Ljubomyr Huzar
| Ljubomyr Huzar | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. feb. 1933[1][2] Lviv[3] | ||
| Død | 31. mai 2017[4] (84 år) Knjazjytsji Kyiv[5] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1958–), katolsk prest, teolog, universitetslærer, munk, katolsk biskop (1977–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Fordham University Catholic University of America Pontificia università urbaniana | ||
| Nasjonalitet | Andre polske republikk USA Ukraina | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden 5. klasse av Jaroslav den vises orden 4. klasse av Jaroslav den vises orden 3. klasse av Jaroslav den vises orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ljubomyr Huzar (ukrainsk Любомир Гузар, født 26. februar 1933 i Lviv, død 31. mai 2017 i Kniazhychi) var studittmunk (M.S.U.), en av Den katolske kirkes kardinaler og storerkebiskop av Den ukrainske gresk-katolske kirke.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Da han ble født, het fødebyen Lwów og lå i Polen. På grunn av den sovjetiske okkupasjonen under annen verdenskrig og forfølgelsene av den ukrainsk-katolske kirken måtte han sammen med sine foreldre flykte fra landet til Østerrike i 1944 og videre til USA i 1949. Da Polen etter krigen ble «flyttet vestover», havnet Lviv i Ukraina.
Han studerte filosofi ved det ukrainske seminaret St. Basil's College i Stamford i Connecticut til 1954, deretter studerte han teologi ved Catholic University of America i Washington D.C. Han ble amerikansk statsborger.
Prest
[rediger | rediger kilde]Husar ble presteviet i 1958 i eparkiet Stamford i USA. Etter prestevielsen fortsatte han studiene, men virket samtidig som sjelesørger i USA. I 1973 gikk han i klosteret «Studion» (eller St. Theodor) i Grottaferrata like utenfor Roma hos studittene (Monachi e Regula Studitarum [Monaca Studiti Ucraini] – MSU), en av de tre tradisjonelle bysantinske munkeordenene ved siden av basilianerne og redemptoristene av bysantinsk ritus. Han ble valgt til superior i klosteret i 1974.
Biskop
[rediger | rediger kilde]I april 1977 ble han bispeviet av den daværende ukrainsk-katolske storerkebiskop av Lviv, den legendariske Josyp Slipyj. Ordinasjonen fant sted i Castelgandolfo ved Roma, uten pavelig godkjennelse, med den intensjon at han skulle bli Slipyjs koadjutor, men det var det den senere kardinal Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj som ble (1980).
I 1978 utnevnte kardinal Slipyj Huzar til arkimandritt for studittene i Europa og Amerika. I 1985 utnevnte storerkeepark Lubachivsky av Lviv, som hadde etterfulgt Slipyj ved hans død i 1984 og da fremdeles residerte i eksil i Roma, ham til sin generalvikar. Han vendte tilbake til Ukraina i 1994 og organiserte samme år et nytt studittkloster i eparkiet Ternopil i Ukraina. Han ble valgt av den ukrainske bispesynoden til eksark av Kiev-Vysjhorod i 1995.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 22. februar 1996 til hjelpebiskop i Lviv. Den 25. januar 2001 fulgte hans valg til storerkebiskop av Lviv. Allerede den påfølgende dag kunngjorde paven hans kardinalsutnevnelse.
Kardinal Huzar deltok fra 2003 i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[6][7]
Huzar flyttet i 2004 storekebispesetet fra Lviv til Kiev og tok tittelen storerkebiskopen av Kiev-Halytsj. Samtidig ble han metropolitt og erkeepark av Kiev. Den 10. februar 2011 la han aldersbetinget ned storerkebispetittelen.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda, O.S.B.M. (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski, O.S.B.M. (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki), O.S.B.M. (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška), O.S.B.M. (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu), O.S.B.M. (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky, O.S.B.M. (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) O.S.B.M. *1759
- Biskop Grigore Maior, O.S.B.M. (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
- Erkebiskop Andrij Aleksander Šeptycki (Sheptyskyi), O.S.B.M. (1865-1944) *1899
- Kardinal Josyf Slipyj, O.S.B.M. (1892-1984) *1939
- Kardinal Ljubomyr Huzar (1933-2017) *1977[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Lubomyr Husar, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id husar-lubomyr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den, day.kyiv.ua, besøkt 31. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2017955739, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register.
- ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register.
- ^ www.catholic-hierarchy.org bhusar.html, lest 17. november 2020