Langfjordelva (Gamvik)
| Langfjordelva | |||
|---|---|---|---|
| Lákkojohka | |||
_Gamvik_1290362.jpg) Langfjordelva ved Nordhøgda, rundt 10 kilometer fra munningen. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Gamvik, Lebesby, Tana | ||
| Lengde hovedløp | 26,08 km[1] | ||
| Lengde totalt | 44,03 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 342,59 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 8,14 m³/s[2] | ||
| Start | Samløp Storelva og Eaštorjohka | ||
| – Høyde | 190 moh. | ||
| – Koord. | 70°27′51″N 27°24′11″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Ved Divgoaivi på Ifjordfjellet | ||
| – Høyde | 435 moh. | ||
| – Koord. | 70°22′24″N 27°26′28″Ø | ||
| – Vannstreng | Storelva-Langfjordelva | ||
| Munning | Langfjorden ved Laggo | ||
| – Koord. | 70°37′18″N 27°38′22″Ø | ||
| Sideelver | Nikolaselva, Gikšjohka | ||
 Langfjordelva 70°37′18″N 27°38′22″Ø | |||
Langfjordelva (nordsamisk: Lákkojohka, tidligere også Laggujåkka)[3] er ei elv i Gamvik, Lebesby og Tana kommune i Finnmark. Den har utspring på Ifjordfjellet og renner nordover gjennom Langfjorddalen til munningen innerst i Langfjorden, en arm av Tanafjorden.
Elvas løp
[rediger | rediger kilde]Elvas fjerneste kilder ligger på det flate og vannrike Ifjordfjellet, på nordhellingen av fjellet Divgoaivi i Tana kommune, hvor Storelva har sitt utspring. Ved skoggrensa øverst i Langfjorddalen, rundt 20 kilometer sør-sørvest for Laggo, løper Storelva sammen med Eaštorjohka, og herfra kalles den Langfjordelva. I den frodige hoveddalen renner Langfjordelva i lange, rolige partier og mottar en rekke mindre sideelver. Ved Svineryggen, øst for Bekkarfjord, bøyer elva av mot nordøst og fortsetter til den munner ut i Langfjorden ved Laggo.
Nord for Ifjordfjellet har dalen en markert U-form, og elvesletter dekker store deler av den brede dalbunnen. I nedre del av dalen har flere av sideelvene avsatt materiale som elvevifter. Ved fjære sjø er Langfjordbotn nesten isolert fra resten av Langfjorden på grunn av de store løsmasseavsetningene ved Mattisneset. På de nederste par kilometrene før munningen er det aktive erosjons- og sedimentasjonsprosesser i elva.[4]
Tekniske inngrep og bruk
[rediger | rediger kilde]Med unntak av noen få fastboende i Laggo er nedbørfeltet uten bosetning. Langfjorddalen er uten større inngrep, bortsett fra ei hengebru over elva for fotturister øst for Svineryggen, og ei lita kraftledning som følger dalen fra Svineryggen ned til fjorden. Fylkesvei 98 krysser nedbørfeltet fra vest til øst over Ifjordfjellet, og parallelt med veien går lange reingjerder. Landskapet på Ifjordfjellet er preget av kraftig reinbeiting.[4]
Fiske og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Langfjordelva er en god lakseelv, og er mye brukt både til fiske og andre former for friluftsliv.
Vern
[rediger | rediger kilde]Langfjordvassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag i 1980.[4] En stor del av det sentrale dalføret er vernet som Langfjorddalen/Laggu naturreservat, som ble opprettet for å bevare et tilnærmet urørt løvskogområde.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. juli 2021
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. juli 2021
- ^ a b c «233/1 Langfjordelva (Lákkojohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ (no) Langfjorddalen/Laggu naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase