Lord Dunmores krig
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Sir_Joshua_Reynolds_-_John_Murray%2C_4th_Earl_of_Dunmore_-_Google_Art_Project.jpg/250px-Sir_Joshua_Reynolds_-_John_Murray%2C_4th_Earl_of_Dunmore_-_Google_Art_Project.jpg)
Lord Dunmores krig (eller bare Dunmores krig) var en krig fra 1773 til 1774 mellom Virginia og to indianerstammer; shawneene og mingoene.[1]
Konflikten kom som et resultat av økende vold mellom britiske nybyggere og indianere; britene hadde traktatfestet rett til å utforske områder sør for elven Ohio (dagens Virginia og Kentucky), mens indianerne hadde skrevet under en traktat som sikret dem retten til å jakte i samme områdene. Etter gjentakende indianerangrep på de britiske nybyggerne, ble det erklært krig anført av britenes guvernør i Virginia, Lord Dunmore, som samlet sammen en frivillig militærstyrke til å delta i stridighetene. Det ble kunngjort at man ønsket «å døyve de fiendtlige indianske krigerne», og krigen endte like etter Virginias seier i slaget ved Point Pleasant den 10. oktober 1774.
I kjølvannet av krigen mistet indianerne retten til å jakte i området, og anerkjente elven Ohio som grensen mellom indianerland og de britiske bosetningene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lord Dunmores War i britannica.com