Hopp til innhold

Litterære virkemidler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Litterært virkemiddel»)

Litterære virkemidler brukes av stilistiske eller innholdsmessige årsaker.

Liste over ulike virkemidler

[rediger | rediger kilde]
  • Allusjon – henvisning til en kjent tekst.
  • Besjeling – At man gir konkrete ting menneskelige egenskaper (konkrete ting er ofte naturen, dyr eller planter) Eks: Klokken går.
  • Bokstavrim – At to/flere ord som kommer etter eller i nærheten av hverandre i en tekst starter med samme bokstav, eksempelvis «Store svaner svømte bortover på sjøen», eller «han så henne smile.»
  • Budskap – Det en avsender (personene som skriver teksten) formidler eller sender til en mottaker (personene som leser teksten).
  • Bildebruk – At man bruker bilder istedenfor konkrete beskrivelser.
  • Bruk av sanser – At man forteller ved hjelp av lukt, hørsel, følelse og syn.
  • Frampek – Man gir et hint i begynnelsen av fortellingen om at noe bestemt kommer til å skje.
  • Gjentakelse – Man kan gjenta ord, fraser, ytringer eller formuleringer for å understreke det som er viktig i en tekst.[1]
  • Ironi – Man sier det motsatte av det som menes.
  • In medias res – At teksten starter midt i en handling.
  • Linjedeling – Et virkemiddel som er mye brukt i nyere lyrikk. Linjedelingen kan framheve noe og snu tanken vår i en ny retning.
  • Klisjé – Metaforer eller sammenligninger som man hører om og om igjen.
  • Kontraster – At noe står i kontrast til hverandre, eksempelvis «hun følte seg våt og tørr på samme tid.».
  • Metaforer – At noe/noen får egenskapen til noe annet, eksempelvis: han var en pil (det samme som sammenligning bare uten som, han løp som en pil).
  • Motiv – Det teksten handler om ytterst, altså det den faktisk får deg til å se. For eksempel, har teksten en sol som en metafor, så er motivet solen. Ytterst handler det om en sol.
  • Ordvalg – Variasjon av ord som brukes.
  • OverdrivelserHyperbol
  • Personifikasjon – Abstrakte begrep blir utstyrt med menneskelige egenskaper.
  • Rim og rytme – At man har enderim i setningene som brukes.
  • Sammenligning – Man sammenligner noe med noe annet, eksempelvis «Hun luktet som en rose» eller «hennes øyne skinte som diamanter».
  • Setningsbygning – Hvordan setningene dine er bygget opp (tegnsetting, om setningen gir mening, setningsledd).
  • Skildring – At man beskriver noe med mange detaljer.
  • Synsvinkel – Hvem som formidler handlingen til leseren.
  • Tema – Det stoffet eller det emneområdet forfatteren bruker når hen skriver.
  • UnderdrivelserLitotes
  • Vers – Avsnitt i sang eller dikt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Gjentakelse». www.norsksidene.no. Besøkt 30. august 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]