Lewisit

Lewisit
	Systematisk navn
	2-chloroethenyldichloroarsine
	Identifikatorer
CAS-nummer	541-25-3
SMILES	Cl[As](Cl)\C=C\Cl
	Kjemiske egenskaper
Formel	C2H2AsCl3
Molar masse	207.32 g/mol
Tetthet	1890 kg/m3
Smeltepunkt	−18 °C
Kokepunkt	190 °C
Damptrykk	0,35 mmHg (47 Pa)
	Farer
Hovedfarer	Svært giftig i gassform
NFPA-H	4
NFPA-F	1
NFPA-R	1

Lewisit, diklor-2-klorvinylarsin, er en gift i gassform som brukes i kjemisk krigføring. Stoffet opptrer som en lysegul væske.

Lewisit er også betegnelsen på et mineral med formelen (CaSb3+)2(Sb5+Ti4+Fe3+)2O6(OH).

Verdens største lager av lewisit i dag er på 6000 tonn og finnes i byen Kambarka i republikken Udmurtien i Russland. Etter den andre verdenskrig er det beregnet at de allierte har dumpet rundt 300 000 tonn lewisit i havet.

Navnet kommer fra den amerikanske kjemikeren og soldaten W. Lee Lewis (1878–1943). I 1918 fant han forskningsoppgaven til Julius Arthur Nieuwland ved Maloney Hall, et kjemisk laboratorium ved The Catholic University of America i Washington D.C. hvor Nieuwland beskrev syntesen ved å la arsenikktriklorid reagere med acetylen i nærvær av en aluminiumkloridkatalysator.^[1]

Det ble utviklet som et hemmelig våpen ved Nilo Park i Ohio. Det ble ikke brukt under første verdenskrig, men ble eksperimentert med på 1920-tallet som «Dødens dugg».^[2]

Lewisit virker hud- og vevskadende og er på grunn av sitt arsenikkinnhold, allmengiftig. Som motgift brukes dimercaprol («British Anti Lewisite» BAL).

Referanser

^ Vilensky, Joel A. (2005). Dew of Death The story of Lewisite, America's World War I Weapon of Mass Destruction. Indiana University Press. s. 4. ISBN 0253346126. Besøkt 15. juni 2012.
^ Domingo Tabangcura, Jr. & G. Patrick Daubert, MD.: British anti-Lewisite Development Molecule of the Month, University of Bristol School of Chemistry

Se også

Kjemisk krigføring

[Vilensky4-1] Vilensky, Joel A. (2005). Dew of Death The story of Lewisite, America's World War I Weapon of Mass Destruction. Indiana University Press. s. 4. ISBN 0253346126. Besøkt 15. juni 2012.

[2] Domingo Tabangcura, Jr. & G. Patrick Daubert, MD.: British anti-Lewisite Development Molecule of the Month, University of Bristol School of Chemistry

[1]

[2]