Lokalbåt
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Lokalbåt er en båt i trafikk på kortere ruter. Lokalbåtene var bindeledd mellom kystruteskipenes anløpssteder og mindre havner langs kysten og inne i fjordene som ikke hadde anløp av kystruteskip. Trafikken med lokalbåter utviklet seg parallelt med utviklingen av kysttrafikken med dampbåter fra midten av 1800-tallet.
Langs norskekysten ble dampskip og motorskip av mindre størrelse tatt i bruk i den siste halvdelen av 1800-tallet som passasjer- og godstransport langs de lokale ruter i bygdene, kalt «lokalbåter». De fleste lokalbåtene i Norge er oppdelte i flere typer etter dekksarrangementet som slettdekkere og halvdekkere samt stormdekkere i Nord-Norge.
Det lave fribordet på slettdekkeren gjorde ikke denne båttypen egnet for de meste værutsatte farvann, og et nytt dekksarrangement var nødvendig for rutefart på disse farvannene. Lasten måtte flyttes ned fra hoveddekket, og det ble vanlig for både slettdekkeren og halvdekkeren å ha et mindre forbygg, en bakk med avrundede sider på et dekk kalt «hvalrygg». Forbygget i full dekkshøyde over hoveddekket gav høyere fribord.
Et lettdekk kalt shelter, stormdekk eller promenadedekk ble reist til full dekkshøyde også akterut. Hoveddekket hadde blitt lukket av bakken forut og shelterdekket som sluttet i dekkshuset med skorsteinen og bruen. Dette dekksarrangementet har også vært omtalt som «partiell stormdekker» med bare en lukeåpning foran dekkshuset som gav navn til denne båttypen, «brønnen».
Brønnen ledet ned til det forreste lasterommet under hoveddekket, dette ledet til båttypens popularitet på Vestlandet fordi det var meget lettvint å ekspedere ved mindre kaier og til og fra småbåter. Fra lasterommet akterut var lasten ført inn og ut gjennom en sjakt kalt «trunk» opp til shelterdekket.
Men brønnen var en risikofaktor om en sjø skulle slå inn her, for maskinrommet midtskips lå mot det forreste lasterommet. I desember 1951 forulykket lokalbåten DS «Sandeid» i uvær på Boknafjorden nord for Stavanger. En stor sjø veltet inn i brønnen og tvang seg ned i skipet som fikk slagside. Lokalbåten sank med tap av åtte menneskeliv.
Behovet for denne typen brønnbåter ble mindre etter hvert som bryggene ble utbygget langs kysten, og det ikke lengre blir brukt lossingsbåter mellom lokalbåten og lastestedene. De største brønnbåtene inkluderte den bevarte DS «Stord» bygd i 1913 ble som et konsekvens ombygd til stormdekkere ved å få et lokk (luke) på brønnen.