i Moskva, og kom der på sjetteplass på 100 meter, med tiden 10,04. I tillegg deltok han på USAs stafettlag som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett.

Han fikk til sammen tre poeng i Diamond League 2013, som holdt til femteplass sammenlagt på 100 meter.

2014

Under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2014 hadde Rodgers raskest tid i forsøksheatet på 60 meter, men stilte ikke til start videre i mesterskapet.^[10] Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2014 utendørs, med tiden 10,09 i finalen. Han løp raskest også i semifinalene, med 9,80, men her var medvinden for sterk til at tiden teller som rekord. Han vant også 100 meter under DécaNation 2014, der USA vant tikampen sammenlagt.

I Diamond League 2014 vant han ett av stevnene, Meeting Areva i Paris, og han endte på andreplass på 100 meter sammenlagt, bak Justin Gatlin. Han representerte Amerika under Verdenscupen i friidrett 2014, der han kom på andreplass på 100 meter og deltok på Amerikas stafettlag som vant 4 x 100 meter stafett.

2015

Han deltok ikke i USA-mesterskapet innendørs 2015.^[11]

USA vant 4 x 100 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2015 i Nassau, med Rodgers på laget. I USA-mesterskapet i friidrett 2015 fikk han bronse på 100 meter, med tiden 9,97, bak Tyson Gay og Trayvon Bromell.^[12] Han ble dermed tatt ut til VM i friidrett 2015, der han kom på femteplass på 100 meter. I VM løp han på 9,86 i semifinalen og 9,94 i finalen. Han deltok også på 4 x 100 meter stafett, men USA ble diskvalifisert grunnet feil i vekslingen mellom Gay og Rodgers.

Han fikk til sammen fem poeng på 100 meter i Diamond League 2015, som holdt til tredjeplass sammenlagt.

2016

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2016 hadde han raskest tid i forsøksheatene på 60 meter, men trakk seg fra resten av konkurransen. Han hadde uansett fått plass i VM i friidrett innendørs 2016. I innendørs-VM kvalifiserte han seg til finalen, og endte på sjetteplass med tiden 6,54.

Utendørs deltok han i Diamond League 2016, der han fikk til sammen 13 poeng gjennom sesongen, og endte på fjerdeplass sammenlagt. Han deltok både på 100 og 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2016, som også var USAs OL-uttak. På 100 meter kom han på fjerdeplass med tiden 10,00, og på 200 meter ble han slått ut i semifinalen der han løp på 20,94 og kom på femteplass i sitt heat.^[13]

I Sommer-OL 2016 deltok han på USAs stafettlag på 4 x 100 meter stafett, men de ble diskvalifisert i finalen for å veksle utenfor vekslingssonen.

2017

Rodgers deltok ikke i USA-mesterskapet innendørs 2017.^[14]

I april vant USA 4 x 100 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2017, med Rodgers på laget. De løp der på 38,43 sekunder. Han kom på sjetteplass på 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2017. Under VM i friidrett 2017 fikk USA sølv på 4 x 100 meter stafett, med Rodgers på laget.

2019

Han deltok på 100 meter under VM i friidrett 2019 der han ble utslått i semifinalen.^[15]

