Maria budskapsdag
_-_Annunciation_-_Google_Art_Project.jpg)
Maria budskapsdag, også kjent som marimesse, marimesse om våren, vårfrumess, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, på latin Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den blir markert omkring 25. mars, ni måneder før juledagen.
Marimesse feires til minne om «Maria bebudelse», som er omtalt i Lukas-evangeliets 1. kapittel, versene 26–56.[1] «Budskapet til Maria» er hendelsen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet at hun skal bli med barn unnfanget ved Den hellige ånd. Den unge jomfruen fikk dermed bud om Jesu fødsel. Jomfrufødselen er en av de viktigste doktrinene i den kristne tro.
«Maria bebudelse» er et vanlig motiv i kirkekunsten og i kristen ikonografi.
Datoen
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig har Maria budskapsdag blitt feiret 25. mars, som er 274 dager før jul, jevnfør det gamle navnet Conceptio Christi. Ut fra denne datoen ble da Jesus født etter 39 fullgåtte uker, pluss én dag, det vil si én uke før termin etter dagens tabeller.[2]
Dagen ble feiret som nyttårsdag i deler av Europa fram til 1582, men i forbindelse med overgangen til den gregorianske kalenderen ble nyttår flyttet til 1. januar. I Storbritannia og i koloniene, inkludert det senere USA, ble offisielle dokumenter datert med årsskifte 25. mars helt fram til 1752. Unntaket er Skottland, som innførte 1. januar som nyttårsdag i 1600.
Bevegelig helligdag
[rediger | rediger kilde]
Ettersom den 25. mars ofte faller i påskeuken, ble det laget regler for å flytte Maria budskapsdag til en passende dato der den kunne markeres på behørig vis. I Christian Vs Norske Lov av 1687 fastslås det at «Mariæ Bebudelsis Dag […] skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter».[3] Det betyr at dersom lørdag før palmesøndag falt på den 25. mars eller tidligere, skulle Maria budskapsdag feires denne dagen.
Som følge av festdagsreduksjonen i 1771 ble ikke Maria budskapsdag lenger regnet som helligdag. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[4] I den norske kirke ble markeringen flyttet til femte søndag i fasten. I 1977 ble markeringen lagt til søndagen nærmest 25. mars, det vil si den søndagen som faller mellom 22. og 28. mars. Unntak er de år da denne søndagen er palmesøndag eller påskedag, da legges Maria budskapsdag til femte søndag i faste.[5] Dette medfører at dagen faller på følgende datoer:
- søndag 17. mars 2024
- søndag 23. mars 2025
Den katolske kirke feirer fortsatt dagen den 25. mars, med følgende unntak: «Hvis dagen faller i den stille uken eller Påskeuken, feires den mandag etter Hvitesøndag, 2. søndag etter påske. Faller den sammen med en fastesøndag, feires den mandagen etter.»[6]
Den gresk-ortodokse kirke feirer alltid dagen 25. mars.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Primstav
- Maria besøkelsesdag
- «Bebudelsen», malt av Campin
- Gabriel's Message (Birjina gaztetto bat zegoen, julesalme til baskisk folketone
- Maria bebudelses kirke, gresk-ortodoks kirke i Thor Olsens gate i Oslo
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lukas 1,26–32: «Budskapet til Maria»». Bibelselskapet. Besøkt 17. desember 2020.
- ^ «Duration of human singleton pregnancy. A population-based study». National Library of Medicine. Besøkt 17. desember 2020.
- ^ «Christian Vs Norske Lov, 2. bok 4. kap.». Besøkt 17. desember 2020.
- ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
- ^ Kirken.no, Kirkeleksikon
- ^ Herrens bebudelse (Feil referanse. Finner ikke sitatet på oppgitt side i dag.)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Annunciation feasts of Slavs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bibelen.no Luk.1.26-56
- Hva betyr jomfru Marias bok i bebudelsen? Religionsoraklene. https://religionsoraklene.no/hva-betyr-jomfru-marias-bok-i-bebudelsen/
| Helligdager |  | |
|---|---|---|
| Helligdager frem til 1770 | ||
| Helligdag til 1950 | ||