Hopp til innhold

Hertugdømmet Lauenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lauenburg»)
Hertugdømmet Lauenburg

Hertugdømmet Lauenburgs våpen

Kart som viser Hertugdømmet Lauenburgs beliggenhet i Tyskland

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatSchleswig-Holsteins flagg Schleswig-Holstein
RegionSchleswig-Holstein, Provinsen Schleswig-Holstein
StatusLandkreis
Grunnlagt1876
HovedstadRatzeburg
Areal1 263 km²
Befolkning190 703 (31. desember 2014[1])
Bef.tetthet150,99 innb./km²
Høyde o.h.35 meter
Inndeling8 amter, 132 byer/kommuner
InternettsideOffisielt nettsted (de)
Administrasjon
AdministrasjonssenterRatzeburg
KretsadministrasjonBarlachstraße 2
23909 Ratzeburg
Kart
Hertugdømmet Lauenburg
53°35′00″N 10°40′00″Ø

Hertugdømmet Lauenburg (Herzogtum Lauenburg eller dansk: Lauenborg) er et distrikt (Landkreis) i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Den grenser (fra vest og med klokken) til distriktet Stormarn, byen Lübeck, delstaten Mecklenburg-Vorpommern, delstaten Niedersachsen og bystaten Hamburg. Hovedstaden er Ratzeburg.

Lauenburgs våpen er et hvitt, venstrevendt hestehode på rød bunn omgitt av en sjakkbrettaktig svart-hvit bord.

Kretsen kaller seg Hertugdømmet Lauenburg fordi den kan spores tilbake det middelalderske hertugdømmet Lauenburg, som var en av restene etter det opprinnelige hertugdømmet Sachsen. I 1260 ble hertugdømmet Sachsen delt i de to statene Sachsen-Wittenberg og Sachsen-Lauenburg. Sachsen-Lauenburg ble snart kjent bare som Lauenburg. Mens territoriet til Sachsen-Wittenberg endret seg mye gjennom århundrene, bestod hertugdømmet Lauenburg nesten uendret helt til det mistet sin uavhengighet i 1689.

I 1689 gikk Lauenburg i arv til fyrstene av Braunschweig-Lüneburg (Huset Hannover). De hersket over store deler av det området som i dag utgjør delstaten Niedersachsen, og i 1714 arvet Georg Ludwig, kurfyrste av Braunschweig-Lüneburg, som altså også var hertug av Lauenburg, den britiske tronen.

I 1815 kom Lauenburg under den danske kongen. Ved freden i Kiel i 1814 hadde Danmark fått Vorpommern av Sverige, som erstatning for tapet av Norge. Men den danske kongen overdro Vorpommern til Preussen og fikk i stedet Lauenburg av stormaktene på Wiener-kongressen. Kongen ville heller ha Lauenburg fordi dette hertugdømmet grenset opp mot Holstein, som allerede var i personalunion med Danmark. Men som i Holstein hersket kongen av Danmark i Lauenburg som tysk hertug, ikke som konge av Danmark. Som andre suverene stater hadde Lauenburg fra middelalderen og utover 1800-tallet en betydelig grad av selvstyre. Det var dominert av den lokale adelen, som var organisert i det såkalte ridderskapet. Hertugdømmet ble forvaltet av det danske regjeringskontoret; det Slesvig-Holsten-Lauenborgske Kancelli i København fram til 1849. Etter det ble hertugdømmet administrert av ministeriet for Lauenburg.

Otto von Bismarck

I 1864, etter den tysk-danske krigen, ble Lauenburg prøyssisk, og i 1876 ble hertugdømmet en landkrets i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. Lauenburg fikk en prominent beboer da rikskansler Otto von Bismarck slo seg ned på et gods i Lauenburg, etter at han hadde fått skogen Sachsenwald i Lauenburg som gave fra nasjonen i 1871, som takk for hans innsats under Tysklands samling. I 1890 ble han også utnevnt til hertug av Lauenburg.

I 1937 ble byen Ratzeburg, som hadde vært en del av Mecklenburg, innlemmet i Lauenburg.

Lauenburg har en rekke historisk viktige byer, som Lauenburg, Mölln, og Ratzeburg. Deres betydning skyldes den gamle saltveien (Alte Salzstraße), en av de viktigste middelalderske handelsrutene. Salt fra saltgruvene i Lüneburg sør for Elben ble fraktet nordover til Lübeck. Salttransporten førte også til at Europas eldste kunstige vannvei, Stecknitzkanalen, ble anlagt i 1398. I 1990 ble den erstattet av Elbe-Lübeck-kanalen.

Landskapet preges av mange innsjøer, som til sammen utgjør en naturpark. Den største innsjøen er Ratzeburger-sjøen med et areal på 16 km².

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Lauenburg er delt i 139 kommuner (Gemeinde). Flertallet av kommunene er underordna ett av 8 amt, mens de seks folkerikeste er såkalt amtsfrie og står direkte under distriktet.

Amtsfrie kommuner og byer
(Innbyggertall pr. 31. desember 2014)

Amt med tilhørende kommuner (* = forvaltningssted)

  1. Behlendorf (398)
  2. Berkenthin* (2037)
  3. Bliestorf (641)
  4. Düchelsdorf (164)
  5. Göldenitz (237)
  6. Kastorf (1159)
  7. Klempau (611)
  8. Krummesse (1771)
  9. Niendorf bei Berkenthin (203)
  10. Rondeshagen (830)
  11. Sierksrade (381)
  1. Alt Mölln (890)
  2. Bälau (228)
  3. Borstorf (269)
  4. Breitenfelde (1904)
  5. Grambek (427)
  6. Hornbek (185)
  7. Lehmrade (486)
  8. Niendorf a. d. St. (641)
  9. Schretstaken (511)
  10. Talkau (513)
  11. Woltersdorf (302)
  1. Besenthal (84)
  2. Bröthen (276)
  3. Büchen* (5698)
  4. Fitzen (349)
  5. Göttin (56)
  6. Gudow (1633)
  7. Güster (1250)
  8. Klein Pampau (641)
  9. Langenlehsten (151)
  10. Müssen (1038)
  11. Roseburg (520)
  12. Schulendorf (452)
  13. Siebeneichen (258)
  14. Tramm (355)
  15. Witzeeze (871)
  1. Aumühle (3178)
  2. Börnsen (4439)
  3. Dassendorf* (3178)
  4. Escheburg (3345)
  5. Hamwarde (839)
  6. Hohenhorn (523)
  7. Kröppelshagen-Fahrendorf (1259)
  8. Wiershop (180)
  9. Wohltorf (2411)
  10. Worth (170)
  11. Sachsenwald (Forstgutsbezirk), gemeindefreies Gebiet
  1. Albsfelde (76)
  2. Bäk (880)
  3. Brunsmark (150)
  4. Buchholz (239)
  5. Einhaus (376)
  6. Fredeburg (45)
  7. Giesensdorf (136)
  8. Groß Disnack (85)
  9. Groß Grönau (3648)
  10. Groß Sarau (949)
  11. Harmsdorf (309)
  12. Hollenbek (423)
  13. Horst (211)
  14. Kittlitz (239)
  15. Klein Zecher (251)
  16. Kulpin (216)
  17. Mechow (115)
  18. Mustin (756)
  19. Pogeez (394)
  20. Römnitz (59)
  21. Salem (588)
  22. Schmilau (551)
  23. Seedorf (522)
  24. Sterley (903)
  25. Ziethen (1005)
  1. Basedow (657)
  2. Buchhorst (166)
  3. Dalldorf (367)
  4. Juliusburg (167)
  5. Krukow (150)
  6. Krüzen (353)
  7. Lanze (294)
  8. Lütau (708)
  9. Schnakenbek (846)
  10. Wangelau (218)
  1. Duvensee (543)
  2. Grinau (315)
  3. Groß Boden (199)
  4. Groß Schenkenberg (542)
  5. Klinkrade (608)
  6. Koberg (763)
  7. Kühsen (365)
  8. Labenz (839)
  9. Lankau (466)
  10. Linau (1203)
  11. Lüchow (279)
  12. Nusse (1045)
  13. Panten (612)
  14. Poggensee (354)
  15. Ritzerau (284)
  16. Sandesneben* (1805)
  17. Schiphorst (617)
  18. Schönberg (1371)
  19. Schürensöhlen (162)
  20. Siebenbäumen (621)
  21. Sirksfelde (326)
  22. Steinhorst (566)
  23. Stubben (372)
  24. Walksfelde (210)
  25. Wentorf (Amt Sandesneben) (707)
  1. Basthorst (414)
  2. Brunstorf (632)
  3. Dahmker (161)
  4. Elmenhorst (842)
  5. Fuhlenhagen (348)
  6. Grabau (321)
  7. Groß Pampau (151)
  8. Grove (254)
  9. Gülzow (1249)
  10. Hamfelde (464)
  11. Havekost (182)
  12. Kankelau (205)
  13. Kasseburg (590)
  14. Kollow (577)
  15. Köthel (268)
  16. Kuddewörde (1364)
  17. Möhnsen (538)
  18. Mühlenrade (174)
  19. Sahms (378)

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]