Kyst
Kyst eller kystlinje er den delen av (fast)land som grenser mot hav. Kysten og omkringliggende områder på begge sider av kystlinjen er viktige deler av lokale økosystem, da blandingen av fersk- og saltvann har mange næringsstoffer for livet i havet og på land. Strender og svaberg gir også grunnlag for mange forskjellige planter og smådyr som er viktige for næringskjeden.
Forskjellige typer av kyster
[rediger | rediger kilde]Sonen der land møter hav er kjent som kyst. En strand er et område med akkumulert sand eller singel på kysten.[1] Et nes er et land som stikker ut i havet og en større odde er kjent som en kapp. Innrykk av en kystlinje, spesielt mellom to nes, er en vik, en liten bukt med et smalt innløp er en våg eller kil og en stor bukt kan bli referert til som en gulf.[2]
Kystlinjer påvirkes av flere faktorer som styrken til bølgene som bryter inn, hvor bratt kontinentalmargin er, sammensetningen og hardheten til kystbergarten, helningen til offshoreskråningen og endringene i landnivået på grunn av landheving eller senkning. Normalt ruller bølger mot kysten med en hastighet på seks til åtte per minutt, og disse er kjent som konstruktive bølger da de har en tendens til å flytte materiale oppover stranden og har liten eroderende effekt. Stormbølger ankommer land i rask rekkefølge og er kjent som destruktive bølger fordi bølgeskummet beveger strandmateriale ut mot havet. Denne påvirkning gjør at sand og singel på stranden blir kvernet sammen og slipt. Ved høyvann har kraften til en stormbølge som slår mot foten av en klippe en knusende effekt ettersom luft i sprekker og huller komprimeres og deretter utvides raskt når trykket opphøres. Samtidig virker sand og småstein eroderende når de kastes mot klippene. Dette har en tendens til å undergrave klippen, og vanlige forvitringsprosesser som frostpåvirkning følger, og forårsaker ytterligere ødeleggelse. Gradvis utvikles en bølgeskåret plattform ved foten av klippen, og dette har en beskyttende effekt og reduserer ytterligere bølgeerosjon.[1]
Skjærgård er kystområde med øyer, holmer og skjær langsetter fastlandets kyst, kalt skjærgårdskyst. I skjærgården bryter bølgene fra storhavet og skjermer kysten og eventuelle fjorder innenfor mot vær og vind.[3][4] Arkipel er et annet ord for samling av øyer. De fleste slike øysamlinger er dannet av fortidens vulkanutbrudd, men også på grunn av erosjon, sedimentære avsetninger, økt havnivå eller andre geologiske prosesser.[5]
Materiale som rives løst fra kysten havner til slutt i havet. Her er den utsatt for slitasje ettersom strømmer som flyter parallelt med kysten skurer ut kanaler og transporterer sand og småstein bort fra opprinnelsesstedet. Sediment fraktet til havet av elver legger seg på havbunnen og forårsaker at det dannes deltaer i elvemunninger. Alle disse materialene beveger seg frem og tilbake under påvirkning av bølger, tidevann og strømmer.[1] Mudring fjerner materiale og utdyper kanaler, men kan ha uventede effekter andre steder på kysten. Myndigheter anstrenger seg for å forhindre oversvømmelse av landet ved å bygge bølgebrytere, sjøvegger, diker og skjær og andre installasjoner som forsvar. For eksempel er Themsen Barrier konstruert for å beskytte London mot stormflo,[6] mens kollapsen av dikene rundt New Orleans under orkanen Katrina skapte en humanitær krise i USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Monkhouse, F. J. Principles of Physical Geography. Hodder & Stoughton. ISBN 978-0-340-04944-0.
- ^ Whittow, John B. The Penguin Dictionary of Physical Geography. Penguin Books. ISBN 978-0-14-051094-2.
- ^ Båsland, Harald og Hovland, Bjarne (1999). Geografisk leksikon – For barn og ungdom. Universitetsforl. s. 19. ISBN 8200450694.
- ^ (no) «Skjærgård» i Store norske leksikon (2019)
- ^ «What is an archipelago?». National Oceanic and Atmospheric Administration. 16. juni 2024. Besøkt 25. august 2024.
- ^ «Thames Barrier engineer says second defence needed». BBC News. 5. januar 2013. Besøkt 19. august 2024.