Luftskipet «Norge»

«Norge»
Generell info
Skipstype	luftskip
Bygget	ved
Jomfrutur	1926
Tekniske data
Lengde	106 m
Toppfart	115 km/t
Ytelse	780 hk
Lasteevne	9 500 kg
	Luftskipet «Norge» på Commons
	a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Norge» var et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile. Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.

Spesifikasjon og konstruksjon

Første flyvning: 1926
Lengde: 106 m
Diameter: 26 m
Gass: Hydrogen
Gasskapasitet: 19 000 m³
Fart: 115 km/h
Lasteevne: 9 500 kg
Motorer: 3 Maybach med total ytelse på 780 hk

Polferden

Overflyvning til Svalbard

Utgangspunktet for selve polflyvningen var Ny-Ålesund på Spitsbergen. Da luftskipet skulle overføres fra Italia var det avhengig av fortøyningsmaster underveis. Det fantes få slike i Europa. De som var aktuelle var en i Pulham i England og en utenfor Leningrad. Det var nødvendig med flere mellomlandinger underveis og det ble bygget master på Ekeberg utenfor Oslo, i Vadsø og i Ny-Ålesund, hvor det også ble reist en midlertidig hangar. Mastene i Vadsø og Ny-Ålesund står fremdeles. Masten på Ekeberg ble revet under andre verdenskrig, men en liten minneplakett fra 1972 står på fundamentene hvor masten stod.

Fortøyningsmasten i Ny-Ålesund på Svalbard.
Fortøyningsmasten i Vadsø i Finnmark.
Foto: Per Harald Olsen

Over Nordpolen til Teller i Alaska

Luftskipet forlot Ny-Ålesund den 11. mai 1926. Polpunktet ble passert neste dag klokken 2.20. Motorene ble slått av, luftskipet gikk ned til 200 meters høyde og tre nasjonalflagg (norsk, italiensk og amerikansk) ble kastet mot isen.^[1] Om lag en tredjedel av ferden var da tilbakelagt. Etter 72 timers videre flyging ankom luftskipet Teller i Alaska. All gass ble sluppet ut, og luftskipet ble liggende over på siden.^[2]

Besetningen omfattet 16 mann: I alfabetisk rekkefølge

Alessandrini, Renato; rigger

Amundsen, Roald; ekspedisjonsleder

Arduino, Ettore

Caratti, Attilio

Cecioni, Natale

Ellsworth, Lincoln; navigatør

Gottwaldt, Birger: sjef for radiotjenesten

Horgen, Emil Andreas: luftskipsfører, siderorsoperatør

Malmgren, Finn: meteorolog

Nobile, Umberto; luftskipsfører

Omdal, Oskar: mekaniker

Pomella, Vincenzo: maskinist

Ramm, Fredrik; journalist

Riiser-Larsen, Hjalmar‚ luftskipsfører

Storm-Johnsen, Fridtjof: telegrafist

Wisting, Oscar: rormann

Samt: Titina, Nobiles hund

Minner etter «Norge»

Det finnes i dag få gjenstander etter luftskipet og polferden. Etter landingen i Teller, som nærmest var et havari, ble luftskipet demontert. Deler av skjelettet ble sendt til Italia og brukt til byggingen av Nobiles luftskip, «Italia» Enkelte klær o.l. finnes i Roald Amundsens hjem i Svartskog og luftskipets loggbok kan sees i Luftskipsmuseet på Spitsbergen i Longyearbyen. Dessuten står fortsatt luftskipets fortøyningsmaster, både i Ny-Ålesund og i Vadsø. Luftskipshangaren som ble bygget i Ny-Ålesund er revet, men grunnmuren står fortsatt. En av luftskipets drivstofftanker er utstilt ved National Air and Space Museum ved Dulles-flyplassen i Virginia.

Se også

Titina, film fra 2022.

Referanser

^ Bomann-Larsen 1998, s. 456.
^ «Luftskipet Norge over Nordpolen (1926)» (på norsk). Frammuseet. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 29. april 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 29. april 2013.

Litteratur

Umberto Nobile (1976). Med "Norge" over Nordpolen. Cappelen. ISBN 8202035287.
Tor Bomann-Larsen (1998). Roald Amundsen : En biografi. Cappelen. ISBN 8202176476.

Eksterne lenker

(en) Norge (airship) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Modell av luftskipet på Norsk Teknisk Museum
Spitsbergen Airship Museum (kun engelsk tekst)
(no) «Luftskipet «Norge»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[FOOTNOTEBomann-Larsen1998456-1] Bomann-Larsen 1998, s. 456.

[2] «Luftskipet Norge over Nordpolen (1926)» (på norsk). Frammuseet. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 29. april 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 29. april 2013.

[a]

[1]

[2]