Den melkittiske kirke

Den melkittiske kirke
Hovedgren		Den romersk-katolske kirke, Østkirken
Grunnlagt		1724
Ledertittel		melkittisk-gresk-katolsk partriark
Antall medlemmer		1 568 239 (2017)
Livssyn		Katolisisme
Geografi		Midtøsten, Amerika
Hovedkontor		Katedralen av Vår Frues himmelfart
Nettsted		www.pgc-lb.org (ar, en, fr)

Den melkittiske kirke eller melkittisk-katolske kirke; melkittiske gresk-katolske kirke (arabisk: كنيسة الروم الملكيين الكاثوليك‎, Kanīsat ar-Rūm al-Malakiyyīn al-Kāṯūlīk) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den melkittiske kirke har omtrent 1 600 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. I Libanon utgjør melkitter en andel på 4 % av befolkningen.

Særkirkens overhode er den melkittiske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Damaskus. Nåværende patriark er Youssef I Absi (siden 2017). Den sporer sin historie tilbake til tidlige kristne i Antiokia ved Orontes på 100-tallet f.Kr., tidligere en del Syria, men nå i Tyrkia. Kristen tro ble introdusert i byen av apostelen Peter.

Struktur

Den melkittiske kirke er organisert i 19 eparkier (bispedømmer), hvorav 14 er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen).

• PATRIARKATET ANTIOKIA   
  • Kirkeprovinsen Antiokia
    • Damaskus erkeeparki   
  • Titulærpatriarkatet Alexandria   
    • vikariatet Egypt og Sudan      
  • Titulærpatriarkatet Jerusalem   
    • vikariatet Jerusalem   
  • Kirkeprovinsen Aleppo
    • Aleppo erkeeparki   
  • Kirkeprovinsen Beirut
    • Beirut og Jbeil erkeeparki   
  • Kirkeprovinsen Bosra
    • Bosra-Hauran erkeeparki   
  • Kirkeprovinsen Homs
    • Homs erkeeparki   
  • Kirkeprovinsen Tyr
    • Tyr erkeeparki   
    • Baniyas erkeeparki   
    • Sidon erkeeparki   
    • Tripoli erkeeparki   
  • Eksempt (direkte underlagt patriarken)
    • Akka erkeeparki   
    • Baalbek erkeeparki   
    • Latakia erkeeparki   
    • Petra og Philadelphia erkeeparki   
    • Zahle-Furzol erkeeparki   
    • Mexico eparki      (vakant siden 1994)
    • Montréal eparki   
    • Newton eparki   
    • Sydney eparki      
    • eksarkatet Irak      (vakant siden 2007)
    • eksarkatet Kuwait   
• Immediat (direkte underlagt paven)
  • eksarkatet Argentina   
  • eksarkatet Venezuela   
• Underlagt romersk-katolske metropolitter
  • São Paulo eparki      (den romersk-katolske kirkeprovinsen São Paulo)

Historie

Melkittene var opprinnelige ortodokse kristne i dagens Midtøsten, Egypt og Sudan (jf. Faras bispedømme). Navnet betyr keiserlig på arameisk, siden melkittene stod på den bysantinske keiserens side i konsilet i Kalkedon (451), som utløste skismaet mellom de ortodokse og orientalsk-ortodokse kirkene.

Fra 1300-tallet begynte romersk-katolske prester å misjonere i og rundt Damaskus, noe som førte til at mange ortodokse prester konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Da den katolsk-vennlige biskopen Kyrillos VI ble valgt til patriarken av Antiokia i 1724, førte dette til bruddet med den ortodokse kirke. Mens patriarken av Konstantinopel innsatte en motpatriark (som begrunnet den antiokensk-ortodokse kirke), anerkjente pave Benedikt XIII patriarken Kyrillos og tilbød ham en union med den katolske kirken. Den melkittiske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren, men navnet gikk over på den katolske. Den melkittisk-katolske patriarken av Antiokia beholdt også jurisdiksjonen over Midtøsten og Nord-Afrika, noe som gir seg utslag i hans fulle tittel, patriarken av Antiokia og hele Orienten, av Alexandria og av Jerusalem.

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Melkite Greek Catholic Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons