Hopp til innhold

Lydrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Marionettstat»)
Frankrike (i mørk grønnfarge) og dets lydstater (i lys grønnfarge) i 1812

Lydrike er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud. Det er ikke nødvendigvis snakk om en okkupasjon, og lydriket er ofte offisielt selvstendig. Betegnelsene lydland, marionettstat, og marionettregjering, er også en del brukt.[1][2][3][4] Et lydrike kan oppstå ved militær overmakt eller seier i krig og ved at seierherren innsetter en marionettregjering.[3] Ordet brukes bare hvis landet er under trussel av militær maktbruk.[trenger referanse]

Av historiske lydriker, er Manchukuo et av de mest kjente. Det var under japansk kontroll, men var offisielt selvstendig. På slutten av 1930-tallet installerte Japan en marionettregjering i Nanjing, Kinas daværende hovedstad.[5][6][7] Fra 1915 var selve Kina for en stor del et lydrike under Japan fordi Kina hadde gått med på mange krav som ga Japan store økonomiske og politiske rettigheter.[8]

Norge var et lydrike under Danmark ved Christian IIIs håndfesting av 1536. Der ble det uttrykt at fordi Norges rike nå var så forringet både av makt og formue at innbyggerne ikke lengre klarte å holde seg med egen konge, skulle landet være under Danmarks krone. Det var dermed på linje med Jylland, Fyn og Sjælland. Det skulle ikke være et eget kongerike men «et ledemot under Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid».[9][10]

Sverige prøvde også å gjøre Norge til et lydrike i 1904 (lydrikepunktene) slik Norge hadde vært under Danmark fra 1537 til 1814, da det ble klart at unionen ville gå i oppløsning.[11] I nyere tid fantes det små lydriker i Sør-Afrika som man kalte bantustaner.

Mange av landene i østblokken under den kalde krigen ble også oppfattet som sovjetiske lydriker. Land som Polen, DDR, Ungarn og Tsjekkoslovakia var offisielt selvstendige og bare «alliert» med Sovjetunionen, men samtidig hadde Sovjetunionen utplassert store militærstyrker i landene, slik at landene i realiteten var okkupert.

Amerikanske demonstranter som protesterer mot Vietnamkrigen i 1967 ved å framstille det daværende proamerikanske regimet i Saigon som en marionettregjering kontrollert av USAs imperialisme. Marionettdokker blir styrt ved hjelp av tråder. I overført betydning brukes marionett om en myndighet eller person som bli styrt av andre.

1900-tallet var Østerrike-Ungarn i praksis et lydrike under Tyskland fra 1916,[12] mens Frankrikes Vichy-regime var et tysk lydrike under andre verdenskrig,[6][13] samt Slovakia,[14][15][16] Böhmen-Mähren[17] og Kroatia, alle under Tyskland. Vest-Sahara er et moderne lydrike i dagens samfunn med administrasjon fra Marokko.

Vidkun Quislings NS-regjering i Norge under 2. verdenskrig var en marionettregjering som var styrt av den tyske okkupasjonsmakten i en lang rekke viktige saker.[18]

Det er hevdet at Sverige under andre verdenskrig i realiteten var et lydrike under Nazi-Tyskland. Sverige tillot Tyskland å bruke den svenske jernbanen til å transportere soldater, våpen av materiell både til Nord-Norge under slaget om Narvik og til Østfronten. Svensk presse etterfulgte i stor grad Nazi-Tysklands oppfordring til å skrive fordelaktig om Adolf Hitler og Nazi-Tyskland[19].

Det har vært diskutert om Den palestinske selvstyremyndigheten etter Oslo-avtalen ble marionetter for Israels regjering.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «lydrike - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 8. oktober 2024. 
  2. ^ Landfald, Aagot (1986). Cappelens ordbok. Oslo: Cappelen. ISBN 8202022096. 
  3. ^ a b Lo N, Hashimoto B, Reiter D. Ensuring Peace: Foreign-Imposed Regime Change and Postwar Peace Duration, 1914–2001. International Organization. 2008;62(4):717-736. doi:10.1017/S0020818308080259
  4. ^ Silins, E. P. (1991). The puppet state in international law and politics. Syracuse University.
  5. ^ «Internasjonal politikk (trykt utg.). 1937 Nr. 5». www.nb.no. Norsk komite for internasjonale studier. 1937. s. 12. Besøkt 8. oktober 2024. 
  6. ^ a b Magnusson, Thomas (1986). Tragediens annen akt. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202049601. 
  7. ^ Michael, Franz (1939). «The Significance of Puppet Governments». Pacific Affairs. 4. 12: 400–412. ISSN 0030-851X. doi:10.2307/2750717. Besøkt 16. oktober 2024. 
  8. ^ Poulsen, Henning (1982). Fra krig til krig, 1914-1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203166040. 
  9. ^ Olav Aaraas (1994). «Langsomt ble landet vårt eget : en utstilling om Norges historie». www.nb.no. De norske bokklubbene. Besøkt 8. oktober 2024. 
  10. ^ Rian, Øystein (25. september 2018). «Den paradoksale reformasjonen: Ensrettingen som uniformerte Danmark og Norge, men likevel gjorde de to landene mer ulike». Teologisk tidsskrift. 3 (på dansk). 7: 177–187. ISSN 1893-0263. doi:10.18261/issn.1893-0271-2018-03-03. Besøkt 16. oktober 2024. 
  11. ^ Per-Egil Hegge (2004). «Det var i 1905-». www.nb.no. Andresen & Butenschøn. s. 52 flg. Besøkt 8. oktober 2024. 
  12. ^ Förster, s. 114–116, The Cambridge History of The First World War, bind II
  13. ^ Black, C. E. (1941). «Vichy Puppet Show». Current History. 1. 1: 57–62. ISSN 0011-3530. Besøkt 16. oktober 2024. 
  14. ^ Hildingson, Kaj (1990). Øst-Europa. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205192715. 
  15. ^ Eriksen, Nina (2000). Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land. [Bergen]: Senter for samfunnsforskning. 
  16. ^ Shirer, William L. (1961). Det tredje rikes vekst og fall. Oslo: Cappelen. 
  17. ^ Gerwarth, Robert (2011). Hitler's Hangman: The Life of Heydrich'. Yale University Press. ISBN 978-0-300-11575-8. 
  18. ^ Ginsburg, Tom (4. september 2014). «Fordelene ved evolusjon i en revolusjonær tidsalder - Norges varige grunnlov i et komparativt perspektiv». Nytt Norsk Tidsskrift. 3 (på norsk). 31: 225–237. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2014-03-03. Besøkt 16. oktober 2024. «Tyskerne krevde at Haakon anerkjente deres Quisling-marionettregjering. Han nektet standhaftig, og forsikret sin lovlig godkjente regjering ...» 
  19. ^ Veum (2016). Det svenske sviket - 1940-1945. Kagge forlag. ISBN 978-82-489-1850-9. 
  20. ^ Maksoud, Clovis (1995). «Peace Process or Puppet Show?». Foreign Policy. 100: 117–124. ISSN 0015-7228. doi:10.2307/1149307. Besøkt 16. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata