Leopoldo Ruiz y Flóres
Leopoldo Ruiz y Flóres | |||
---|---|---|---|
Født | 13. nov. 1865[1] | ||
Død | 12. des. 1941[1] (76 år) | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1888–), katolsk biskop (1900–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Mexico |
Leopoldo Ruiz y Flóres (født 13. november 1865 i Amealco i Querétaro i Mexico; død 12. desember 1941 i Morelia i Michoacán) var en katolsk prelat. Han var en av de meksikanske biskopene som fikk i oppdrag å undertegne avtalene som avsluttet den væpnede konflikten Guerra Cristera i Mexico (1926-1929).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]I en alder av 11 år begynte Ruiz y Flóres på et josefinerkolleg i Mexico City. Han ble i 1881 sendt til Roma til Pontificio Colegio Pío Latino Americano for å studere teologi ved Det pavelige gregorianske universitet. Han fikk tre doktorgrader, en i filosofi, en annen i teologi og den tredje i kanonisk rett.
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter å ha blitt ordinert til prest i Roma i 1888, vendte han tilbake til Mexico rundt 1889.
I 1892 ble han utnevnt til professor i filosofi ved seminaret i Mexico City og pastor i en kirke i Tacubaya.
Biskop av León
[rediger | rediger kilde]Den 12. november 1900 ble han utnevnt til biskop av bispedømmet León. Han ble ordinert til biskop den 27. desember samme år av erkebiskopen av Mexico, Próspero María Alarcón y Sánchez de la Barquera. Medkonsekratorer var Santiago de los Santos Garza Zambrano, erkebiskop av Linares o Nueva León, og Francisco Plancarte y Navarrette, biskop av Cuernavaca.
Erkebiskop av Linares
[rediger | rediger kilde]I 1907 ble han utnevnt til erkebiskop av Linares (Monterrey).
Erkebiskop av Michoacán
[rediger | rediger kilde]og i 1911 ble han overført til erkebispedømmet Michoacán.
I 1914 ble han tvunget i eksil grunnet landets religiøse konflikter, og bodde en tid i Chicago i USA.
Apostolisk delegat
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til apostolisk delegat til Mexico den 10. oktober 1929 av pave Pius XI.[2][3] Cristerokrigen, et opprør mot regjeringens undertrykkelse av den katolske kirke, tok slutt, men år med konflikt om løsningen fulgte. I sin nye rolle ledet Ruiz de meksikanske biskopene på linje med pave Pius, som motsatte seg opprøret, men slet med regjeringens vedvarende anti-klerikalisme.[4] Ruiz representerte kirken i vanskelige forhandlinger med regjeringen mens han kjempet mot instruksjoner og uttalelser fra Roma.
Situasjonen forverret seg da pave Pius ursendte en encyklika, Acerba animi, den 29. september 1932, som fordømte regjeringen for å ha avvist tidligere avtaler. Ruiz hadde alltid vært en moderat i tone og holdning, men som Vatikanets representant ble han målskive for regjeringens reaksjon. Den 3. oktober 1932 stemte Deputertkammeret ham til landsforvisning nok en gang. Han baserte seg i nærheten, nemlig i San Antonio i Texas. Under press fra Roma trakk han seg som apostolisk delegat og returnerte deretter til Mexico i 1938.[5] Datoen for hans fratreden er uklar, og kan ha vært i 1937, men den hadde muliggjort hans hjemvenden til fedrelandet. Han var ikke lenger å betrakte som en slags representant for Den hellige Stol.[3]
I 1938 kunne han feire sitt 50-års prestevielsesjubileum i sitt erkebispedømme, som hadde gått det nye navnet Morelias erkebispedømme i 1924.
Han var fortsatt erkebiskop av Morelia da han døde den 12. desember 1941 i en alder av 76 år.[6]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Biskop Jose Maria Ignacio Montes de Oca y Obregón (1840-1921) *1871
- Biskop Próspero María Alarcón y Sánchez de la Barquera (1827-1908) *1892
- Erkebiskop Leopoldo Ruiz y Flores (1865-1941) *1900[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Referencias
[rediger | rediger kilde]- Alberto María Carreño_ El Arzobispo de México Exmo. Sr. Dr. Don Pascual Díaz y el conflicto religioso, México, Victoria, s. 98.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17078225d[Hentet fra Wikidata]
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXI. 1929. s. 645. Besøkt 20. mai 2020. «Delegato Apostolico nel Messico»
- ^ a b De Marchi, Giuseppe (1957). Le nunziature apostoliche dal 1800 al 1956 (på italiensk). Ed. di Storia e Letteratura. s. 173.
- ^ Joes, Anthony James (2006). Resisting Rebellion: The History and Politics of Counterinsurgency. University Press of Kentucky. s. 76–7. ISBN 978-0-8131-9170-6. Besøkt 20. mai 2020.
- ^ Andes, Stephen J.C. (2014). The Vatican and Catholic Activism in Mexico and Chile: The Politics of Transnational Catholicism, 1920-1940. Oxford University Press. s. 99, 150ff. ISBN 978-0-19-100216-8. Besøkt 20. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXIII. 1941. s. 526. Besøkt 19. mai 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org ruiz, lest 5. januar 2025