Magnetisk reluktans
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Magnetisk reluktans, eller magnetiskt motstand, er motstanden i en magnetisk krets og den inverse verdien til kretsens permeans (den magnetiske ledningsevnen). Magnetisk reluktans kan sammenlignes med resistans i en elektrisk krets, men istedenfor å forbruke energien i form av varme, slik den blir i en elektrisk motstand, blir den lagret i et magnetisk felt. På samme måte som elektrisk strøm følger minste motstands (resistans) veg i en elektrisk krets, følger også magnetisk strøm den minste motstands (reluktans) veg.
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Den totale reluktansen er forholdet mellom magnetomotorisk spenning (magnetomotorisk kraft, MMF) i en passiv magnetisk krets og den magnetiske fluksen i samme krets.
der
- er reluktansen i amperevinding per weber (invers Henry, H-1)
- er den magnetomotoriske spenningen i amperevindinger
- Φ er den magnetiske fluksen i weber
En magnetisk fluks former alltid en lukket kurve, som beskrevet av Maxwells likninger, men kurvens veg avhenger av reluktansen i de omkringliggende materialene. Kurven konsentreres i banen med minst reluktans. Luft og vakuum har høy reluktans, mens lett magnetiserbare materialer som jern og stål har lav reluktans. Flukstettheten i materialer med lav reluktans induserer midlertidige poler og gir opphav til mekaniske krefter som flytter materialet mot regioner med høyere flukstetthet og er derfor alltid en tiltrekkende kraft.
Reluktansen i en uniform magnetisk krets kan defineres som
eller
der
- l er den magnetiske kretsens lengde i meter
- er permeabiliteten til vakuum, lik henry per meter
- er materialets relative magnetiske permeabilitet (relativt til vakuum)
- er materialets permeabilitet ()
- A er kretsens tverrsnittsareal i kvadratmeter
Reluktansens invers kalles permeans.
Permeansen måles i SI-enhet henry