Hopp til innhold

Snøtrane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Leucogeranus leucogeranus»)
Snøtrane
Snøtrane, Leucogeranus leucogeranus
Nomenklatur
Leucogeranus leucogeranus
(Pallas, 1773)
Synonymi
Grus leucogeranus,
Bugeranus leucogeranus,
Sarcogeranus leucogeranus
Populærnavn
snøtrane[1][2]
(sibirtrane)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenTranefugler
FamilieTraner
UnderfamilieEgentlige traner
SlektLeucogeranus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Fremmedartslista:[4]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk, utelukkende våtmark
Utbredelse: Russland (endemisk)

Snøtrane (Leucogeranus leucogeranus) er en meget stor trekkfugl i tranefamilien (Gruidae) og regnes til underfamilien egentlige traner (Gruinae). Arten, som kun hekker i arktisk Sibir, er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse. Den er spesielt utsatt for negative påvirkninger som følge av byggingen av De tre kløfters demningen i Kina. Arten står dessuten på CITES liste I (de mest truede artene).[3]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Snøtrane i fangenskap

Snøtrane ble lenge regnet som basal i slekten Grus (tidvis også til slekten Bugeranus), basert på morfologiske og atferdsmessige likheter, men molekylære studier beviser at det er distinkte forskjeller mellom snøtranen og andre traner, så del Hoyo et al. (2014) omplasserte den som en monotypisk art i sin egen slekt. Denne plasserer del Hoyo basalt blant egentlige traner (Gruinae).[5][6]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Snøtraner er meget store fugler, som typisk blir omkring 140 cm høye og gjerne veier omkring 4 900–8 620 g. Vingespennet utgjør cirka 210–230 cm. Hanner er blir noe større enn hunner.[6]

Snøtrana skiller seg fra alle andre hvite traner, gjennom å ha absolutt helhvit fjærdrakt og mørk rød ansiktsmaske, som går fra nebbet om til bakkant av øynene. Øynene har gul iris. Ungfugler har befjæret maske, mens nakken og kroppen er blekgul eller kanelfarget.[6]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[6] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2]

Treliste

Utbredlse og habitat

[rediger | rediger kilde]

Arten hekker lengst nord i det arktiske Sibir (langt nord i Det vestsibirske lavlandet og Sakha). Den overvintrer i sørenden av Kaspihavet (Iran), ved Keoladeo i Bharatpur i India (men arten er ikke observert der siden 2002[3]), og ved to ulike destinasjoner langs Yangtze i det østlige Kina.[6]

Snøtrane, som typisk er utbredt på tundra og i overgangssonen mellom tundra og taiga, er den mest akvatiske av alle traneartene. Arten velger utelukkende åpne habitat, med tilnærmet uendelig fri sikt i alle retninger, på våtmark, både når fuglene hekker, eter og hviler. Under vår- og høsttrekket hviler og sover også fuglene utelukkende i isolerte våtmarksområder.[6]

Snøtraner er ekte trekkfugler og hekker om våren. Leggingen varierer imidlertid med forholdene, men er mest vanlig fra slutten mai til midten av juni, ofte med en topp første uken i juni. Redene utgjør en haug av gress og starr, og har typisk en diameter på 50–80 cm, som oftest anlagt 12–15 cm over vannspeilet og omgitt av 25–60 cm dypt vann. Hunnen legger normalt to egg. Inkubasjonen tar cirka 29 dager. Kyllingene har gulaktig til nøttebrun dun når de klekkes og blir flygedyktige etter cirka 70–75 dager. Det er stor dødelighet blant kyllingene, som ofte hakker hverandre i hjel i konkurransen om maten (spesielt da mattilgangen er begrenset). Derfor er det vanlig at kun en av dem overlever. Ungfugler blir trolig forplantningsdyktige fra de er omkring tre år, men akkurat dette er fortsatt litt usikkert.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023. 
  2. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10
  3. ^ a b c BirdLife International (2018). «Leucogeranus leucogeranus». The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22692053A134180990. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22692053A134180990.en. 
  4. ^ Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for snøtrane Leucogeranus leucogeranus som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023. 
  5. ^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  6. ^ a b c d e f g Archibald, G.W., Meine, C.D. & Sharpe, C.J. (2016). [Siberian Crane (Leucogeranus leucogeranus)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-10

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]