Hopp til innhold

Majestetsfornærmelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Majestets-fornærmelse»)
Karikaturtegning fra 1798, den britiske kongen Georg III fornærmes

Majestetsfornærmelse (fransk: lèse majesté) er det juridiske begrep for det at noen med ord eller handling ærekrenker en monark.

Det lovmessige grunnlag for begrepet majestetsfornærmelse finnes i dansk straffelovs § 115,[1] som lyder:

§ 115. Begås, uden at forholdet falder ind under §§ 112 og 113, nogen af de i kapitlerne 25, 26 og 27 omhandlede forbrydelser mod kongen eller den, der med hjemmel i forfatningen fører regeringen, forhøjes de i de nævnte bestemmelser foreskrevne straffe indtil det dobbelte.

Begås nogen af de nævnte forbrydelser mod dronningen, enkedronningen eller tronfølgeren, kan straffen forhøjes med indtil det halve.

Handlingene som skal til for å begå majestetsfornærmelse, er de samme som handlingene for vanlig fornærmelse. Disse beskrives i den samme lovs § 267,[1] som lyder:

§ 267. Den, som krænker en andens ære ved fornærmelige ord eller handlinger eller ved at fremsætte eller udbrede sigtelser for et forhold, der er egnet til at nedsætte den fornærmede i medborgeres agtelse, straffes med bøde eller fængsel indtil 4 måneder.

Utdypende artikkel: Majestetsfornærmelse i Norge

Straffeloven av 2005, som trådte i kraft i 2015, har ikke særbestemmelser om majestetsfornærmelse, men ved integritetskrenkelse av Kongen eller medlemmer av kongehuset regnes krenkelsen normalt som grov.[2][3]

Den gamle straffeloven av 1902, § 101, fastsatte bot eller inntil fem års fengsel for majestetsfornærmelse.[4] Etter § 103 krevde påtale befaling eller samtykke fra kongen.[5]

Thailand har blant verdens strengeste lovgivning for majestetsfornærmelse. Det tradisjonelle thailandske rettssystemet var basert på utøvelse av makt gjennom kongelige representanters stilling, ikke gjennom anvendelse av lovtekst, som i stedet ble oppbevart og behandlet som hellige skrifter. Skriften fra 1805, Tre Segl, beskrev hundrevis av måter å begå majestetsfornærmelse på, med straff alt fra halshugging til benådning.[6] Majestetsfornærmelse har vært en del av skreven thailandsk lov siden 1908.[7] I 1932, da Thailands monarki ikke lenger var absolutt, og en skreven thailandsk grunnlov trådte i kraft, hadde også denne lovtekst som forbød majestetsfornærmelse. Etter 1932 så majestetsfornærmelse ut til å ha en nedgang, men endringen i straffeloven i 1957, der majestetsfornærmelse skulle gå under rikets sikkerhet, medvirket til at loven gjenoppsto. I 1976 ble loven strammet inn til å gjøre straffen til ikke mindre enn tre og ikke høyere enn femten år.[8]

Kapittel 2, seksjon 8 av Thailands grunnlov av 2007 lyder:

«Kongen skal være tronet i en posisjon av aktet tilbedelse og skal ikke krenkes. Ingen person skal eksponere Kongen for noen form for anklagelse eller rettssak»

Nåværende Thailands straffelov § 112 lyder:

«Den som ærekrenker, fornærmer, eller truer Kongen, Dronningen, Tronarvingen eller Regenten, skal straffes med fengsel i tre til femten år»

Påtale skjedde frem til 2018 ved at en hvilken som helst person kunne anmelde en annen, men etter dette kom det nye prosedyrer med forhåndskontroll.[9] Selv om det i § 112 er en innskrenket liste med medlemmer av kongefamilien, tolkes lovteksten utvidende til å også gjelde hele monarkiet og større maktstrukturer.[10] Videre har thailandsk høyesterett bestemt i 2013 at betegnelsen «konge» i straffelovens § 112 også gjelder for tidligere eller avdøde monarker, ikke bare den regjerende monarken. Sammen med disse lovene brukes ofte seksjon 14 av den thailandske datakriminalitetsloven av 2007 kapittel 1, som fastsetter bot eller fengsel i inntil 5 år for å legge fornærmende innhold etter straffeloven inn i et datasystem.[11]

Mellom 2017 og 2020 var det ikke nye saker direkte med majestetsfornærmelse i Thailand. Kritikk mot monarkiet ble foretrukket håndtert med datakriminalitetsloven i kombinasjon med «hat mot nasjonen» (thai: ชังชาติ; RTGS: changchat), som sidestilles med hat mot monarkiet.[12] Bruken ble vekket til live igjen under demonstrasjonene i 2020[13], da minst 35 aktivister, blant dem en 16-åring, ble siktet.[14]

I november 2022 begynte straffedomstolen vitneavhør i etterkant av en hendelse under demonstrasjonene i oktober 2020 der fem personer var siktet for brudd på den sjelden brukte thailandske straffelovens § 110. Personene var anklaget for å ha «krenket dronningens frihet». Saken anses som en av de viktigste i den politiske sfæren i landet, fordi straffen for å bryte denne paragrafen er svært streng. De tiltalte risikerer fengsel fra 16 til 20 år, livsvarig fengselsstraff, eller dødsstraff.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b StraffelovenRetsinformation.dk
  2. ^ «Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)» (på norsk). Det kongelige justis- og politidepartement. 9. november 2007. s. 150. Besøkt 23. februar 2022. 
  3. ^ Straffelovkommisjonens delutredning VIII s. 109
  4. ^ Straffeloven, § 101Lovdata.no
  5. ^ Straffeloven, § 103Lovdata.no
  6. ^ Streckfuss s. 59-61
  7. ^ NEWS.BBC.co.uk
  8. ^ David Streckfuss. «Kings in the Age of Nations: The Paradox of Lèse-Majesté as Political Crime in Thailand». Comparative Studies in Society and History. 33 (3): 445-475. 
  9. ^ «5 protesters hear lèse majesté charges, 3 more receive police summons». Prachatai. 1. desember 2020. Besøkt 2. desember 2020. 
  10. ^ Streckfuss s. 191
  11. ^ Thailand, by the Supreme Court of Justice of. Judgment of the Supreme Court of Justice No. 6378/2556. 
  12. ^ Pavin Chachavalpongpun (28. august 2020). «Lèse-majesté’s new face hides old tricks» (på engelsk). New Mandala. Besøkt 28. august 2020. 
  13. ^ Pravit Rojanaphruk (2. desember 2020). «Opinion: The Tipping Point of the Lese Majeste Law». Khaosod English. Besøkt 2. desember 2020. 
  14. ^ «Thai activists stage crop top protest against lese majeste law» (på engelsk). Reuters. 20. desember 2020. Besøkt 20. desember 2020. 
  15. ^ «Keep an eye on the first witness examination of Section 110 case for "violating the Queen's liberty", five defendants in the case.» (på engelsk). Thai Lawyers for Human Rights. 15. november 2022. Besøkt 16. november 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]