Referanser

^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 200897, oppført som Mike Rodgers^{[Hentet fra Wikidata]}
^ IAAF - Belém spectacular produces five world season leads – IAAF World Athletics Tour, besøkt 8. juni 2011.
^ - IAAF - Phillips sails 8.74m in Eugene for best Long Jump in world since 1991 – IAAF World Athletics Tour, besøkt 8. juni 2011.
^ BBC - United States sprinter Mike Rodgers fails drugs test, besøkt 16. oktober 2017
^ BBC - US sprinter Mike Rodgers accepts nine-month ban, besøkt 16. oktober 2017.
^ USA Track & Field - 2012 U.S. Olympic Team Trials - Men's 100 Meter Dash Arkivert 30. april 2017 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
^ Mt. SAC Relays - Mike Rodgers Mens 100m Invitational Elite - Mt. SAC Relays 2013, besøkt 16. oktober 2017
^ USA Track & Field - 2013 USA Track & Field Championships Arkivert 13. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
^ US News - Tyson Gay Tests Positive for Banned Substance, besøkt 16. oktober 2017.
^ USA Track & Field - USA Indoor Track & Field Championships - 2/21/2014 to 2/23/2014 Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
^ Flash Results - USATF Indoor Championships - Men 60 Meter Dash (Prelims), besøkt 16. oktober 2017.
^ USA Track & Field - USATF Championships - 6/25/2015 to 6/28/2015 Arkivert 5. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
^ USA Track & Field - 2016 U.S. Olympic Team Trials, besøkt 16. oktober 2017.
^ USA Track & Field - USA Indoor Track & Field Championships - 3/3/2017 Arkivert 17. oktober 2017 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
^ «Doha 2019 - 100 Metres Men - Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 2. september 2021.

Eksterne lenker

(en) Michael Rodgers – Olympics.com
(en) Michael Rodgers – Olympedia
(en) Michael Rodgers – USAs olympiske komité
(en) Michael Rodgers – World Athletics
(en) Michael Rodgers – Diamond League
(en) Michael Rodgers – USATF

Autoritetsdata

[hash-5d07f67a3e00129b2f95369bf641c86412511fd4-1] World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 200897, oppført som Mike Rodgers^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] IAAF - Belém spectacular produces five world season leads – IAAF World Athletics Tour, besøkt 8. juni 2011.

[3] - IAAF - Phillips sails 8.74m in Eugene for best Long Jump in world since 1991 – IAAF World Athletics Tour, besøkt 8. juni 2011.

[4] BBC - United States sprinter Mike Rodgers fails drugs test, besøkt 16. oktober 2017

[5] BBC - US sprinter Mike Rodgers accepts nine-month ban, besøkt 16. oktober 2017.

[6] USA Track & Field - 2012 U.S. Olympic Team Trials - Men's 100 Meter Dash Arkivert 30. april 2017 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.

[7] Mt. SAC Relays - Mike Rodgers Mens 100m Invitational Elite - Mt. SAC Relays 2013, besøkt 16. oktober 2017

[8] USA Track & Field - 2013 USA Track & Field Championships Arkivert 13. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.

[9] US News - Tyson Gay Tests Positive for Banned Substance, besøkt 16. oktober 2017.

[10] USA Track & Field - USA Indoor Track & Field Championships - 2/21/2014 to 2/23/2014 Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.

[11] Flash Results - USATF Indoor Championships - Men 60 Meter Dash (Prelims), besøkt 16. oktober 2017.

[12] USA Track & Field - USATF Championships - 6/25/2015 to 6/28/2015 Arkivert 5. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.

[13] USA Track & Field - 2016 U.S. Olympic Team Trials, besøkt 16. oktober 2017.

[14] USA Track & Field - USA Indoor Track & Field Championships - 3/3/2017 Arkivert 17. oktober 2017 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.

[15] «Doha 2019 - 100 Metres Men - Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 2. september 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for USA
VM i friidrett
Gull	2019 Doha	4×100 m
Sølv	London 2017	4x100 m
Sølv	Moskva 2013	4x100 m
VM i friidrett innendørs
Sølv	Doha 2010	60 m
Stafett-VM i friidrett
Gull	Nassau 2017	4x100 m
Sølv	Nassau 2015	4x100 m
Panamerikanske leker
Gull	Lima 2019	100 m
Bronse	Lima 2019	4×100 m
Konkurrerte for Amerika
Verdenscupen i friidrett
Gull	Moskva 2013	4x100 m
Sølv	London 2017	100 m

