Hopp til innhold

Gondors elver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lebennins fem elver»)

Gondors elver er en oversikt over noen av elvene i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er det flere elver som ofte omtales gruppevis; Ossiriands syv elver[1][2] og Lebennins fem elver[3]. Alle disse elvene ligger i kongeriket Gondor.

Ossiriands syv elver

[rediger | rediger kilde]
  • Anduin
  • Celos, med utspring i Kvitklettene, og et tilløp til Sirith
  • Sirith[5], som møtte Anduin ved Pelargir
  • Sernui (også stavet Serni)[5], som begynte i Lebennins lavland og rant ut i Belfalasbukten nord for Ethir Anduin ved byen Linhir
  • Gilrain, som startet som to navnløse småelver fra Kvitklettene, og rant sørover og møtte Sernui ved Linhir

Elva Poros

[rediger | rediger kilde]

I den senere delen av det tredje tidevervet var elva Poros i praksis Gondors grense i sør, men Poros ble ikke regnet med blant de syv eller de fem elvene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tolkien, J.R.R. (2005). Silmarillion. [Oslo]: Tiden. s. 120–121. ISBN 8205345597. «Gelion var en stor elv [---] og innen den fant havet var den blitt blitt to ganger så lang som Sirion [---] det fjerne og grønne Ossiriand, De Syv Elvers Land.» 
  2. ^ Tolkien, J.R.R. (1981). «4. Treskjegg». To tårn. Oslo: Tiden. s. 77. ISBN 8210020536. «Jeg streifet hver sommer blant almene i Ossiriand. Akk! For lyset, musikken om sommeren ved de strømmer sju gjennom Ossir!» 
  3. ^ Tolkien, J.R.R. (1975). «1. Minas Tirith». Krigen om ringen. [Oslo]: Tiden. s. 19. ISBN 8210010964. «[---] i det fagre Lebennin med de fem rivende elvene.» 
  4. ^ a b c d e Tolkien, J.R.R. (1975). Krigen om ringen. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210010964. 
  5. ^ a b c d e Tolkien, J.R.R. (1997). «Register». Ufullendte fortellinger : om Númenor og Midgard. [Oslo]: Tiden. s. 483. ISBN 8210040960. «Lefnui. Elv som rant ned til havet fra vestenden av Ered Nimrais. (Navnet betyr "den femte", d.v.s. etter Erui, Sirith, Serni og Morthond, de av elvene i Gondor som rant ut i Anduin eller Belfalasbukten.)» 
Autoritetsdata