v d r USA-mestere på 100 m, menn
1876–1878 New York Athletic Club	1876: Charles McIvor 1877: William Wilmer 1878: Fred Saportas
1879–1888 NAAAA	1879: Beverly Value 1880-81: Lon Myers 1882-83: Arthur Waldron 1884-86^ro: Malcolm Ford 1887: Charles Sherrill 1888^{Note 1}: Fred Westing
1888–1979 Amateur Athletic Union	1888^{Note 1}: Fred Westing 1889-90: John Owen 1891: Luther Cary 1892: Harry Jewett 1893: Charles Stage 1894: Tom Lee 1895-97: Bernie Wefers 1898: Frank Jarvis 1899: Arthur Duffey 1900: Maxie Long 1901: Frank Sears 1902: Pat Walsh 1903: Archie Hahn 1904: Lawson Robertson 1905: Charles Parsons 1906: Charles Seitz 1907: Harold Huff 1908: William Hamilton 1909: William Martin 1910: James Rosenberger 1911: Gwin Henry 1912-13: Howard Drew 1914-15: Jo Loomis 1916-17: Andy Ward 1918: Arthur Henke 1919: William Hayes 1920^OT: Loren Murchison 1921: Charley Paddock 1922: Robert McAllister 1923: Loren Murchison 1924: Charley Paddock 1925: Frank Hussey 1926: Charley Borah 1927: Chester Bowman 1928^OT: Frank Wykoff 1929-30: Eddie Tolan 1931: Frank Wykoff 1932^OT: Ralph Metcalfe 1933-34: Ralph Metcalfe 1935: Eulace Peacock 1936: Jesse Owens 1937: Perrin Walker 1938: Ben Johnson 1939: Clyde Jeffrey 1940: Harold Davis 1941: Barney Ewell 1942-43: Harold Davis 1944: Buddy Young 1945: Barney Ewell 1946-47: Bill Mathis 1948: Barney Ewell 1949: Andy Stanfield 1950: Art Bragg 1951: Jim Golliday 1952: Dean Smith 1953-54: Art Bragg 1955-56: Bobby Morrow 1957: Leamon King 1958: Bobby Morrow 1959-60: Ray Norton 1961: Frank Budd 1962-64: Bob Hayes 1965: George Anderson 1966: Charles Greene 1967: Jim Hines 1968: Charles Greene 1969-70: Ivory Crockett 1971: Del Meriwether 1972: Robert Taylor 1973-74: Steve Williams 1975: Don Quarrie (JAM) * Steve Williams 1976: Chris Garpenborg (SWE) Robert Woods 1977: Don Quarrie (JAM) Steve Williams 1978: Clancy Edwards 1979: James Sanford
1980–1992 The Athletics Congress	1980: Stanley Floyd 1981-83: Carl Lewis 1984: Sam Graddy 1985: Kirk Baptiste 1986: Carl Lewis 1987: Mark Witherspoon 1988: Emmit King 1989: Leroy Burrell 1990: Carl Lewis 1991: Leroy Burrell 1992^OT: Dennis Mitchell
1993– USA Track & Field	1993: Andre Cason 1994: Dennis Mitchell 1995: Michael Marsh 1996^OT: Dennis Mitchell 1997: Maurice Greene 1998: Tim Harden 1999: Dennis Mitchell 2000^OT: Maurice Greene 2001: Bernard Williams 2002: Maurice Greene 2003: Bernard Williams 2004^OT: Maurice Greene 2005: Justin Gatlin 2006-08^OT: Tyson Gay 2009: Mike Rodgers 2010-11: Walter Dix 2012^OT-13: Justin Gatlin 2014: Mike Rodgers 2015: Tyson Gay 2016^OT: Justin Gatlin 2017: Justin Gatlin 2018: Noah Lyles 2019: Christian Coleman 2021^{2020 OT}: Trayvon Bromell 2022: Fred Kerley
Noter	Note 1: I 1888 ble både NAAAA og AAU avholdt mesterskap. OT: I 1920, 1928, 1932 og siden 1992, mesterskapene ble avholdt i forbindelse med kvalifiseringsstevne til OL, ellers avholdt som egen konkurranse. 2020 OT: Kvalifiseringsstevne til OL 2020 ble utsatt og fant sted i 2021 p. g. a. covid-19. Distansen: Inntil 1927 var øvelsen over 100 yards, og igjen fra 1929-31. oml.:I 1886 ble øvelsen vunnet etter omløp.